Gunnar Gundersen (H) [12:04:18]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Kreftforeningen har de siste årene kanalisert 100–120 mill. kr årlig til kreftforskning. Foreningen varsler at de ikke vil kunne opprettholde et så høyt nivå på støtte til forskning framover. Kreftforeningens posisjon som dominerende aktør og premissleverandør gjør at frivillig innsats er helt avgjørende for aktiviteten på dette feltet.

Hvilke tanker gjør statsråden seg som ansvarlig minister for forskning om ansvarsfordeling og framtidig finansiering av innsatsen på et så viktig forskningsfelt?»

Statsråd Øystein Djupedal [12:04:56]: Kampen mot kreft er en sak som berører alle. Det er anslått at en av tre nordmenn på en eller annen måte rammes av kreft. Dette er et meget høyt tall.

Gjennom Nasjonal kreftstrategi som skal virke fram til 2009, viser Regjeringen at vi ønsker å møte de framtidige utfordringene på kreftområdet på en offensiv og helhetlig måte gjennom diagnostikk, behandling og forskning.

Helse er et prioritert område i forskningspolitikken, og offentlig finansiering har økt betydelig de siste årene, spesielt gjennom de regionale helseforetakene. Det foregår kreftforskning av et betydelig omfang finansiert av Norges forskningsråd og de regionale helseforetakene og over de ordinære budsjettene til universitets- og høgskolesektoren.

Vi har forskningsmiljøer av høy internasjonal kvalitet, f.eks. Centre for Cancer Biomedicine ved Rikshospitalet – Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo. De ble nylig tildelt status som senter for fremragende forskning og vil motta ca. 115 mill. kr over en tiårsperiode.

Bidrag til forskning fra stiftelser og organisasjoner er også meget verdifulle. Av den grunn foreslo Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 å åpne for bidrag fra frivillige organisasjoner i gaveforsterkningsordningen. Dette innebærer at det offentlige bidrar med 25 pst. av gavebeløpet ved gaver til forskning på over 5 mill. kr.

Kreftforeningens bidrag til kreftforskningen er rosverdig. Samtidig er det slik at flere organisasjoner, deriblant Kreftforeningen, har basert en stor del av sine inntekter på inntekter fra spilleautomater. Stortinget vedtok den 17. juni 2003 å avvikle driften av spilleautomatene og gi Norsk Tipping enerett til automatdrift. Hensikten var å redusere de sosiale skadevirkningene av spilleavhengighet.

Stortingets vedtak forutsetter at de frivillige organisasjonene som mottok inntekter fra automater, skal sikres en inntekt på 2001-nivå når automatdriften avvikles. De vil få en årlig andel av overskuddet til Norsk Tipping. Dette kompenserer ikke helt inntektsbortfallet, siden det har vært en ekstraordinær vekst i automatinntekter siden 2001 grunnet forsinkelse i iverksettelsen av vedtaket.

Det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan medisinsk og helsefaglig forskning er finansiert og organisert. Norges forskningsråd har nettopp startet et arbeid med å utarbeide en policy for medisinsk og helsefaglig forskning for de neste fem årene. Arbeidet skal ta for seg hele forskningsfeltet og bl.a. se på finansiering, samordning og arbeidsdeling i forskningssystemet. Når Forskningsrådets dokument foreligger i juni, vil vi også drøfte overordnede prioriteringer og de ulike aktørenes roller.

Framtidig finansiering av kreftforskning vil inngå i slike drøftinger og vil også være noe Regjeringen kommer tilbake til i de årlige budsjetter. Men igjen, vi er glade for den store innsatsen som Kreftforeningen har bidratt med i kreftforskningen opp gjennom årene, og håper at de også i framtiden vil gi substansielle bidrag til forskning på vår største folkesykdom.

Gunnar Gundersen (H) [12:07:49]: Jeg takker for svaret. Jeg er veldig glad for at det blir utarbeidet en policy på området, for jeg har jo på mange måter invitert statsråden til noen prinsipielle betraktninger om dette.

Det er mange kilder til finansiering av kreftforskning, men Kreftforeningen påstår jo selv – og det tror jeg er riktig – at de står for 60–70 pst. av finansieringen på dette området. Jeg tror også man vil sette veldig pris på signalene rundt dette med gaveforsterkning.

Spørsmålet om automater tror jeg vi skal la ligge nå, for det ligger vel under en annen statsråd, og det var ikke mitt poeng å rette oppmerksomhet mot automater. Men jeg synes de prinsipielle betraktningene rundt hvor viktig en frivillig organisasjon skal være innenfor dette feltet, og hvordan man ser på utvelgelse av satsingsområder og slike ting, er ganske viktig, og jeg kunne tenke meg å høre litt om hvordan statsråden ser på nettopp den ansvarsfordelingen som nå ligger der.

Statsråd Øystein Djupedal [12:08:53]: La meg først bare understreke at dette med tippemidler selvfølgelig ikke er en del av min portefølje. Men samtidig er vel det grunnen til at Kreftforeningen ser at de vil ha mindre inntekter i framtiden, og dermed bruke mindre penger på kreftforskning. Det er et resultat av endringen når det gjelder automatene, som da ligger under kulturministeren.

Finansieringen av medisinsk forskning og kreftforskning har i dag mange ulike kilder. Kreftforeningen er en av dem – frivillige organisasjoner er en av dem. Men Forskningsrådet, universiteter og høyskoler, næringslivet og ikke minst instituttene og, kanskje aller viktigst, sykehusene er jo en del av dette. Det betyr at det å koordinere et så mangfoldig og omfattende felt som en så omfattende sykdom som kreft jo er, er veldig krevende. Derfor vil det arbeidet som er satt i gang av Forskningsrådet, kunne gi oss bedre indikasjoner på om ressursene kan utnyttes bedre – om vi kan gjøre dette på en annen, bedre og mer treffsikker måte enn vi i dag gjør. Det betyr at jeg imøteser dette dokumentet fra Forskningsrådet med stor interesse, og det vil sikkert også ha interesse her i Stortinget.

Gunnar Gundersen (H) [12:09:57]: Jeg takker igjen for svaret, for jeg hadde i grunnen tenkt å oppfordre statsråden til at en slik gjennomgang ble satt i gang. Da skjønner jeg at den allerede er i gang.

Jeg tror jo det kan være mye synergi å vinne på å få en total oversikt på området. Det kan også avverge at man har dobbeltarbeid på forskjellige felt, og det vil også rette fokus mot at man får riktig prioritering mellom de forskjellige områdene på denne type forskning.

Det med automater kommer vi helt sikkert tilbake til i andre sammenhenger – i hvilken grad den inntektskilden blir borte for Kreftforeningen. De har gjort en strålende jobb, som også statsråden sier, og det er viktig ikke å miste fokus på dette området. Spørsmålet er om det policydokumentet som Forskningsrådet da vil komme fram til, også vil bli lagt fram for Stortinget, slik at vi kan få sett på det.

Statsråd Øystein Djupedal [12:10:59]: Dette policydokumentet vil selvfølgelig være offentlig og tilgjengelig for offentlig debatt, men det vil måtte behandles av oss, ikke minst også i samarbeid med helse- og omsorgsministeren og kanskje også andre ministere for å få denne koordinerende effekten, som jo er hele hensikten med dette.

Så må vi til enhver tid vurdere hvordan dette kommer tilbake til Stortinget. At dette vil være et dokument som også representanten Gundersen vil ha anledning til å se og ha synspunkt på i den offentlige debatt, er helt åpenbart, og så må vi få anledning til å se i hvilken form vi kommer tilbake. Men jeg føler meg jo ganske trygg på at om ikke vi kommer til Stortinget med det, vil Stortinget på en eller annen måte ønske å få det.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 1.

Dette spørsmålet, fra representanten Svein Flåtten til finansministeren, er overført til arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkommende.