Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:36:49]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Forbrukerkjøpsloven gir forbrukere et sterkt vern og flere rettigheter i kjøpsforhold. Funksjonshemmede som trenger ulike typer hjelpemidler, kan få støtte til disse fra folketrygden. Støtten gis ikke som et økonomisk tilskudd til eget kjøp, men som utlån av aktuelt hjelpemiddel via hjelpemiddelsentralene. En slik ordning fratar imidlertid den funksjonshemmedes forbrukerettigheter som er viktige når hjelpemiddelet har feil og mangler.

Vil statsråden sikre hjelpemiddelmottakere likeverdige forbrukerretter?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:37:39]: Det er i og for seg riktig at forbrukerkjøpsloven ikke regulerer tildeling av hjelpemidler til funksjonshemmede. Det betyr imidlertid etter min mening ikke at en funksjonshemmet som mottar stønad til et hjelpemiddel, har dårligere rettsvern enn forbrukere ved et kjøpsforhold når hjelpemiddelet har feil eller mangler.

Et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand er i utgangspunktet et hjelpemiddel som skal avhjelpe, erstatte eller kompensere for en funksjonssvikt. Et hjelpemiddel kan være utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede. Det kan være lese-, tale- og hørselshjelpemidler ved sansedefekter og redskaper, støtteanordninger, rullestoler mv. ved bevegelsesvansker.

I tillegg kan det unntaksvis også gis stønad til annet utstyr dersom dette er spesielt egnet til å avhjelpe, erstatte eller kompensere for en bestemt funksjonssvikt.

Et vedtak om tildeling av hjelpemiddel er et forvaltningsvedtak som naturligvis kan påklages i tråd med bestemmelsene i folketrygdloven.

Hjelpemidler gis som hovedregel som utlån fra hjelpemiddelsentralen. Når et hjelpemiddel er utlånt, er det å anse som folketrygdens eiendom. Dette betyr at dersom det går i stykker, vil hjelpemiddelsentralen ha et ansvar for å reparere hjelpemiddelet slik at ikke stønadsmottaker blir skadelidende. Dersom det ikke er mulig å reparere hjelpemiddelet, vil hjelpemiddelsentralen gi brukeren et nytt hjelpemiddel. Dersom hjelpemiddelet ikke fungerer slik som forutsatt, vil brukeren kunne få stønad til et nytt hjelpemiddel som avhjelper funksjonsvansken. Det er derfor viktig at brukere som eventuelt opplever noe av dette, tar kontakt med den aktuelle hjelpemiddelsentralen.

Hjelpemiddelsentralene har ansvar for å veilede den funksjonshemmede på en slik måte at vedkommende kan velge rett hjelpemiddel og lære hvordan dette skal brukes og vedlikeholdes. Med andre ord: Den det gjelder, skal oppleve brukermedvirkning på alle nivåer i formidlingsprosessen.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:40:12]: Jeg takker statsråden for svaret.

Som forbrukere kan vi søke hjelp hos Forbrukerrådet og hos Forbrukertvistuvalget for å løse en kjøpetvist. Dette er effektivt og billig for forbrukerne, som ofte må anses som den svake part i en sak som gjelder feil eller mangler ved en vare.

Når funksjonshemmede opplever at hjelpemiddelet ikke svarer til forventninger og behov, kan de kontakte hjelpemiddelsentralen og be om retting, slik som statsråden sa. Men dersom det skulle oppstå uenighet om nødvendigheten av en reparasjon eller et varebytte, har imidlertid brukeren ikke mulighet til å søke hjelp gjennom forbrukermyndighetenes system for tvisteløsning.

Vil statsråden etablere tvisteløsningsordninger der man har mandat til å bistå funksjonshemmede når de opplever manglende oppfølging og respons hos hjelpemiddelsentralene?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:41:17]: Den innfallsvinkelen til problemstillingen som spørreren har, fremstår for meg som noe kunstig, som om det er interessemotsetninger mellom hjelpemiddelsentralen og brukeren. Det er veldig vanskelig å ha det som utgangspunkt, for hjelpemiddelsentralen har kun én interesse, nemlig fornøyde brukere. Det å finne og tilpasse det rette hjelpemiddelet, er hjelpemiddelsentralens formål. Derfor vil hjelpemiddelsentralen være brukerens tunge, tydelige, klare representant dersom produktet som er levert, ikke holder mål fra selger. Jeg vil tro at en funksjonshemmet vil stå mye sterkere overfor en selger dersom han kan ha hjelpemiddelsentralen som kjøper i ryggen, enn hver enkelt funksjonshemmet ville ha gjort hvis man måtte ha opptrådt «stykkevis og delt» overfor denne typen store aktører. Så jeg mener at det systemet vi har, synes å være veldig fornuftig fundert.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:42:27]: Jeg takker igjen for svaret.

Som fysioterapeut har jeg vært blant dem som har vært med og tilpasset. Men jeg må si at nå som stortingsrepresentant har jeg fått mange klager i forbindelse med dette spørsmålet. Det er derfor jeg tar det opp. Skal f.eks. funksjonshemmede delta på lik linje med andre i arbeid og fritid, er det helt avgjørende at de har hjelpemidler som er tilpasset den enkelte.

Så er det sånn at anbudsregler og anbudsrunder for hjelpemiddelsentralen kan føre til at utvalget av hjelpemidler blir begrenset, og at særlige behov hos enkelte funksjonshemmede ikke kan imøtekommes.

Vil statsråden åpne for at funksjonshemmede som ikke får tilfredsstillende tilbud om hjelpemidler, selv kan anskaffe egnede hjelpemidler på det offentliges bekostning, og på den måten fremme likestilling og valgfrihet for funksjonshemmede?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:43:30]: Jeg lytter til det spørreren sier, og jeg vet at hun har stor kunnskap om det hun nå tar opp. Det jeg kan si, er at vi i departementet har diskusjoner om behovet for en gjennomgang av hele hjelpemiddelområdet – i den forstand at heller ikke vi mener at dette systemet fungerer perfekt i dag. Så jeg tror jeg vil måtte svare mer generelt. Det er umulig for meg fra Stortingets talerstol i spørretimen å gå inn for så store omlegginger som spørreren etterspør. Men at vi har behov for en gjennomgang av hjelpemiddelområdet, det er helt klart, og da merker jeg meg det temaet spørreren er opptatt av. På en eller annen måte må også Stortinget involveres i en sånn gjennomgang.

Jeg tror at det er en veldig viktig prinsipiell dreining å ta, dersom man nå skulle komme i den situasjonen at staten skal finne løsninger når det gjelder ansvaret for hjelpemidler, gjennom kontanttilskudd istedenfor gjennom en utlånsordning. Det må vi diskutere veldig grundig før vi eventuelt går inn på det, men jeg tar med meg innspillene, og sier at vi skal komme tilbake med en mer helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelområdet.