Rolf Terje Klungland (A) [12:28:34]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Jeg er gjort kjent med at norske oljearbeidere som har vært eksponert for giftige kjemikalier på norsk sokkel, har problemer med å få ut dokumentasjon omkring den giften de har vært utsatt for.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at giftinformasjonen gis ut fra oljeselskapene, slik at norsk lov og krav til arbeidstakernes sikkerhet blir fulgt?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:29:04]: Som jeg nevnte i spørretimen den 31. januar, er det igangsatt helseundersøkelser av kjemikalieeksponerte oljearbeidere ved landets arbeidsmedisinske avdelinger. Disse undersøkelsene gir et viktig grunnlag for å vurdere om det er en sammenheng mellom eksponering i arbeidet og helseskader, og dermed om arbeidstakeren har krav på yrkesskadeytelser fra folketrygden og yrkesskadeerstatning. Det er derfor veldig viktig at de som gjennomfører helseundersøkelsene av de tidligere oljearbeiderne, får all tilgjengelig eksponeringsinformasjon fra selskapene.

Som jeg redegjorde for i spontanspørretimen den 7. februar, hadde jeg den 5. februar et møte med ConocoPhillips, Petroleumstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, og arbeidsmedisinerne Tor B. Aasen fra Haukeland Universitetssykehus og Anne Kristin Møller Fell fra Sykehuset Telemark. Under dette møtet uttrykte representantene fra Haukeland Universitetssykehus og Sykehuset Telemark at de i fjor hadde problemer med å få ut tilstrekkelig informasjon fra ConocoPhillips, men at de etter et møte den 8. desember 2006 mellom selskapet, arbeidsmedisinerne og myndighetene ved Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt, altså STAMI, har et klart inntrykk av og tillit til at de får ut tilgjengelig informasjon. ConocoPhillips forsikret dessuten at selskapet ikke holder tilbake informasjon til de arbeidsmedisinske avdelingene.

Jeg ser derfor ikke grunn til å mistenke hemmeligholdelse av informasjon overfor de medisinske fagmiljøene som gjennomfører helseundersøkelser av oljearbeiderne. Samtidig er det klart at det er behov for mer og bedre eksponeringsdata. Det er 35 år med industrierfaring på dette offshore, og informasjon om eksponeringsforhold er kompleks og krevende å dokumentere. Det kan derfor i forbindelse med enkelte pasientutredninger være behov for informasjon som på det nåværende tidspunkt ikke eksisterer. Vi arbeider derfor med å skaffe oss en oversikt over hva vi vet på dette området, og hva vi mangler kunnskap om. ConocoPhillips har også opplyst at de har satt i gang en omfattende retrospektiv eksponeringsstudie – de skal altså forsøke å gjenskape i laboratorium den eksponeringssituasjonen som var på det aktuelle tidspunktet, og derigjennom forsøker man å få fram informasjon som man ikke har i dag. De yrkesmedisinske avdelingene har også merket seg denne undersøkelsen som ConocoPhillips nå jobber med, og sier at den vil være et viktig bidrag i en slik sammenheng.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Rolf Terje Klungland (A) [12:32:23]: Jeg vil takke for svaret. Jeg er glad for at statsråden tar dette svært alvorlig. Det er jo slik i industrien at når det gjelder de produktene man skal bruke, skal det foreligge et datablad. Man skal også ta forholdsregler når man behandler stoffene som er i det produktet man bruker. Dersom det ikke foreligger datablad, kan man altså nekte å ta i bruk produktet.

Jeg har oppfattet offshoresektoren som at de er veldig sikkerhetsbevisst og opptatt av helse, miljø og sikkerhet. Jeg er også glad for at statsråden følger opp dette.

Etter spørsmålet i spørretimen den 7. februar ble det påstått i Dagbladet at statsråden for med usannheter i forhold til Stortinget. Tor B. Aasen fra yrkesmedisinsk avdeling sa at de hadde hatt problemer med å få ut eksponeringsinformasjon fra ConocoPhillips. Vil statsråden sørge for at det iallfall blir fulgt opp i det arbeidet som nå gjøres?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:33:36]: Som jeg sa i mitt hovedsvar, er det viktig å kunne historien og være presis i beskrivelsen av forholdet mellom de arbeidsmedisinske avdelingene ved Haukeland og Sykehuset Telemark, og ConocoPhillips. Av ulike grunner har ikke de arbeidsmedisinske avdelingene vært helt fornøyd med ConocoPhillips, og nettopp med basis i dette var det et møte i slutten av fjoråret som førte til at situasjonen ble rettet opp. Det ble bekreftet overfor meg i et møte jeg hadde med Tor B. Aasen fra Haukeland Universitetssykehus og Anne Kristin Møller Fell fra Sykehuset Telemark, der de sa at de hadde et klart inntrykk av og tillit til at de nå får ut tilgjengelig informasjon. Det betyr ikke at vi ikke har en jobb å gjøre, men det går altså ikke på hemmelighold. Det går på at vi fortsatt har behov for kunnskap som vi rett og slett ikke har.

Rolf Terje Klungland (A) [12:34:49]: Jeg er veldig glad for svaret. Det er jo slik at dette har med mennesker å gjøre. De som er rammet av sykdom og har mistanke om at de kan være rammet på grunn av kjemikalier som de har jobbet med, er selvfølgelig opptatt av å få klargjort mest mulig i denne situasjonen. Slik jeg forstår det, vil statsråden følge dette opp.

Jeg har også mottatt et brev fra departementet om noen tidsfrister for et arbeid som skal være ferdig våren 2008. Mitt siste spørsmål må bli om statsråden vil sørge for at det da foreligger et svar, at man følger opp at framdriftsplanen for dette blir ivaretatt.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:35:36]: Utgangspunktet vårt er at vi legger veldig stor vekt på dette. Det er en veldig viktig milepæl nå, ikke våren 2008, men våren 2007. Det er ikke sikkert det vises til det samme, men det som i hvert fall jeg legger stor vekt på, er at vi nå har et samarbeid mellom Petroleumstilsynet, arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene, der vi holder på med undersøkelse og kartlegging av hva vi vet, hva vi mangler kunnskap om, og hvordan vi eventuelt kan skaffe oss kunnskap om det vi mangler kunnskap om. Det er en veldig viktig milepæl i forhold til det videre arbeidet med denne saken.

Jeg kan forsikre spørreren om at det er klart at vi er opptatt av folk som har vært utsatt for kjemikalieeksponering offshore – og onshore, for den del. I et industrihistorisk perspektiv er det mange på land også. Vi er også opptatt av disse, og vi skal forsøke å bruke våre ressurser til å få mer kunnskap.