Elisabeth Aspaker (H) [13:02:10]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Unge menneskers eksperimentering med GHB, eller flytende ecstasy, har nylig medført flere dødsfall og nestendødsfall. GHB er forbudt i Norge, og det vil være viktig å få på plass også et internasjonalt forbud mot det livsfarlige stoffet.

Vil statsråden bidra til at Regjeringen tar de nødvendige initiativ innenfor internasjonalt justis- og helsesamarbeid for å hindre at bruk av GHB skal få utvikle seg til en enda større tragedie, med enda flere tapte menneskeliv som resultat?»

Statsråd Knut Storberget [13:02:45]: Det skal ikke herske tvil om at Regjeringa også ser meget alvorlig på bruken av gammahydroksydsmørsyre – GHB – og de alvorlige konsekvenser slik bruk får. I så måte er jeg glad for at spørreren tar opp dette. Dette er uten tvil en alvorlig lek med livet. Man må derfor ikke nøle med å ta kontakt med helsetjenestene dersom det er mistanke om skade ved bruk. GHB har russymptomer som likner svært mye på drikkealkohol, etanol, og kan ikke forveksles med «ecstasy».

Norge har faktisk vært et foregangsland når det gjelder etablering av kontrollordninger med og forbud mot bruk og besittelse av både råvarene til framstilling av GHB og sjølve stoffet GHB. Det er ikke bare denne regjering til ære, men også forrige regjering. Etter en høringsrunde i 1999 ble GHB her i landet oppført på narkotikalisten 12. juli 2000. Kontrollmyndighetene har hjemmel for å beslaglegge også råvaren. I de nordiske land og i mange europeiske land er råvaren underlagt mye de samme restriksjoner og kontroll som i vårt land. FNs narkotikakommisjon vedtok 20. mars 2001 å oppføre GHB under konvensjonen om psykotrope stoffer av 1971, schedule IV. Fra det tidspunkt ble stoffet også klassifisert som narkotika i global sammenheng.

Norge har siden 2001 vært fullverdig medlem av Det europeiske senter for overvåking av narkotikasituasjonen og misbruksutviklingen – EMCDDA. Senteret skal samle, analysere og spre kunnskap samt utvikle sammenliknbare indikatorer for utviklingen av misbruk i de enkelte landene. Gjennom sitt medlemskap deler Norge informasjon om bl.a. GHB med de øvrige deltakerlandene. Norge er også aktivt med i FNs arbeid innenfor narkotikakriminalitetsområdet. Dette er jo viktige arenaer hvor vi kan ta med de signaler som også spørreren nå gir, for å løfte fram dette.

Fra Politidirektoratet har jeg fått opplyst at når det gjelder dødelig utgang ved misbruk av GHB, er det sannsynligvis tale om ett eller to tilfeller på ti år. For å sette det i relieff, vi har antakelig mellom 10 000 og 20 000 flere alkoholdødsfall i Norge enn GHB-dødsfall. Det ser ut til at ved alle tilfeller hvor GHB fører til bevisstløshet eller dødsfall, er det spesielt blandingsmisbruket, særlig kombinert med alkohol, som forklarer komplikasjonene som oppstår. Her trenger vi ikke bare nulltoleranse mot GHB, men vi trenger en økt innsats i forhold til også å dempe alkoholbruken. Sakene som er slått opp i mediene de siste dagene, er imidlertid ikke ferdig etterforsket. Verken beslag eller obduksjonserklæringer foreligger fra noen av stedene. Det er derfor for tidlig å si noe helt sikkert om disse dødsfallene, sjøl om GHB tydeligvis er inne i bildet.

Bekjempelse av narkotikakriminalitet er et viktig satsingsområde for politiet og for Regjeringa. Handlingsplan mot narkotika 2003–2008 er utarbeidet for å oppnå en samordnet og effektiv innsats for å nå en politisk målsetting om redusert narkotikakriminalitet. Politiet skal ha fokus både på etterspørselsreduserende tiltak og tiltak som kan redusere tilgjengeligheten av de ulike narkotiske stoffene. Imidlertid framstilles GHB av nokså alminnelige ingredienser som er lovlige i Norge, og man har dermed ikke den samme smuglerproblematikken som ved annen type narkotika som innføres ulovlig til landet. Dette begrenser mulighetene for hvordan internasjonalt samarbeid kan redusere tilgangen på GHB her i Norge. Det har med andre ord kanskje et sterkere nasjonalt aspekt enn vi aner. Det gjør det også relativt vanskeligere for politiet og andre kontrollorganer å oppdage produksjon og misbruk før det skjer.

I forbindelse med de sakene om GHB som har vært omtalt i mediene de siste ukene, har det fra politiets og påtalemyndighetens side vært lagt stor vekt på å formidle risikofaktorene forbundet med bruk av dette stoffet. Også foreldre, skole, helsemyndigheter og ungdommene sjøl må være oppmerksomme og informere om de store skadevirkningene som bruk kan medføre. Sosial- og helsedirektoratet har slik formidling av informasjon som en del av sitt generelle ansvarsområde.

Derfor må vi vurdere alternative strategier for å arbeide lokalt gjennom de miljøene unge ferdes i og organer som har direkte kontakt med de unge, som f.eks. utekontakter, politiet – og andre innen fritidssektoren som har kontakt med barn og unge.

Til slutt: Jeg nevnte omfanget av alkoholskader og alkoholdødsfall. Vi står overfor en betydelig rusproblematikk i landet. Innsatsen mot GHB kan synes liten og minimal, men den er desto viktigere, for vi trenger faktisk ikke flere farlige rusmidler.

Elisabeth Aspaker (H) [13:07:24]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Men det som vel kanskje er det spesielle med GHB, er – som statsråden selv var inne på – at det lages av tilsynelatende vanlige produkter som man kan få kjøpt og få tak i. Jeg tror nok at det i mange sammenhenger kanskje er en del foreldre som er litt naive, og som faktisk overser at deres ungdommer driver og eksperimenterer med dette.

Så er det også slik at det går under navnet party-dop, og det eksperimenteres med. Det er også en smittefare her – at dette skal kunne utvikle seg til noe mer hvis vi ikke er tydelige og kontante. På sett og vis kan vi jo si at det er forbud i Norge. Da er Norge på en måte som en øy i det store havet, og så reker det i land litt råstoff osv., fra land rundt oss.

Jeg vil i grunnen utfordre statsråden her: Norge har utmerket seg internasjonalt ved å kjøre et ganske tøft løp i forhold til å forebygge tobakksskader, bl.a. da Gro Harlem Brundtland var generalsekretær i Verdens Helseorganisasjon. Ser man for seg at Norge på samme måte skal kunne kjøre et tøffere løp i forhold til GHB og narkotika generelt på den internasjonale arena?

Statsråd Knut Storberget [13:08:38]: Ja, jeg syns at vi skal ha med oss dette elementet i de internasjonale foraene – det er ikke nytt, men det er et element som kan se ut til noen ganger å få sine topper – først og fremst for å skape effektiv motstand mot det. Men dette er også en veldig sterk nasjonal utfordring. Vi vet at mye av GHB-produksjonen står på egne nasjonale bein. Som spørreren var inne på, kan det produseres av råstoffer vi har tilgjengelig her i landet. Men det er viktig å ta det opp internasjonalt.

Samtidig har jeg lyst til å si at flesteparten av de yngre menneskene som prøver denne type rusmidler, gjør det i alkoholrus. Så hvis Høyre nå mener alvor med at man virkelig ønsker å slå tilbake bruk av narkotika blant unge, håper jeg ikke at Høyre viderefører sin linje i forhold til det å gjøre alkohol enda mer tilgjengelig, skjenke enda lenger om natta og skape flere kilder hvor bl.a. barn og unge lettere kan få kjøpt seg alkoholvarer, som igjen skaper større risiko for at man prøver ukjente rusmidler som gjør stor skade.

Elisabeth Aspaker (H) [13:09:44]: Jeg tror det er svært viktig at vi nå greier å håndtere begge de utfordringene vi har – både et alkoholforbruk som det er viktig at vi har kontrollerende tiltak rundt, slik at skjenking og salg skal kunne skje på en forsvarlig måte, og at ikke mindreårige får tak i alkohol. Men like fullt har vi nå en særlig utfordring knyttet til eksperimentering med en del nye narkotiske stoffer.

Det er dessverre også slik at det som tidligere var et storbyfenomen, ikke lenger er et storbyfenomen. Man kan reise til små steder i mitt hjemfylke, Troms, og møte de samme til dels alvorlige narkotikaproblemene. Så jeg er også opptatt av om statsråden kan si noe om forebyggende arbeid i politiets regi ute på småstedene – at man kan møte dette «up front», og at man kan bidra til mer informasjon ute i ungdomsmiljøene, hos folk som jobber med ungdom. Men også foreldrene blir her en viktig målgruppe.

Statsråd Knut Storberget [13:10:51]: Den utfordringen tar jeg gjerne. Det er ting vi jobber med, bl.a. i forbindelse med etablering av politiråd, hvor politiet skal ha mulighet til å informere både politikerne og andre om hva som er skadelig.

Men hvis man virkelig skal tenke forebygging, vet vi – som jeg sa i sted – at de ungdommene som ruser seg mye på alkohol, har lettere for å prøve illegale stoffer. Det er klart at da er det viktig å få ned alkoholforbruket, særlig blant de yngre. Det er der jeg tror hovedutfordringen ligger. Så hvis Høyre skal lykkes med sin nulltoleranselinje, må man ha en langt mer aktiv alkoholpolitikk for å få til det.

Det er slik, også i Troms, at 60–70 pst. av den voldskriminaliteten som skjer, ikke skjer i GHB-rus, men i alkoholrus. Vi vet at omfanget når det gjelder dødsfall og en del andre ting, er massivt større. Så jeg håper at representanten vil dvele litt ved det, og kanskje også stille spørsmål rundt det ved flere anledninger.