Dagrun Eriksen (KrF) [13:20:41]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Ferske tall viser at Helse Bergen i 2005 hadde 158 årsverk knyttet til forskning, Rikshospitalet hadde 442 årsverk og Universitetssykehuset Nord-Norge hadde 136 årsverk knyttet til forskningsarbeidet.

I hvilken grad vil de varslede kuttene i helseforetakene i 2007 ramme forskningen, og hva vil det på sikt innebære for behandlingstilbudene til pasientene?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:21:16]: Pasientrettet forskning i helseforetakene er viktig for å sikre høy kvalitet på dagens og framtidas behandlingstilbud. Resultater fra langsiktig forskning bidrar til ny og bedre diagnostikk og behandling, og ikke minst, bedre pasientsikkerhet. Dermed legger forskning grunnlaget for at den behandlinga som gis, er trygg for pasientene, at den er oppdatert, at vi hele tida bruker den best tilgjengelige kunnskap, at den gir helsegevinst, og at den også er kostnadseffektiv. I tillegg bidrar forskning i helsetjenesten til å øke kompetansen blant helsepersonell. Det er også viktig.

Norge har i dag lavere forskningsinnsats i medisin og helsefag enn de andre nordiske landene når vi sammenlikner antall vitenskapelige publikasjoner, ressursinnsats og avlagte doktorgrader. Denne regjeringa ønsker å styrke forskning på helse i tråd med de føringer som er gitt i forskningsmeldinga. I Soria Moria-erklæringa er derfor styrket forskning i helsetjenesten også et viktig mål.

Det er etablert et eget øremerket tilskudd til forskning i helseforetakene. Deler av det tilskuddet er basert på at man kan vise til forskningsresultater. Jeg har også stilt krav til de regionale helseforetakene om å prioritere pasientrettet klinisk forskning. Jeg er godt fornøyd med at alle de regionale helseforetakene prioriterer forskning og har delt ut midler også utover de nasjonale øremerkede midlene. Nasjonale måleresultater viser en positiv trend og en positiv utvikling med økt forskningsaktivitet i helseforetakene etter sykehusreformen. Fra 2004 til 2005 økte antall publiserte vitenskapelige artikler fra de regionale helseforetakene med hele 10 pst., og i 2005 ble det rapportert inn 130 avlagte doktorgrader fra de regionale helseforetakene. Det er en gledelig utvikling, som vi ønsker skal fortsette. De regionale helseforetakene kan også søke om midler gjennom programplanene i Norges forskningsråd. I 2007 blir det bevilget 174 mill. kr til forskning gjennom Norges forskningsråd.

I fjor ble det målt hvor mye ressurser helseforetakene bruker til forskning. Denne nasjonale studien viste at det i 2005 ble brukt i alt 1 281 årsverk på forskning i helseforetakene, eller ca. 1,4 pst. av totalt antall årsverk. Vi fant også at fordelinga varierte mellom helseforetakene. Det er viktig styringsinformasjon for å sikre at nasjonale mål blir fulgt opp.

Representanten Dagrun Eriksen peker på de budsjettmessige utfordringene som de regionale helseforetakene står overfor i 2007, og hvilke konsekvenser det eventuelt kan ha for forskning i helseforetakene. Når det gjelder fordeling av ressurser til ulike oppgaver innad i helseforetakene, skjer det innenfor de styringsmessige rammene som er satt. Forskning er én av de fire hovedoppgavene som helseforetakene har. I oppdragsdokumentet for inneværende år er det lagt til grunn at det er behov for en fortsatt styrking av forskning i helseforetakene. Det forutsettes også at det øremerkede tilskuddet til forskning skal benyttes til nettopp dette. Jeg har tillit til at forskning i helseforetakene blir ivaretatt på en god måte, i tråd med de styringssignaler jeg har gitt for inneværende år.

Dagrun Eriksen (KrF) [13:24:42]: Jeg takker for svaret.

Vi har, som statsråden sa, fått mange rapporter – og sett i media at helseforetakene nå har gått ut og fortalt – om kraftige nedskjæringer som de må foreta for å få budsjettene til å gå rundt og for å beholde den behandlingskapasiteten de har. Tallene er dramatiske for flere av helseforetakene. Situasjonen er at helseforetakene faktisk må velge hvor kuttene skal komme, f.eks. om de skal kutte i behandlingen av pasienter, eller f.eks. i forskningen. Jeg synes derfor det er viktig at Regjeringen gir signaler om på hvilke områder det faktisk er uaktuelt å kutte. Da lurer jeg på om statsråden mener at forskningen er ett av de områdene som det vil være uaktuelt å kutte på.

Statsråd Sylvia Brustad [13:25:40]: Først til spørsmålet om nedskjæring eller ikke. Jeg regner med at representanten Eriksen har fått med seg at Regjeringa har foreslått å bevilge 800 mill. kr mer til helseforetakene i inneværende år. Det kommer en sak til Stortinget om det i løpet av kort tid, og jeg regner med at Kristelig Folkeparti da vil støtte opp om den tilleggsbevilgninga, slik jeg nå hører spørsmålet.

Ellers er det slik at forskning er én av fire hovedoppgaver. Helseforetakene har fått beskjed om at det skal prioriteres. Jeg kan også konstatere at alle de regionale helseforetakene tildeler midler utover det vi har gitt i statlige øremerkede tilskudd. Det er variasjoner mellom helseforetakene når det gjelder hvor mye, men jeg konstaterer at alle gir mer enn det vi har øremerket. Og det er positivt, for jeg mener, ut fra den kunnskapen jeg har om helseforetakene, at de også selv er svært opptatt av at forskning er viktig. Derfor er jeg ganske trygg på at det skal bli mer satsing på forskning framover, og ikke mindre.

Dagrun Eriksen (KrF) [13:26:45]: Representanten har fått med seg lovnaden om 800 mill. kr, men har også fått med seg at bl.a. Helse Midt-Norge allerede har brukt opp mer enn det som kommer. Så utfordringene er fortsatt store selv med den bevilgningen som kommer.

Statsråden sa i sitt første svar at vi ligger dårligere an i forhold til helseforskning enn en del land vi kan sammenlikne oss med. Jeg har lyst til å utfordre statsråden på én spesifikk ting: Kreftforeningen har i Norge tatt brorparten av forskningen rundt kreft. Etter omleggingen som følge av automatsaken, som både regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti har støttet og synes er bra, vil inntektene til bl.a. Kreftforeningen og det de kan bruke på forskning rundt kreft, minke dramatisk. Jeg har lyst til å utfordre statsråden på hva hun kan gjøre for å dekke det gapet som samfunnet vårt vil få, på det veldig viktige forskningsområdet som kreft er.

Statsråd Sylvia Brustad [13:27:54]: Når representanten Eriksen viser til f.eks. utfordringene i Helse Midt-Norge, er det ingen tvil om at det er riktig. Men jeg føler behov for å understreke at denne regjeringa har hatt en stor jobb med å rydde opp etter Bondevik-regjeringa, som ikke på en god nok måte hadde tatt tak i utfordringene, spesielt i Helse Midt-Norge, når vi nå ser hva som har blitt avdekket der i løpet av det drøye året vi har hatt ansvaret. Det er altså en svært krevende situasjon, fordi det ikke har blitt grepet fatt i dette på et tidligere tidspunkt.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet omkring satsing på kreftforskning, er jeg enig med spørreren i at det er et svært viktig område. Det er ingen tvil om at både Kreftforeningen og også andre foreninger får utfordringer ved det vedtaket vi har gjort når det gjelder fjerning av spilleautomater, men som vi mener er riktig – og det oppfatter jeg at også Kristelig Folkeparti er enig i.

Vi har fra Regjeringas side laget en egen nasjonal strategi for satsing på hvordan vi skal forebygge, behandle og forske mer på kreft i tida framover, fordi det dessverre ser ut til å øke. Jeg kan bare forsikre om at vi har en god dialog med Kreftforeningen også om dette punktet.