Svein Flåtten (H) [12:12:02]: Jeg har da et spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

«Gjeninnføringen av differensiert arbeidsgiveravgift, nå med unntak av byene Tromsø og Bodø, har medført at attføringsbedriftene Tromsprodukt AS i Tromsø og Bodø Industri AS i Bodø får et økt avgiftsnivå på til sammen 2 mill. kr pr. år. Dette er svært alvorlig for bedrifter på små marginer som driver attføring og yrkesrettet kvalifisering for til sammen 600 personer.

Hva vil statsråden gjøre for at den endrede situasjonen ikke skal gå ut over tilbudet til yrkeshemmede med stort behov for bistand?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:12:43]: La meg først si at Regjeringen anser det som en viktig oppgave at yrkeshemmede med store og sammensatte bistandsbehov skal sikres tilpassede tiltak som innebærer mer tilrettelagt og omfattende oppfølging og arbeidstrening. Attføringsbedriftene er et velegnet tilbud i så måte.

Når det gjelder de to attføringsbedriftene i Bodø og Tromsø, har de – som spørreren sier – i 2007 fått en noe høyere arbeidsgiveravgiftssats sammenlignet med de satsene som tidligere var gjeldende. Den høyere satsen i forhold til resten av landsdelen er på bakgrunn av at Tromsø og Bodø jo har hatt en høy befolkningsvekst de siste ti årene, noe som vel i seg selv er positivt.

Attføringsbedriftene så vel som andre bedrifter bør i utgangspunktet forholde seg til de generelle rammevilkår som blir fastsatt for næringslivet. Det gjelder også en så viktig rammebetingelse som satsene for arbeidsgiveravgiften. Jeg har imidlertid forståelse for at det i en overgangsperiode kan være behov for å kompensere bedriftene i Tromsø og Bodø ved innføringen av denne avgiftsomleggingen, for å sikre et så godt tilbud til yrkeshemmede som mulig. Jeg har derfor i brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet av i dag bedt dem sørge for kompensasjon i en overgangsperiode på ett år.

Svein Flåtten (H) [12:14:29]: Takk for et positivt svar. Det betyr at departementet vil følge opp den støtten som har vært gitt over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettpost ved tidligere anledninger, altså i perioden før denne gjeninnføringen. Jeg synes det er positivt, for selv om jeg er enig med statsråden i at man bør følge de generelle rammevilkårene for bedrifter, er dette spesielt, og det er veldig spesielt i den situasjonen vi nå er i, med et stort behov for arbeidskraft og et stort behov for å føre folk tilbake til arbeidslivet. Vi har en styrke utenfor arbeidslivet som er altfor stor. Så slik sett er dette svært positivt.

Jeg har et annet spørsmål til statsråden – han kan få lov til å kommentere dette først, og så kan jeg ta det i neste runde.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:15:39]: Det som er viktig for meg prinsipielt å understreke, er: Det er uomtvistelig slik at attføringsbedriftene utfører viktige oppgaver på vegne av samfunnet, og derfor får de en økonomisk støtte til å utføre de oppgavene. Men i tillegg er de også bedrifter som lever innenfor enhver bedrifts leveregler, og de må drives økonomisk forsvarlig for at de skal kunne gå videre.

Vi har ingen tradisjon i Norge for å korrigere for ulike rammebetingelser overfor attføringsbedriftene, slik at f.eks. attføringsbedrifter på Østlandet betaler full arbeidsgiveravgift, og har sånn sett et dårligere utgangspunkt enn f.eks. en attføringsbedrift i mitt eget hjemdistrikt, Namdalen, som har en annen arbeidsgiveravgiftssats. Jeg tror ikke vi permanent kan korrigere for det, men jeg er enig med spørreren i at når overgangen kommer, kan det være grunn til å gi bedrifter noe tid til å tilpasse seg. Det har spørreren nå bidratt til, gjennom at jeg har instruert arbeids- og velferdsetaten.

Svein Flåtten (H) [12:16:58]: Vi er enige om at de økonomiske rammebetingelsene bør være like. Jeg tror også vi er enige om at dette er en spesiell situasjon.

Jeg har bare lyst til å anføre til slutt at jeg håper at arbeids- og inkluderingsministeren kan bidra til følgende: Når bedrifter retter henvendelser som for så vidt er til feil adresse, i dette tilfellet til Finansdepartementet, hvilket mitt spørsmål opprinnelig gikk til, som også var feil adresse, ville det være greit at de som henvendte seg – og da tenker jeg ikke på undertegnede, men på denne landsforeningens direktør, som har hatt møte med departementet – ikke skal være nødt til å gå veien om Stortingets spørretime for å bli informert om at man har henvendt seg til feil sted. Det synes jeg at statsråden skulle ta med seg, og kanskje få endret på akkurat de prosedyrene.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:17:54]: Jeg merker meg det og tar det med meg.

Presidenten: Da går vi til spørsmål 12.