Odd Einar Dørum (V)[12:14:41]: Jeg ber om presidentens tillatelse til å ønske statsråden godt nytt år! Deretter har jeg gleden av å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«Er statsråden villig til å endre forskriften til opplæringslova slik at forskriften eksplisitt stiller krav til undervisningskompetanse og ikke bare kompetanse «ved tilsetjing»?»

Statsråd Øystein Djupedal [12:15:03]: La meg få lov til å returnere ønsket om et godt og fredfylt nytt år for representanten Dørum.

Den mest betydningsfulle ressursen i utdanningssektoren er menneskene som arbeider der, og kompetente ansatte er den viktigste forutsetningen for god kvalitet på utdanningen. Det er også avgjørende at lærerne har den riktige kompetansen sett i forhold til det undervisningsansvaret de har.

I St.meld. nr. 16 (2006–2007), … og ingen sto igjen, som jeg presenterte like før jul, og som jeg regner med at representanten Dørum har lest, drøfter vi aktuelle tiltak for å realisere målsettingen om sosial utjevning gjennom utdanningssystemet. Det står i meldingen:

«Det er barn, unge og voksne med lite læringsstøttende omgivelser som taper mest dersom praksis og utdanningspolitikk ikke er tilstrekkelig kunnskapsbasert, fordi disse gruppene i større grad enn andre er avhengige av ressursene og kvaliteten i det offentlige utdanningssystemet.»

Av de tiltak som er nevnt i meldingen, står en vurdering av nåværende lærerutdanning og hvilke framtidskrav som skal stilles til lærere, helt sentralt.

Det er riktig som Dørum trekker fram, at dagens forskriftsbestemmelser om lærerkompetanse regulerer hvilken kompetanse som kreves for å bli tilsatt som lærer. I stortingsmeldingen har vi varslet en gjennomgang av disse bestemmelsene. Helt konkret vil vi vurdere å innføre nye krav til kompetanse for å undervise i sentrale fag på visse trinn i opplæringen. Det kan f.eks. tenkes at det er riktig å stille krav om større spesialisering hos lærere som skal undervise i språk og i realfag på ungdomstrinnet.

Vi er i starten av dette arbeidet, så det er foreløpig for tidlig å konkludere. Dessuten må vi sørge for at det blir en nær sammenheng mellom bestemmelser i forskriften om kompetanse og innholdet i lærerutdanningen vår. Jeg vil derfor arbeide parallelt med disse to forhold.

Det vil også være nødvendig å vurdere eventuelle forskriftsendringer, og tidspunkt for slike, opp mot hvilke muligheter det i praksis vil være for skoleeier til å rekruttere lærere med ny kompetanse. Vi må altså ikke stille oss slik at vi stiller krav i forskriften som det er umulig for skoleeier å oppfylle fordi det ikke finnes nok personale med slike kvalifikasjoner til de stillingene som skal besettes. Det må også tas tilbørlig hensyn til spesielle forhold som gjelder ved små skoler som bare kan sysselsette lærere med spesiell fagkompetanse i til dels svært små stillingsbrøker.

Jeg nevner også at i det arbeidet departementet nå er i gang med, vil jeg gjennom hele prosessen sørge for nær kontakt med alle berørte parter.

Odd Einar Dørum (V) [12:17:30]: Jeg er svært glad for at statsråden understreker hvor viktig det er at lærerne er gode – at de har god kompetanse. Hensikten med å fremme spørsmålet er nettopp å få laget en forskrift slik som spørsmålet antyder, sørge for at det blir trykk på det slik at lærerne kan bli gode – dvs. en god, bred og systematisk etterutdanning nå – trykk på videreutdanning og gjerne, slik Venstre foreslår, et kompetanseår, som nå er forpliktet utredet av byrådet i Oslo, men også, som statsråden var inne på, det som knytter seg til lærerutdanning.

Men før vi kommer til å få endret på lærerutdanningen, som Venstre ønsker, og som jeg har registrert at statsråden er åpen for, er det helt avgjørende at vi har trykk på etterutdanningsoppleggene våre, på videreutdanningsoppleggene våre. Jeg vil bare be statsråden, gjennom presidenten, se på om ikke nettopp det å legge en slik forskrift skaper en ambisjon, som en deretter forplikter seg på en systematikk for å nå, gjennom god etterutdanning, god videreutdanning, til glede for lærere, for skolen, elevene og hele samfunnet. Det er hensikten med og tankegangen bak spørsmålet.

Statsråd Øystein Djupedal [ 12:18:33]: Da NOKUTs evaluering av lærerutdanningen kom, var dette forholdet som representanten Dørum nå tar opp, et av de forhold som jeg allerede i oppsummeringen tok tak i. Og vi har gjennom stortingsmeldingen … og ingen sto igjen, som ble presentert like før jul, problematisert det samme.

Men som representanten selvfølgelig er kjent med, tar denne typen prosesser noe tid, både dialog med partene og ved at vi har spesielle forhold ved norsk skole – ikke minst har vi en veldig desentralisert skolestruktur, med små skoler, som gjør at det å innføre en forskrift uten videre kan skape problemer. I tillegg må vi sørge for at det finnes lærerkrefter til å besette disse jobbene hvis vi innfører denne typen krav. Men det er svært mange gode argumenter for å gjøre det, og det er derfor jeg så veldig åpenlyst sier at vi er i en prosess med dette.

Jeg registrerer også med stor tilfredshet at skolens parter, altså Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet, som den største på lærersiden – og også elevene, forstår jeg – ikke er fremmede for en sånn tanke.

Denne prosessen tror jeg har en egen dynamikk som gjør at vi vil komme tilbake på et tidspunkt med dette. Men jeg tror representanten Dørum med sin lange politiske erfaring skjønner at denne type spørsmål krever dialog.

Odd Einar Dørum (V) [12:19:38]: Jeg er definitivt opptatt av dialog, og dialogen finner sted akkurat nå mellom statsråden og meg.

Det er ikke en ukjent lovmetode i Norge at vi setter et ideal inn i loven. Så må vi skaffe oss planer og systematikk for å nå idealene. Det som har bekymret meg så pass at jeg har stilt spørsmålet så kontant og direkte nå, vel vitende om statsrådens brede melding om skolen, er rett og slett de meldingene vi får om hvordan etterutdanningen etter Kunnskapsløftet varierer i landet. Det er noen steder hvor man får en god del, og noen steder hvor man får mye mindre.

Jeg er selvfølgelig klar over at det her har vært forskjell mellom innfasingsårene – skolelederne skulle få sitt, lærerne skulle få sitt. Men denne bekymringen, som tydeligvis handler om at det ikke er nok trykk hos dem som har ansvaret lokalt – det er jo der ansvaret ligger – på at kompetansen er viktig, er det som har fått meg til å stille spørsmålet om å vurdere denne forskriftsendringen direkte, og raskere enn man rekker å gjøre det andre. Jeg må be statsråden spesielt vurdere dette for å sikre trykket på en forpliktende etterutdanning, for det er den som skal sikre de lærerne vi har nå, og ikke dem vi eventuelt skal utdanne etter en reform i lærerutdanningen om noen år.

Statsråd Øystein Djupedal [12:20:42]: Spørsmål knyttet til etterutdanning av lærere og de store midlene som samfunnet nå stiller til rådighet, har jeg svart på i Stortinget en rekke ganger. Den bekymringen som en rekke representanter har gitt uttrykk for, er en bekymring som jeg også deler, i den forstand at vi tar tak i det og nå sammen med skoleeiere og utdanningspersonale, særlig Utdanningsforbundet, er i en dialog for å sørge for at vi blir mer treffsikre på dette.

Mitt helt bestemte inntrykk er at vi er i veldig god rute med dette. Stortinget har nylig stilt nye 375 mill. kr til rådighet til etter- og videreutdanning av lærere, knyttet til Kunnskapsløftet. Det er nye fag i år som skal ha hovedfokus, men det er riktig som representanten Dørum sier, at det i den første runden var skoleledelse som var det viktigste. Nå er det andre fag, ikke minst matematikk og språkfag, det skal legges vekt på. Mitt veldig klare inntrykk er at skolen er parat til dette. Når vi stiller så store midler til rådighet, krever vi selvfølgelig også noe tilbake, og det er at vi får dyktigere lærere, som lærer ungene våre mer, noe som er skolens hovedoppgave.