Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:18:13]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Oljeselskaper tilbakeholder informasjon om hvilken kjemikalieeksponering ansatte har vært utsatt for. Dette gjør det vanskelig for tidligere oljearbeidere å få aksept for yrkesskader, og forebyggende HMS-arbeid svekkes. Dagbladet har dokumentert at Statoil lenge tildekket at 8 av 25 ansatte i en turbinavdeling opplevde symptomer på MS eller fikk MS, og at ConocoPhillips tilbakeholder giftinformasjon. Statsråden har tidligere gått mot gransking for å avdekke kjemikalieeksponering.

Har statsråden nå endret oppfatning?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:19:07]: Jeg har god kjennskap til denne saken og tar den veldig alvorlig. Derfor har jeg iverksatt flere prosjekt for å belyse problemstillingene bedre og bistå tidligere oljearbeidere som mener seg skadet som følge av tidligere kjemikalieeksponering.

Det gjennomføres nå for det første et prosjekt for å kartlegge hva vi vet om kjemiske stoffer som oljearbeidere har blitt og blir utsatt for, hva vi mangler av kunnskap, og hva vi i så fall må skaffe oss mer kunnskap om. Dette arbeidet er godt i gang og gjennomføres i samarbeid mellom Petroleumstilsynet, arbeidsgiversiden og arbeidstakerorganisasjonene i petroleumsvirksomheten. Prosjektet skal være ferdigstilt 1. juni i år.

I tillegg har departementet bevilget penger til Kreftregisteret for videreføring av en pågående undersøkelse av kreftrisiko og årsaksspesifikk dødelighet blant ansatte i norsk offshorevirksomhet. Formålet med undersøkelsen er å vurdere kreftrisiko i forhold til arbeidsmiljøet, justert for livsstilsfaktorer.

Det er håp om at disse tiltakene vil bidra til økt kunnskap om hvordan arbeidsmiljøsituasjonen har vært og er på norsk sokkel. Det vil i så fall komme til nytte i forbindelse med etablerte trygde- og forsikringsordninger og sørge for at eventuelle yrkesskadde oljearbeidere får den oppfølgingen de har krav på.

Videre pekte komiteen i forbindelse med behandling av HMS-meldingen på at det er viktig å få konkret oppfølging fra medisinsk ekspertise overfor de grupper som frykter konsekvenser av tidligere eksponering for kjemikalier. Vi har iverksatt dette. Oljearbeiderne kan ta kontakt med sin fastlege, som formidler dem videre til en arbeidsmedisinsk avdeling for vurdering. Dette skal gi oljearbeiderne den hjelpen de trenger, også i forbindelse med krav om yrkesskadeerstatning.

Petroleumstilsynet har løpende kontakt med selskapene, og har vurdert de påstandene som også spørreren viser til, om tilbakeholdelse av giftinformasjon. Tilsynet finner ikke grunnlag for disse påstandene, men viser til at selskapene framskaffer informasjon av høy kvalitet til de yrkesmedisinske avdelinger som skal utrede pasienter, og at de legger ned et betydelig arbeid for at informasjonen skal gi et riktigst mulig bilde. Dette har også de yrkesmedisinske avdelingene bekreftet. Jeg har derfor full tillit til Petroleumstilsynets vurdering.

På bakgrunn av de omfattende pågående tiltak på dette området, som alle berørte aktører er enige i og har gitt sin tilslutning til, samt at det ikke er kommet noe vesentlig nytt i denne saken siden St.meld. nr. 12 for 2005-2006 ble framlagt og behandlet, ser jeg det ikke som hensiktsmessig å iverksette ytterligere tiltak, f.eks. en egen gransking av denne saken, på det nåværende tidspunkt.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:22:48]: Jeg takker for svaret.

Oljedirektoratet fikk allerede i 1997 informasjon fra en syk oljearbeider om Statoils opptreden i MS-saken. På dette tidspunktet var det Oljedirektoratet som hadde ansvaret for arbeidsmiljøet på sokkelen. Til tross for at informasjonen som ble framlagt, enkelt kunne vært undersøkt, valgte direktoratet utelukkende å legge Statoils redegjørelse i saken til grunn. De gjennomførte ikke egne undersøkelser. De henla saken uten engang å innhente den dokumentasjon som den syke oljearbeideren tilbød.

Hvordan vurderer statsråden en slik saksbehandling, og i hvilken grad mener han at dette bør få konsekvenser for tilsynsmyndighetene?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:23:42]: Jeg tror det nå er viktig å svare prinsipielt. Og jeg må si jeg kanskje er litt overrasket over spørrerens egen, kritiske innfallsvinkel til den informasjonen hun bygger sitt spørsmål på. Men det får være spørrerens utfordring, ikke min.

Utgangspunktet mitt er at jeg som statsråd har et eget tilsyn på dette området, Petroleumstilsynet, som etter min mening tar på det største alvor arbeidsmiljøet i sektoren, både det som er i dag, og det som har vært. Vi har altså, helt i samråd med Stortinget, lagt et løp for hvordan vi skal kartlegge situasjonen, og hva vi skal gjøre med det når vi har kartlagt det. Jeg har veldig tillit til den prosessen, og jeg har veldig tillit til den måten Petroleumstilsynet jobber på. Det er grunnlaget for at jeg mener at vi nå er inne på et spor der vi bare vil bli avsporet av et eventuelt nytt spor.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:24:53]: Til statsrådens spørsmål om å være ukritisk må jeg si at jeg synes det er viktig å se to sider av samme sak.

Mitt siste tilleggsspørsmål går på at vi vet at mange tidligere oljearbeidere i dag sliter med ulike arbeidsrelaterte sykdommer og plager. Vi må erkjenne at vi tidligere ikke brukte tilstrekkelig med verneutstyr, og at helseskadelig kjemikalieeksponering forekom. Kristelig Folkeparti tok tidlig til orde for å utarbeide rutiner og systemer for å sikre at denne gruppen, som uten tvil har særlige utfordringer, får god oppfølging på NAV-kontorene. Jeg la i statsrådens første svar merke til at han nevnte at man kunne bruke fastlegen. Mitt spørsmål er om statsråden er enig i at vi trenger kvalitetssikringsrutiner som ivaretar denne sårbare gruppen.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:25:54]: Ja, det mener jeg er rett å ha som innfallsvinkel. Og jeg mener at det er nettopp det vi har vært opptatt av, ved at vi særlig har fokusert på situasjonen til folk som var med i pionertiden og langt ut på 1970–80-tallet i oljeindustrien, slik at de arbeidsmedisinske avdelingene i alle regioner er oppmerksomme på den situasjonen disse kan befinne seg i. Fastlegene skal vite at de kan henvise dit, og der vil man bli møtt av eksperter med så stor innsikt som mulig i de utfordringene hver enkelt pasient kan møte. Derfor har vi etablert rutiner for det. Derfor er det nettopp det engasjementet som spørreren nå gir uttrykk for, som har vært førende for de rutinene som er etablert. Vår erfaring er at når de arbeidsmedisinske avdelingene tar kontakt med selskapene for å få innsikt i hva pasienten har vært eksponert for, får de innsikt i det. Så det er ikke forsøk på å hemmeligholde. De arbeidsmedisinske avdelingene selv sier at sånn er det.