Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:44:54]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«I Dagbladet 17. januar i år er det en artikkel om forholdene på Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Det vises bl.a. til et kapasitetspress som går på sikkerheten løs. Selv om det er foreslått noe økning til Ila i årets budsjett, er det likevel altfor lite. De ansatte er svært bekymret for hva som kan komme til å skje, og etterlyser strakstiltak.

Hva vil statsråden gjøre med forholdene på Ila, og kan statsråden garantere sikkerheten til samtlige ansatte og innsatte og slik påta seg det politiske ansvaret?»

Statsråd Knut Storberget [12:45:26]: All aktivitet innebærer risiko. Så er også tilfellet ved gjennomføringen av straff og forvaring. Kriminalomsorgen skal imidlertid, så langt det er mulig, beskytte tilsatte og innsatte mot vold og trusler. Jeg, som statsråd, vil alltid ha det overordnede ansvaret for dette.

Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt har svært krevende klientell. Innsattegruppen består i økende grad av personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser, dårlig fungeringsevne og lite utviklede sosiale evner. De ansatte har, i den perioden vi har hatt forvaringsinstituttet, håndtert dette på en god måte og uten alvorlige hendelser. Denne regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2006, jf. St.prp. nr. 66 for 2005–2006, sørget for en tilleggsbevilgning på 9 mill. kr for bl.a. å styrke sikkerheten på Ila.

I 2006 har man ved Ila fengsel, i tillegg til å forsterke den fysiske sikkerheten, gjennomført et stort antall øvelser og endret interne retningslinjer og rutiner for å ha fortløpende kontroll over de sikkerhetsmessige utfordringene. I tillegg skal alle nye medarbeidere i forvaringsavdelingene gjennomgå en seks ukers opplæring.

Jeg har fått opplyst at kriminalomsorgens sentrale forvaltning deltok i et møte på Ila fengsel mandag 29. januar. Fengselslederen hevder at det er den høye kapasitetsutnyttelsen som øker risikoen. I 2006 var kapasitetsutnyttelsen på Ila fengsel ca. 99 pst. Det er høyt. Antall forvaringsdømte har økt de senere årene. Dette kombinert med soningskø er årsak til den meget høye kapasitetsutnyttelsen ved Ila og i andre fengsler.

Det vil bli tilrettelagt for et økt antall overføringer av forvaringsdømte til andre fengsler som et ledd i løslatelsesprosessen. Kriminalomsorgsavdelingen i departementet utreder nå å etablere ordinære forvaringsplasser ved andre fengsler, noe som også vil avhjelpe situasjonen på Ila.

De langsiktige prognosene for bruk av forvaringsinstituttet avhenger av domstolspraksis – og der er det en rivende utvikling – bl.a. av saker som i øyeblikket behandles i Høyesterett. På lengre sikt, når soningskøen er fjernet, har kriminalomsorgen som mål å redusere belegget til 90 pst.

Problemet med soningskø var noe av det første jeg tok tak i da jeg overtok som justisminister, og vi ser nå at tiltakene som er satt inn, virker. Regjeringa la fram en helhetlig plan for å avvikle soningskøen i mai 2006. På dette tidspunktet var det i overkant av 2 700 ubetingede dommer i køen. Jeg er kjent med – og jeg har orientert Stortinget om det – at det fins andre typer køer også, men så langt er køen redusert med om lag 400 dommer. Det er et godt utgangspunkt for videre arbeid for å få bort køen.

Jeg har gitt kriminalomsorgens sentrale forvaltning ordre om å følge situasjonen ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt nøye, for, så langt det overhodet er mulig, å trygge innsattes og ansattes liv og helse.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:48:26]: Jeg takker statsråden for svaret. Han har iallfall rett i at det finnes mer enn én kø som man sliter med innen justissektoren. Det er vi nok skjønt enige om. Jeg tror likevel at det påhviler oss et særlig ansvar når det gjelder forvaringsdømte og forvaringsregimet.

Både statsråden og undertegnede har vært og besøkt enheten på Ila, og de har utvilsomt tøffe vilkår å jobbe under der oppe. De ansatte hevder at det i utgangspunktet iallfall bør være mange flere på jobb enn det de er i dag, og at det er veldig få på jobb i forhold til de mange som er i den enheten. De føler at det går på bekostning av kvaliteten på den jobben de gjør, og de føler også en økende utrygghet i forhold til det.

Når statsråden samtidig sier at man ønsker å innføre samme regime også i andre fengsler, må man også spre kompetansen og lærdommen derifra. Hvordan ser statsråden for seg at man skal gjøre det, samtidig som det er en høy beleggsprosent også på Ila?

Statsråd Knut Storberget [12:49:24]: Aller først har jeg lyst til å gi stor honnør til de ansatte ved Ila fengsel, som jeg må si i løpet av den tida som forvaringsinstituttet har vart, men også forut for det, har brøytet mye ny mark på et så viktig område som dette.

Det er jo endringsprosesser som – jeg holdt på å si – ingen forskning i tilstrekkelig grad har gitt oss noen klarhet i hvordan man griper an, og det er sikkerhetsmessige utfordringer, som jo kan være overveldende når vi kjenner til hva som er grunnlaget for forvaringsdommen.

Det opplegget man har på Ila, og den innsatsen som gjøres av de ansatte på Ila – jeg har vært der på besøk ved flere anledninger – er jo bare imponerende. Men jeg mener samtidig det er viktig, slik også spørreren er inne på, å få den kompetansen som man nå har etablert på Ila, over i andre fengsler hvor det vil kunne være aktuelt at forvaringsdømte skal sitte. Det vil også være riktig i lys av at vi nå har mulighet for at man får forvaringsdømte med en noe annen bakgrunn enn det som har vært i det tradisjonelle forvaringsinstituttet.

Vi har på mange måter flere utfordringer, men jeg håper at Ila blir en av de viktige medspillerne når vi nettopp skal styrke kompetansen på dette området i kriminalomsorgen.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:50:37]: På nytt takker jeg for svaret, som jeg synes er positivt. Ikke minst det siste statsråden var inne på, at vi kanskje får en ny type kriminelle som dømmes til forvaring, er jo kjempeviktig. Det betyr vel også at en enhet à la Ila blir mer sårbar. Å få enda mer kompleksitet inn i det, vil igjen muligens føre til større sårbarhet og større usikkerhet for alle involverte i en sånn enhet.

Statsråden var også inne på sin egen handlingsplan for å fjerne soningskøen. Det åpnes for – jeg tror det var skissert der – en 23 forvaringsplasser. Jeg vet også at det er andre institusjoner her i landet som har tilbudt sine tjenester til Justisdepartementet i så måte og ønsker å bidra til å løse disse problemene. Siden vi får et nytt regime, kanskje inn mot Ila og den typen – skal vi kalle det straffegjennomføring – vil jeg spørre: Ser statsråden for seg at man også kan bruke andre institusjoner her, under forutsetning av at det sikkerhetsmessige og det faglige ivaretas på en forsvarlig og god måte?

Statsråd Knut Storberget [12:51:32]: Mitt svar på det er ja. Det er jo ikke slik at forvaringsinstituttet er absolutt i den forstand at man skal være ett sted, og at man skal være der til en fast tid. Det er jo nettopp snakk om å lage opplegg slik at man kan fases tilbake til samfunnet igjen. Det er helt åpenbart at vi vil ha behov for alle gode krefter i det arbeidet. Det er jo også arbeid på gang – det vet jeg spørreren kjenner godt til fra sitt eget distrikt – slik at her har vi store muligheter for nettopp å trekke inn ytterligere kompetanse.

Så har jeg lyst til å si at hvis man får en ny gruppe forvaringsdømte mennesker, så kan det utgjøre en betydelig utfordring i forhold til bl.a. det sikkerhetsmessige aspektet, men det kan samtidig bidra til at det endringsarbeidet som skal gjøres, faktisk ikke er så tungt som det tradisjonelt har vært. Så på noen områder vil en ny gruppe også kunne gjøre det lettere i forhold til forvaringsopplegget, og ikke bare mer komplisert.

Vi får behandle dette som vi gjør med alt i kriminalomsorgen. Det er individer vi har med å gjøre, og da kan det være meget forskjellige utfordringer.