May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:43:44]: Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Etter signaler i mediene den siste tiden har det kommet fram at helseforetakene må kutte over 3 milliarder kr i år. Dette vil måtte ramme pasientene gjennom lengre ventetid og kortere liggetid.

Hvilke endringer i pasienttilbudet er nå vedtatt eller planlagt gjennomført i 2007, knyttet til helseforetakenes budsjetter og planer i 2007?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:44:14]: Aldri tidligere har sjukehusene hatt så mye penger til rådighet som de har nå, og aldri tidligere har vi behandlet så mange pasienter. Det er bra. Det har vært en realvekst i denne sektoren i perioden fra 2002, og det er ikke som sådan foretatt nedskjæringer. Det kan være kutt i forhold til hva som har vært ønskelig, men ikke nedskjæringer i den vanlige aktiviteten. Påstanden om at helseforetakene må kutte over 3 milliarder kr i året, henger sammen med at foretakene nå er inne i en budsjettprosess for 2007. Et kutt, såkalt, på 3 milliarder kr må relateres til den prosessen, herunder framførte ønsker og forslag for 2007. Det betyr at det er ikke realiteter i at vi snakker om et kutt på 3 milliarder kr.

Når det er sagt, ser jeg allikevel – i likhet med representanten Molvær Grimstad – at det er betydelige utfordringer for flere sjukehus. Det er det ingen tvil om. Jeg er klar over at kravet om budsjettbalanse er krevende, og jeg vil selvfølgelig følge utviklinga veldig nøye. Jeg kan også opplyse om at fire av de fem regionale helseforetakene ennå ikke har ført budsjettprosessen fram til endelig budsjettvedtak – de er ikke ferdige med sin prosess.

Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene for 2007 ble sendt ut 9. januar i år. Av disse dokumentene framgår hvilke bevilgninger som tilfaller hver enkelt helseregion og hvert enkelt regionalt helseforetak, og hvilke krav som stilles til dem i inneværende år. Oppdragsdokumentene er selvfølgelig basert på Stortingets budsjettvedtak.

I disse oppdragsdokumentene legger departementet opp til å videreføre aktiviteten på om lag samme høye aktivitetsnivå som i fjor. Videre skal psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige ha en sterkere vekst enn somatisk behandling, når en måler i utgifter.

Gode omstillinger og omstillingsprosesser er helt sentralt for å møte de budsjettutfordringer som helseforetakene står overfor – det er ikke bare et spørsmål om budsjettrammenes størrelse. La meg derfor også trekke fram forhold som må stå sentralt når budsjett- og omstillingsutfordringene skal møtes. I denne sektoren vet vi at det er en kontinuerlig tilgang på ny medisinsk og teknologisk kunnskap. Medisinske sannheter har stadig kortere levetid, og informasjonsteknologi og kunnskap om måter å organisere tjenestene på er også i stor endring. Det er derfor viktig at det er omstillingsprosesser der helseforetakene gjennomgår sin virksomhet, for å se på om man kan organisere virksomheten på nye og bedre måter. Ved dette kan en få fram tiltak som både gir en faglig bedre pasientbehandling og også er økonomisk mer rasjonelle.

Jeg vil gjerne få framheve samhandlingstiltakene mellom Trondheim kommune og St. Olavs Hospital som et eksempel på et langvarig omstillingsarbeid som, i henhold til Helse Midt-Norges informasjon, nå bærer frukter i form av kortere liggetid og færre korridorpasienter ved sjukehuset. Medisinsk ferdigbehandlede pasienter får et bedre tilbud gjennom spesialtilpassede sjukehjem – istedenfor å ligge lenger enn nødvendig på sjukehus – der sjukehuset og kommunen samarbeider om å gi pasientene rehabilitering og mulighet til å komme seg etter sjukehusoppholdet. Dette er bare ett eksempel på omstillingstiltak som kommer pasientene til gode, og som ikke rammer pasientene på en negativ måte.

Videre ønsker jeg å bedre tilbudet til enkelte pasientgrupper, som f.eks. psykisk sjuke og rusavhengige, og det trengs en ekstra innsats for å få på plass helhetlige tjenester og tilbud for sjuke eldre. Det innebærer også at sjukehustjenestene gjennomgår sin virksomhet og omstiller sin aktivitet.

Jeg ser det som viktig å understøtte de positive omstillingstiltakene i helsetjenesten. Med det som formål har jeg satt et kontinuerlig trykk på å få på plass gode samhandlingssystemer. Vi vet det er store utfordringer i forholdet mellom sjukehus og kommuner på en del områder. Jeg følger opp arbeidet med å utvikle lokalsjukehusene både gjennom utredningsarbeid og gjennom pålegg i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Videre legger jeg til rette for en styrking av kvaliteten i hele tjenesten ved at jeg i disse dager arbeider for å få på plass det nye rådet for kvalitet og prioritering – for å nevne noen tiltak.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:48:50]: Eg vil takke statsråden for svaret.

Eg er kjend med at det føregår mange omstillingsprosessar, og at det skjer mykje positivt innanfor helsesektoren. Men eg har sett av media at mange av helseføretaka har gått ut og fortalt om dei kraftige nedskjeringane dei må føreta for å få budsjetta til å gå rundt, og for å behalde behandlingskapasiteten.

For Helse Sunnmøre vil det i 2007 vere innsparingskrav på minimum 70 mill. kr og oppseiing av minst 33 tilsette. Ved Volda sjukehus er det vedteke å stengje fødeavdelinga i fire veker til sommaren. Dette har ikkje skjedd tidlegare. Og eg kjenner til at Helse Vest samtidig planlegg sommarstenging ved fødeavdelinga i Nordfjordeid. Det blir i så fall ikkje fødetilbod mellom Førde og Ålesund. Som ein konsekvens av dette har ei aksjonsgruppe gjort seg klar til ein innsamlingsaksjon der vi samlar inn pengar til fire vekers drift – og tilbyr styret for Helse Sunnmøre pengane.

Eg synest det er viktig at Regjeringa no må svare for konsekvensane av sin politikk. Er det slik at ho her aksepterer å redusere helsetilbodet, og at private innsamlingsaksjonar skal vere med og sørgje for eit godt tilbod?

Statsråd Sylvia Brustad [12:50:08]: Det er vanskelig for meg å kommentere de enkelte ting spesielt, for jeg kjenner ikke til hver enkelt av de sakene representanten her tar opp.

Det er helt klart at det er krevende ved enkelte helseforetak. Det underslår jeg på ingen måte. Men samtidig må det også være lov å si at det er et faktum at vi aldri har brukt så mye penger. Og det skal vi fortsette med å gjøre.

Jeg ser at det er en forskjell mellom enkelte sjukehus i måten å organisere og bruke pengene på. Da mener jeg ikke i betydningen at det skal ramme pasientene, eller at de ansatte skal løpe fortere, men i betydningen å finne tiltak som faktisk er bedre for pasienten. Her ser jeg at noen sjukehus gjør det på en klokere måte enn andre sjukehus. Og vi må også være opptatt av – i tillegg til selvfølgelig stadig å bevilge mer penger – hvordan de bruker de pengene de faktisk får til disposisjon.

Så vil jeg igjen understreke: Fire av fem helseforetak er ikke ferdige med sin budsjettprosess, slik at det er ganske sikkert at det ikke blir noe av alle de forslag som nå verserer i media.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:51:18]: Eg vil gjerne takke for svaret.

På landsbasis blir det sagt at mange hundre blir sagde opp, at det ikkje er mogleg å skjere ned på tilbodet om behandling og omsorg, at sjukehusavdelingar er blitt stengde eller kraftig reduserte, og at ventelistene vil auke.

Helseføretaka har ei stor utfordring. Men det som er viktig, er jo det overordna ansvaret Regjeringa har, slik at ein ikkje skyv ansvaret over på helseføretaka og trur at berre ved effektivisering og rasjonalisering vil ein oppnå det ein ønskjer. Det blir brukt mykje på helse, men samtidig veit vi at kostnadene aukar, og at ein kan gi fleire eit behandlingstilbod.

Vil statsråden komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med nokon fleire midlar, slik at ein unngår dei drastiske kutta som har blitt signaliserte i media, og dei negative konsekvensane det vil ha for heile landet?

Statsråd Sylvia Brustad [12:52:16]: Representanten Molvær Grimstad vet at jeg ikke kan si noe om kommende budsjetter, for så lenge har hun vært med i dette gamet selv. Men Regjeringa er selvfølgelig opptatt av alle sider ved helsevesenet vårt, og at vi må sikre at vi får god nok behandling i hele landet. Det er det grunnleggende, og at behandlingen er av god kvalitet.

Så har vi lagt opp til i vårt budsjettforslag, som vi har fått tilslutning til her i Stortinget, med det historisk høye bevilgningsforslaget vi la fram for Stortinget, og som ble vedtatt, at vi kan videreføre aktiviteten på om lag samme nivå neste år. På dette området, som på de fleste andre områder, må vi ha to tanker i hodet på én gang. Den ene er penger, og den andre er å organisere oss til beste for pasienten. Her pågår det mye positivt. Men igjen: Jeg underslår ikke at det er krevende, og det er klart at jeg følger den utviklinga veldig nøye.

Presidenten: Den ordinære spørretime er dermed over.

Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens § 37 a før møtet heves? – Møtet er hevet.