Freddy de Ruiter (A) [12:27:23]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til barne- og likestillingsministeren:

«Mellom jul og nyttår annonserte Block Watne i Aust-Agder med romjulssalg av leiligheter på Engene utenfor Arendal. I disse omfangsrike annonsene ble potensielle kjøpere oppfordret til å bestemme seg straks, dvs. i løpet av romjula, da ville de få en oppvaskmaskin med på kjøpet. Annonsene inneholdt svært gunstige regneeksempler over boutgifter. Det ble imidlertid ikke opplyst om totalpris, nedbetalingstid, eller at regneeksemplene tok utgangspunkt i avdragsfrihet.

Hvordan vurderer statsråden en slik markedsføring?»

Statsråd Karita Bekkemellem [12:28:02]: Kjøp av bolig er normalt den største enkeltinvesteringen forbrukerne gjør i løpet av livet. Det er derfor viktig at det foreligger et best mulig beslutningsgrunnlag som kjøperen kan støtte seg til. Et av de viktigste spørsmålene kjøperen må vurdere, er om han eller hun har råd til å betale boligen til den prisen som foreligger, og selvfølgelig om de klarer å bo i den i ettertid. Boliger må derfor markedsføres på en slik måte at både nåværende og framtidige boutgifter tydelig framkommer.

Som spørsmålsstilleren viser til, er enkelte boliger finansiert med svært lave innskudd og høy fellesgjeld, såkalte lavinnskuddsboliger. Fellesgjelden er gjerne avdragsfri de første årene. Dette gir en lav inngangsbillett, men ofte høye månedlige utgifter. Når det etter en tid skal betales avdrag, kan de samlede boutgiftene bli svært tunge å bære for mange. Slike boliger markedsføres ofte særlig overfor ungdom som er i ferd med å kjøpe sin aller første bolig. Boligene kan virke forlokkende å kjøpe, fordi det ikke er nødvendig å ta opp så stort personlig lån. Ungdom har imidlertid begrenset erfaring både med boligkjøp og med finansiering, og det stiller særskilte krav til markedsføringen, som ikke må lokke ungdom til å kjøpe leiligheter som de egentlig ikke har råd til, og som i tillegg kan bli svært vanskelige å selge.

Markedsføringsloven stiller krav om at reklame ikke skal være villedende eller urimelig. Loven vil også regulere markedsføring av lavinnskuddsboliger. Det er Forbrukerombudet som håndhever markedsføringsloven.

Annonsene som det vises til, har kun en utregning av månedlige boutgifter. Slik annonsering, hvor bare deler av prisbildet kommer fram, vil trolig kunne forbys etter markedsføringsloven. I henhold til Forbrukerombudets praksis er det bl.a. en forutsetning at dersom et priselement oppgis, må også resten av elementene framkomme, herunder totalprisen. De reelle månedlige omkostningene må også komme fram i annonsen.

Forbrukerombudet har hatt markedsføring av bolig som et prioritert område og er for tiden i ferd med å revidere gjeldende retningslinjer om boligmarkedsføring. Forbrukerombudet har bl.a. hatt møter med organisasjoner innen boligbransjen for å få på plass nye retningslinjer om markedsføring av bolig. Saken har vært på høring, og de nye retningslinjene vil trolig bli utarbeidet i løpet av våren.

Jeg mener ut fra dette at markedsføringsloven vil være et godt verktøy til å forby villedende boligmarkedsføring, og jeg vil be Forbrukerombudet om å vurdere lovligheten av de angjeldende annonsene.

Freddy de Ruiter (A) [12:31:10]: Tusen takk for et veldig godt og utfyllende svar.

Da undertegnede etter jul tok opp denne saken via Agderposten, som er lokalavisen nede hos oss, svarte representanter fra Block Watne i Aust-Agder at en selger bedre hvis en ikke oppgir i annonsene hva boligen/leiligheten koster. Så det er veldig tydelig at dette er en del av en salgsstrategi.

Hvordan vurderer statsråden den type salgsstrategier?

Statsråd Karita Bekkemellem [12:31:48]: Det hersker ingen tvil om at dette handler om å prøve å lokke, vil jeg si, en spesiell gruppe til å kjøpe denne type bolig. Det er ingen tvil om at ungdom i etableringsfasen har begrensede muligheter til å kunne stifte en høy personlig gjeld. Derfor blir dette muligheten for svært mange i vårt samfunn i dag til å ha en aksje i boligmarkedet. Derfor er det desto mer viktig at dette foregår på en måte som er ryddig og ordentlig, og at bransjen opptrer på en måte som er seriøs og skikkelig. Det er viktig at vi nå går gjennom alle sidene ved den markedsføringen som ulike eiendomsmeglere har. Jeg har lyst til å si at Regjeringen den siste tiden har rettet stor oppmerksomhet mot eiendomsmeglerbransjen. Vi går nå gjennom flere sider av loven, og Stortinget vil få den til behandling i løpet av kort tid. Vi vet at det er svakheter ved dette systemet som vi er nødt til å se nøye på.

Jeg har også lyst til å si at jeg er i ferd med å sette ned et utvalg som skal vurdere bruken av tilstandsrapporter og se på en egen godkjenningsordning for boligtakserere.

Freddy de Ruiter (A) [12:33:10]: Jeg vil gjerne gi honnør til statsråden for engasjementet i denne saken. Statsråden har både titt og ofte tatt opp disse problemstillingene.

Det er vel liten tvil om at boligmarkedet ikke er så åpent og oversiktlig som en kunne ønske. Jeg kunne til slutt godt tenke meg å høre litt om statsrådens vurderinger av situasjonen for boligkjøperne i dagens boligmarked – om de er sikret godt nok.

Statsråd Karita Bekkemellem [12:33:47]: Hele utgangspunktet for at Regjeringen nå har gått gjennom eiendomsmeglerloven, er at en har sett at det er svakheter her for dem som skal kjøpe og selge i dagens boligmarked. Derfor er det viktig at myndighetene går nøye gjennom lovverket og ser på om det fungerer optimalt i den tiden vi nå er inne i.

Det er ikke tvil om at vi har vært inne i en tid med et særdeles overopphetet boligmarked, spesielt i de store byene våre. Det gjør at det har kommet svært mange klagesaker til bl.a. Forbrukerombudet, og det mener Regjeringen at vi er nødt til å ta på alvor.

Vi har nå hatt en totalgjennomgang av loven, som kommer til å bety at vi får en veldig klar forbedring av forbrukerrettighetene på dette feltet. Det er viktig at vi har trygghet for at når vi kjøper eller selger boligen vår, skal det skje på en ordentlig måte. Dette er kanskje den største enkeltdisponeringen vi gjør økonomisk gjennom hele livet. Vi ser også at personer som må etablere seg på nytt igjen, får store kostnader. Derfor er det viktig at vi har trygghet for at boligtransaksjonen foregår på en kvalitetssikret måte.