Laila Dåvøy (KrF) [12:35:24]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Flere sykepleiere ved Haukeland Universitetssykehus har fått kreft som skyldes stråleskader påført dem på jobben. Seksjon for arbeidsmedisin ved Universitetet i Bergen har slått fast at åtte av sykepleierne sannsynligvis har fått kreft forårsaket av arbeidsmiljøet ved avdelingen de jobbet i. Dette er svært bekymringsfullt. Vi kan ikke være sikre på om tilsvarende farlig utstyr eller dårlige sikkerhetsrutiner har forekommet eller fortsatt er i bruk ved andre sykehus.

Hva vil statsråden gjøre for å finne ut av dette?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:36:03]: Sammenhengen mellom eksponering for røntgenstråling og risiko for kreftsjukdom er velkjent og basert på omfattende forskning og erfaring gjennom mange tiår. Kunnskapen er, som spørreren også er veldig godt kjent med, godt dokumentert i internasjonal vitenskapelig litteratur. Det finnes internasjonalt anbefalte grenseverdier for hvor mye stråling yrkeseksponerte kan motta i løpet av ett år, og disse er fastsatt i norske forskrifter.

Statens strålevern har kontinuerlig overvåket yrkeseksponerte siden 1957, og dette omfatter i dag ca. 6 500 arbeidstakere – de fleste naturlig nok innenfor helsesektoren. Overvåkningen viser at ansatte ved norske sjukehus generelt ikke mottar stråledoser som overstiger de anbefalte grenseverdiene. Strålevernet vurderer det som generelt trygt å arbeide med røntgenapparater i norsk helsevesen, men det er viktig at arbeidstakerne har god kunnskap om strålevern ved bruk av slike apparater, både av hensyn til eget vern og for å ivareta strålevern for pasientene.

Registrerte stråledoser ved Hjerteavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus gjennom de siste 15 årene er gjennomgått, og de viser etter de opplysningene jeg har fått, forventede verdier for sjukepleiere. Leger ved avdelinga mottok generelt noe høyere stråledoser enn sjukepleierne. Dette kan forklares ved at de hovedsakelig står nærmere strålekilden under inngrepene. Stråledosene ved denne avdelinga har slik jeg har blitt kjent med det, ikke vært vesentlig forskjellig fra de doser som måles ved tilsvarende avdelinger.

Ansatte som arbeidet med røntgenstråling på 1980- og 1990-tallet hadde såkalte stråledosimetre som målte eventuelle for høye stråleverdier. Det ble også tatt blodprøver av de ansatte regelmessig. Verken stråledoser eller blodprøver viser unormale funn.

Statens strålevern har gjennomført to tilsyn ved Hjerteavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus siden 2000. Disse har avdekket noe uegnet røntgenapparatur og til dels begrenset kompetanse om strålevernrutiner. Dette vurderes likevel ikke som så omfattende og alvorlig at det kan ha medført en vesentlig og stor tilleggsrisiko for personalet. De apparatmessige avvikene er nå opprettet, og opplæringstiltak er iverksatt.

Jeg vil opplyse at Statens strålevern har invitert representanter fra Norsk Sykepleierforbund og Haukeland Universitetssykehus til et møte i Strålevernet torsdag 1. februar, altså i morgen. På dette møtet vil Strålevernet orientere om strålevernlovgivningen og den pågående godkjenningsprosessen av landets helseforetak og røntgeninstitutter. Det vil også bli redegjort for de tilsyn Strålevernet har hatt ved Hjerteavdelingen. Videre vil det bli orientert om hvilke stråledoser de ansatte kan ha fått, og om sammenhengen mellom dose og risiko for kreftsjukdom på grunn av røntgenstråling.

Laila Dåvøy (KrF) [12:39:08]: Jeg takker for svaret.

Jeg synes det er veldig positivt at man i morgen allerede skal ha et møte med det forbundet som bl.a. organiserer de fleste sykepleierne – det er bra. Det jeg imidlertid spør om, er rett og slett hvordan tilstanden er ved andre sykehus og ved andre helseforetak. For i den siste rapporten, fra 2005, er det jo faktisk slik at Helse Bergen på den undersøkelsen som ble foretatt, ikke skiller seg negativt ut i tilsynet med hensyn til lignende tilstander og tilhørende konsekvenser ved andre helseforetak. Mitt spørsmål er også om det ikke da er behov for at man foretar samme gjennomgangen ved andre helseforetak som man faktisk har gjort nå ved Helse Bergen, og rettet opp de feilene som er der, slik jeg forstår det.

Statsråd Sylvia Brustad [12:40:07]: Det er for det første viktig å slå fast at vi har et godt regelverk knyttet til strålevern i Norge. Det regelverket ble også oppdatert og revidert i år 2000, med ny lov og nye forskrifter med virkning fra 2004. Det representerte noe skjerpede krav til virksomheten, og pålegger dem et klart ansvar for strålevern. Det skal være helt gjennomført innen 2008. Det er helt klart at Regjeringa følger denne utviklinga veldig nøye.

Jeg har ingen bakgrunn pr. i dag, ut fra den kunnskapen jeg har nå, for å si at dette er et stort problem landet over. Snarere tvert imot har vi inntrykk av at dette fungerer stort sett bra. Men jeg er veldig opptatt av at vi sørger for at de lover og regler som gjelder, faktisk blir fulgt, at apparatene er trygge nok, og at opplæringa av de ansatte også er god nok. Derfor avventer jeg i første omgang det møtet som er varslet, og som skal være i morgen, for å høre hva som kommer ut av det, før jeg tar stilling til hvordan vi videre eventuelt skal følge det opp.

Laila Dåvøy (KrF) [12:41:15]: Det er riktig at det kom nytt regelverk i 2000. Men de to undersøkingene i etterkant av det har jo nettopp vist at man bl.a. hadde mangelfull dekning av personell, og det var for få radiografer til å betjene utstyret godt nok. Det var også mangelfull klassifisering og merking av arbeidsplassen. Og som statsråden var inne på, manglet det en del når det gjaldt opplæring – også opplæring av sykepleiere som betjener de mobile røntgenapparatene. Jeg er fortsatt noe bekymret for de andre helseforetakene, der man kanskje ikke har hatt samme gjennomgangen som man nå har hatt ved Haukeland Universitetssykehus. Så jeg vil be statsråden – som jeg i alle fall oppfattet dit hen at hun skulle følge dette – få referat fra møtet i morgen og lytte veldig nøye til Norsk Sykepleierforbund, som jo også ofte vil få inn bekymringsmeldinger fra enkelte medlemmer som er usikre etter disse oppslagene.

Statsråd Sylvia Brustad [12:42:19]: For det første skjønner jeg at folk blir usikre når de leser den type oppslag, og kan bli redde. Men det er i hvert fall greit å si det som riktig er, ifølge den informasjonen jeg har fått fra fagfolk, at det ikke er noen direkte sammenheng mellom apparatene og stråling og det som var sjukdommer. Men vi skal ta på alvor de rapporter som kommer, og som representanten Dåvøy her viser til, og det faktum at vi har kunnskap om at det er noe varierende når det gjelder opplæring, også i en viss grad når det gjelder apparater. Jeg vil etter det møtet som skal være i morgen, selvfølgelig få en rapport om hva som der har skjedd, og jeg vil ha dialog med Statens strålevern, som er de som har ansvaret for å påse at dette blir fulgt. Og i den grad det er ønskelig, lytter jeg selvfølgelig gjerne til både Norsk Sykepleierforbund og andre. For det skal ikke være sånn at folk skal være usikre når de går på arbeid. Vi skal være helt trygge på det. Per i dag er det ingen grunn til noe særlig uro rundt dette. Men vi skal følge det nøye, slik at folk ikke engster seg unødvendig.