Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 10. januar 2007 kl. 10

Dato:
President: Carl I. Hagen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 11

Harald T. Nesvik (FrP) [12:36:08]: Innledningsvis vil jeg få lov til å ønske både presidenten og helse- og omsorgsministeren et godt og helsebringende nytt år, og vi får håpe det blir like godt som det foregående. Så til spørsmålet:

«Stortinget har vedtatt at de regionale helseforetakene skal gå i økonomisk balanse fra og med 1. januar dette år, med unntak av Helse Midt-Norge, som har fått tillatelse til å gå med et underskudd på 350 millioner også i 2007. En mottar stadige meldinger om at balansekravet ikke ser ut til å kunne oppfylles i 2007 heller.

Kan statsråden bekrefte at balansekravet står fast, og mener statsråden at dette ikke vil medføre redusert behandlingstilbud for pasientene?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:36:53]: Jeg vil også ønske både representanten Nesvik og alle andre her i Stortinget et godt nytt år.

Til spørsmålet: Jeg vil innledningsvis minne om de endringene som skjedde i helseforetakenes resultatmålinger, som representanten Nesvik selvfølgelig kjenner veldig godt til. Helseforetakene har fram til og med 2006 blitt målt på et korrigert resultat. Dette er endret fra i år, hvor foretakenes årsresultat ikke lenger skal korrigeres. Forskjellen mellom det korrigerte og det ukorrigerte resultatet er at fulle avskrivningskostnader knyttet til foretakenes åpningsbalanse skal framkomme i sin helhet i resultatbegrepet foretakene nå skal styres etter. Det resultatkravet som Stortinget har vedtatt for 2007, utgjør et regnskapsmessig underskudd på inntil 1,4 milliarder kr, som representanten er kjent med.

Dette er et ukorrigert underskudd og medfører at Stortingets krav om balanse i den øvrige driften er videreført i inneværende år. Dette gjelder selvfølgelig alle regionale helseforetak og innebærer enkelt sagt at de regionale helseforetakene må holde sine budsjetter innenfor de midler som Stortinget stiller til rådighet. Representanten Nesvik nevnte selv at Helse Midt-Norge er den eneste regionen som har fått tillatelse til å få utsatt balansekravet tilsvarende 350 mill. kr under behandlinga av revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Jeg har også mottatt meldinger fra Helse Midt-Norge og Helse Nord om at de vanskelig vil kunne oppnå Stortingets resultatkrav for inneværende år. Den informasjonen tar jeg på alvor, men jeg kan heller ikke underslå at begge disse helseforetakene selv har meldt om manglende økonomisk styring og oppfølging som en av årsakene til at det er vanskelig å oppnå økonomisk balanse i inneværende år. Jeg er opptatt av at både Helse Nord og Helse Midt-Norge på lik linje med andre regioner og sjukehus må få kontroll over kostnadene, slik at de samsvarer med de midler som Stortinget stiller til disposisjon – ikke fordi det er noe mål i seg selv, men for å kunne få til riktig pasientbehandling og for å kunne prioritere riktig.

Som representanten kjenner til, skal jeg i slutten av januar i år gjennomføre foretaksmøter med alle de regionale helseforetakene, hvor selvfølgelig styringskrav på økonomi- og organisasjonssida settes. Dersom situasjonen skulle nødvendiggjøre endringer i resultatkrav i forhold til hva Stortinget har forutsatt, vil jeg selvsagt informere Stortinget på egnet måte.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:39:34]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det som statsråden ikke var inne på i dette svaret, men som jeg håper hun nevner i sitt neste, er nettopp dette kravet om at økonomisk balanse må holdes innenfor den rammen som nå er lagt. Mener statsråden fortsatt – som det står i budsjettet – at man vil kunne opprettholde det antallet pasientbehandlinger som man hadde i 2006, også i 2007? Dette rimer i så fall dårlig med de signalene som kommer fra de regionale helseforetakene, og ikke minst fra sykehusene selv.

Jeg var senest mandag og besøkte fagorganiserte ved St. Olavs Hospital. Det scenario som der framvises, er litt skremmende nettopp fordi man ser hvor knapp den økonomiske situasjonen er. Vi så senest i går en reportasje på TV 2-nyhetene om det fødetilbudet som man ser ut til å få i Helse Vest. Kan statsråden fortsatt stå inne for at man vil opprettholde samme aktivitetsnivå i 2007 som i 2006?

Statsråd Sylvia Brustad [12:40:46]: Ja, vi har lagt et godt grunnlag ved det forslaget Regjeringen har lagt fram for Stortinget, og som er blitt vedtatt, for at en skal kunne videreføre aktivitet på samme nivå som i fjor. Så er selvfølgelig jeg også klar over at det i enkelte helseforetak er en krevende situasjon. Det er ikke noe nytt. Det har jeg hørt mange ganger før, og jeg tar det selvfølgelig på største alvor. Derfor har jeg en nær dialog med alle helseforetakene, og derfor blir foretaksmøtene i slutten av måneden viktige.

Så regner jeg med at representanten Nesvik og jeg er enige om at det er viktig at alle helseforetak har økonomisk kontroll, og at de ikke bruker mer penger enn det Stortinget sier at de skal gjøre. Når vi nå vitterlig, fra andre enn meg, har fått påpekt at det i hvert fall er to helseforetak som har brukt mer penger, betydelig mer penger, enn det de har fått stilt til disposisjon, er det en utfordring. Det er en utfordring som de regionale helseforetakene er nødt til å gjøre noe med, for ingen kan bruke mer penger enn det en har til disposisjon. Det regner jeg med at representanten også er enig i.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:41:53]: Det er helt klart at jeg er enig i at man ikke skal bruke mer penger enn det man faktisk har. Det jeg og statsråden er uenige om, er størrelsen på de midlene som man skal få tildelt. Jeg og Fremskrittspartiet mener at midlene som blir fordelt, er for små. Men det er en helt annen diskusjon, og jeg forholder meg til det.

Ser statsråden den bekymringen som nå er i Helse-Norge, nettopp fordi en skal komme i økonomisk balanse? Det vil si at en må omstille driften. En må omorganisere. En må gjøre en rekke tiltak. Videre har man også gitt klart uttrykk for at ingen lokalsykehus skal legges ned. Det vil si at også strukturen skal opprettholdes. Da er spørsmålet: Hvordan forholder man seg da til disse tingene på innsparingssiden for å komme i økonomisk balanse, når man har lagt opp nivået også for 2007 etter samme lest som i 2006, nettopp som det framkommer i statsbudsjettet? Statsråden har også sagt at det blir gitt penger kun en gang i året nå, og det er i statsbudsjettet. Det sa statsråden selv fra talerstolen i Stortinget. Ser statsråden den bekymringen som er der ute nå, med det tilbudet som pasientene faktisk får?

Statsråd Sylvia Brustad [12:43:04]: Ja, jeg ser at det er utfordringer, absolutt. Det tar jeg på alvor. Derfor har jeg en nær dialog med helseforetakene. Men det er slik at i det helseforetaket som er gått i balanse helt fra vi startet med reformen, Helse Øst, er det også krevende operasjoner – så det er ikke bare i de deler av landet hvor det har vært dårlig styring. Vi må prøve å ha rettferdighet i det vi foretar oss.

Det er altså slik at alle pasienter landet over skal bli ivaretatt innenfor sørge for-ansvaret. De som er omfattet av pasientrettighetsloven, skal få sin behandling. Kan de ikke få det ved det sykehuset de ønsker eller sogner til, må de få det et annet sted i landet, og hvis det heller ikke er mulig der, må de ut av landet, hvis det er omfattet av loven. Det skal vi sørge for.

Til debatten om lokalsjukehus. Jeg kan igjen slå fast at denne regjeringa kommer til å opprettholde alle lokalsjukehus. Vi kommer til å se å på innholdet i dem. Vi har et utvalg som ser på lokalsjukehusene, og deres arbeid kommer i mars. Jeg var senest i går og besøkte et meget interessant sjukehus, tidligere Askim sykehus, som nå heter Helsehuset Askim, som er et meget spennende samarbeid mellom det offentlige, private og frivillige. Jeg tror det er mye av den modellen som mange andre kan lære noe av – ikke akkurat gjøre det likt, men på samme måte, også i andre deler av landet, slik at pasientene får raskere behandling og kommer raskere tilbake i jobb. Så her er det mye interessant, og for noens vedkommende er det ingen tvil om at det fortsatt er noe å gå på ved å gjøre ting på en annerledes måte – ikke at de ansatte skal fly fortere, men til beste for pasientene.

: