Vigdis Giltun (FrP) [13:12:09]: Jeg tillater meg å stille statsråden følgende spørsmål:

«Pasienter som blir sendt fra fastlege til psykolog eller psykiater, når ikke fram i det offentlige hjelpeapparatet. Psykologene velger i en viss grad hvilke pasienter de vil ha. Eldre eller folk med personlighetsforstyrrelser og personer med innvandrerbakgrunn havner bakerst. Da NRK testet ut tilgjengeligheten til 55 psykologer i Oslo i slutten av januar 2007, tok bare fire av dem telefonen.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre behandlingstilbudet til denne utsatte gruppen pasienter?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:12:47]: Jeg ønsker først og fremst å understreke at det er flere behandlingsledd innenfor spesialisthelsetjenesten som ivaretar behandlingstilbudet til mennesker med psykisk lidelse eller sjukdom. Spesialisthelsetjenestetilbudet kan i hovedsak deles i tre:

• sjukehusavdelinger

• distriktspsykiatriske sentre

• privatpraktiserende spesialister med driftsavtale med regionale helseforetak

Sistnevnte omtales gjerne som private avtalespesialister, og det er den gruppen behandlere som omfattes av representanten Giltuns spørsmål, slik jeg forstår det.

Det er et mål at de distriktspsykiatriske sentrene skal kunne gi spesialisthelsetjeneste til psykisk sjuke, og gjerne i samarbeid med de private avtalespesialistene. Sjukehusavdelinger skal være spesialavdelinger med tilbud innenfor de mest alvorlige tilstander.

Kartlegginger av avtalespesialistenes praksis viser at det langt på vei har gått seg til et samarbeid og en arbeidsdeling mellom de private avtalespesialistene og den offentlige tjenesten – det gjelder både pasientgrupper og alvorlighetsgrad. Kartleggingene viser samtidig at samarbeidet og arbeidsdelingen fungerer svært forskjellig, og at tilgjengelighet og prioriteringspraksis blant avtalespesialistene ikke alltid er god nok.

I Nasjonal helseplan varslet Regjeringa at det skulle settes i gang et arbeid med sikte på å endre rammebetingelsene for å få en bedre integrering av avtalespesialistene i de regionale helseforetaks sørge for-ansvar, herunder at vi sikrer riktig prioritering i tråd med pasientrettighetsloven – altså de som trenger det mest, skal ha hjelp først – og prioriteringsforskriften, og at vi også legger til rette for hensiktsmessig oppgavefordeling mellom avtalespesialister og helseforetak.

Vi er akkurat nå i gang med et utrednings- og utviklingsarbeid som skal ligge til grunn for hvordan vi skal få bedre integrering av de private avtalespesialistene. Regjeringa vil komme tilbake til denne saken i løpet av dette året. Jeg understreker at dette gjelder for alle privatpraktiserende spesialister med driftsavtale med regionale helseforetak, herunder både psykologer og psykiatere.

Allerede i løpet av dette året vil det også være etablert et nytt opplegg for aktivitetsregistrering fra de private avtalespesialistene i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Det vil gi de regionale helseforetakene langt bedre anledning til å kunne se helhet og bredde i det eksisterende behandlingstilbudet enn tilfellet er i dag.

La meg også understreke følgende: Det er et selvstendig mål å sikre bedre tilgjengelighet til de privatpraktiserende psykiaterne og psykologene enn tilfellet er i dag. Pasientene skal ikke risikere å være nødt til å ringe rundt og bli møtt av telefonsvarere, ei heller måtte skrive personlige «søknadsbrev» til den enkelte behandler. Jeg vil derfor vurdere flere alternativer med sikte på å løse denne problematikken på en god måte. En form for en felles inntakssentral til denne delen av spesialisthelsetjenesten er blant de ting som jeg nå vurderer.

Vigdis Giltun (FrP) [13:15:56]: Jeg takker for svaret.

Dette er et problem som har vært diskutert veldig mange ganger det siste halvannet året som jeg har vært med her. Dette med tilgang til hjelp når man trenger det, også tilgang til psykologhjelp, er veldig viktig for å stoppe utviklingen av depresjoner og sykdom hos dem som er psykisk syke.

Jeg har ikke så veldig stor tro på det som statsråden nå kommer med av tiltak. Det virker ganske passivt når man ser hvordan forholdene er. De problemene som er kommet fram i pressen den siste tiden, er godt beskrevet i Prosjekt Avtalespesialister i Helse Øst, som Helse Øst utarbeidet i 2003. Der står det om dårlig tilgjengelighet, og det står om alle de tingene som har dukket opp, og som man nå skal ta tak i – igjen. Dette burde det vært tatt tak i allerede for fire år siden. Så jeg kan ikke se noe konkret med tanke på at det skal skje en rask bedring. Det er ganske dramatisk når kun fire av 55 psykologer tar telefonen, og vi vet at veldig mange psykisk syke ikke får hjelp. Er det ikke noe konkret man kan komme med litt raskere?

Statsråd Sylvia Brustad [13:17:08]: La meg først understreke at alle som trenger hjelp, skal få det når de trenger det.

Jeg synes jo det er litt underlig at representanten Giltun ikke mener det er noe konkret i det jeg nå har sagt, og for øvrig også gjort. Dette er en problemstilling som har vært kjent lenge. Men denne regjeringa har – i motsetning til tidligere regjeringer som Fremskrittspartiet har hatt stor mulighet til å påvirke – gjort noe med saken. Vi har i løpet av det året vi nå har hatt ansvaret, grepet fatt i dette på den måten at vi nå lager et nytt opplegg for aktivitetsregistrering for de avtalespesialistene vi her snakker om. Vi har satt i gang et arbeid for å inkludere dem mer i det tilbudet som det offentlige totalt sett skal yte. Og jeg sier her i dag, som jeg redegjorde for i mitt hovedsvar, at vi også vurderer f.eks. en inntakssentral for å hindre at pasientene skal drive og ringe rundt og bli møtt av en telefonsvarer, noe også jeg mener er helt utilfredsstillende.

Med andre ord: Jeg mener at denne regjeringa har grepet fatt i dette, vi gjør noe konkret. Jeg ser meget alvorlig på denne situasjonen, og jeg ønsker å gjøre noe med den.

Vigdis Giltun (FrP) [13:18:14]: Jeg registrerer at det er noen tiltak som skal iverksettes ganske raskt, slik at de blir til hjelp også for dem som venter i dag.

Når det gjelder Fremskrittspartiet, har vi vært veldig bekymret for denne situasjonen gjennom mange år. Jeg kan gå tilbake til 1997 og sitere John Alvheim, som den 17. juni sier i Stortinget:

«Det er for meg imidlertid et stort paradoks at samtidig som man konstaterer en betydelig mangel på psykiatere og psykologer, har Regjeringen med tilslutning av et flertall i Stortinget fått gjennomslag for å frata de såkalt avtale-løse psykiatere og psykologer refusjon fra Folketrygden, noe som helt åpenbart på sikt, og på kort sikt, vil gjør personalmangelen i den psykiatriske helsetjeneste enda verre enn tilfellet er i dag, og som vil ha alvorlige konsekvenser for framtidige og nåværende pasienter.»

Jeg vil spørre statsråden: Vil statsråden vurdere å gjeninnføre ordningen hvor avtaleløse psykiatere og psykologer kan få refusjon fra folketrygden, slik at pasientene selv kan velge hvem de ønsker å gå til, og slik at behovet for flere innen disse yrkene kan reguleres i tråd med det som pasientene har behov for?

Statsråd Sylvia Brustad [13:19:25]: Det jeg er opptatt av, er at vi greier å få til et system som fungerer i praksis, der de som trenger hjelp, enten det dreier seg om store, alvorlige ting eller mindre alvorlige ting som kan utvikle seg til å bli langt mer alvorlig hvis man ikke får hjelp, får den hjelpen. Det er på den bakgrunn vi allerede har satt i gang et arbeid med hvordan vi skal inkludere avtalespesialistene, altså de privatpraktiserende, i det offentlige. Hele poenget med det er å få til et bedre system, slik at pasientene får hjelp når de trenger det. I hvilken form vi vil gjøre det, og på hvilken måte, og spørsmål knyttet til refusjon osv., er av de ting vi akkurat nå skal gå igjennom, og så får vi konkludere når den jobben er gjort.

Imens gjør vi det vi kan for å sikre at de menneskene som trenger hjelp, når fram. Og jeg mener det er helt uakseptabelt at folk blir møtt av telefonsvarere i så stort omfang som det her er vist til. Det er jo en utfordring til alle dem om jobber i sektoren, enten det er i den private eller i den offentlige, for sånn skal det ikke være.