Robert Eriksson (FrP) [13:41:12]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Det vises til brev fra undertegnede 21. desember 2006 samt til oppslag i NRK Midt-Nytt 20. og 21. desember 2006 og oppslag i Namdalsavisa 23. januar i år hvor det fremkommer at en niåring fra Namsos som er hardt rammet av diabetes, ikke får tildelt det mest egnede behandlingshjelpemiddelet av Helse Midt-Norge, selv om søknaden er faglig godt begrunnet av pasientens barnelege.

Vil statsråden sørge for at pasientenes helsemessige behov blir ivaretatt foran økonomiske hensyn i denne og lignende saker?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:41:57]: Beslutningen om hvilke typer behandlingshjelpemidler som skal gis den enkelte pasient, er et ansvar for det regionale helseforetaket. Etter det jeg har fått opplyst fra Helse Midt-Norge RHF har pasienten som det er vist til i spørsmålet, fått utlevert insulinpumpe, men har søkt om ny.

Den typen insulinpumpe, slik jeg har fått det opplyst, er lansert av den aktuelle leverandøren høsten 2006. Helse Midt-Norge RHF har opplyst at de vil utarbeide et opplegg for vurdering av om pasientene har behov for insulinpumpe som kan koples til en enhet som måler blodsukkeret kontinuerlig. Dette vil skje i samarbeid med medisinsk personell. Dette vil eventuelt kunne gjelde den aktuelle pasienten.

I samsvar med føringene i Nasjonal strategi for diabetesområdet har jeg gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å utforme nye felles kliniske retningslinjer for diagnostisering og behandling av diabetes gjeldende for både primær- og spesialisthelsetjenesten. Disse retningslinjene vil danne utgangspunkt for avgjørelse vedrørende behandling med insulinpumpe i framtida.

Robert Eriksson (FrP) [13:43:06]: Jeg takker for svaret.

Dessverre har denne saken etter manges syn begynt å bli av en slik karakter at man kan begynne å benevne den som «tragikomisk».

Jeg er kjent med det møtet som skal være i morgen, der representanter for både helseregionen og Helsedirektoratet skal se på det som går på å få til en likebehandling over hele landet. Vi vet jo at man bl.a. i Drammen kan få den pumpa som denne pasienten trenger, mens man da ikke kan få den i Helse Midt-Norge – iallfall blir den ikke utdelt i Helse Midt-Norge.

Mitt spørsmål blir da: Vil statsråden før det møtet i morgen komme med en del innspill og presiseringer, før samtalene, slik at man sikrer en likebehandling? Vil hun sørge for at man deltar på en positiv måte, så man kan garantere en likebehandling i alle regionene framover?

Statsråd Sylvia Brustad [13:44:12]: Jeg har tillit til at regionene – i dette tilfellet Helse Midt-Norge – håndterer denne saken på en god måte. De har sagt til meg at de da vil vurdere den typen insulinpumpe som måler blodsukkeret kontinuerlig.

Så er jeg, som representanten, også opptatt av at vi får likeverdighet over hele landet. Det gjelder ikke bare dette hjelpemiddelet, det gjelder også medisiner, apparater og andre typer behandlingstilbud. Derfor har jeg bedt om at det lages nye felles retningslinjer som skal gjøres gjeldende i hele landet – Sosial- og helsedirektoratet har fått det i oppdrag. Vi kommer også i løpet av kort tid til å opprette et nytt nasjonalt råd for prioritering og kvalitet. Da er mitt helt klare budskap: Innfører vi nye medisiner, skal det skje i hele landet. Innfører vi nye behandlingsmetoder, skal det skje i hele landet. Det skal heller ikke være slik at det å få nødvendige hjelpeapparater eller nødvendig utstyr avhenger av hvilken helseregion en bor i.

I denne konkrete saken har jeg tiltro til at Helse Midt-Norge finner en fornuftig løsning.

Robert Eriksson (FrP) [13:45:22]: Vi vet at en rekke mennesker som har blitt alvorlig rammet av diabetes, dessverre har fått senskader – som har ført til uføretrygd. Den pasienten som det her vises til – og pasienter med lignende diagnoser – kan faktisk risikere å få senskader.

Etter de medieoppslagene som jeg viste til innledningsvis, vet vi også at en stor del av begrunnelsene for ikke å dele ut denne pumpen har vært ut fra økonomi. Da blir mitt spørsmål: Er statsråden enig i at det i slike saker er klokt å tenke samfunnsøkonomisk langsiktig? Det kan jo ikke være noen tvil om at dersom man skal betale uføretrygd til et menneske fra det er 20 til det er 66 år, så utgjør det en langt større sum enn et nødvendig behandlingshjelpemiddel.

Statsråd Sylvia Brustad [13:46:26]: Jeg regner med at representanten Eriksson har forståelse for at jeg verken kan bestemme eller ha meninger hver eneste uke om hver enkelt sak landet rundt som eksemplifiserer forhold der en burde ha gjort slik eller sånn.

Det jeg må sørge for, er at det er penger nok i systemet, at vi har lover og regler som fungerer, og at vi har retningslinjer som gjør at en ikke får ulik behandling om en behandles ved det eller det sjukehuset. Dette tar Regjeringa på største alvor, og derfor lager vi også retningslinjer. Vi lager nye opplegg, og vi har en egen strategi for diabetesområdet.

Jeg er helt enig med representanten Eriksson i at en må gjøre det en kan for å hindre at mennesker får senskader – som kanskje kunne ha vært unngått hvis de hadde fått hjelp tidligere. Dette gjelder hele løpet – fra forebygging til behandling, osv. Så det er jeg helt enig i.

I denne konkrete saken har jeg, som sagt, tiltro til at Helse Midt-Norge finner en fornuftig løsning.