Svein Flåtten (H) [11:21:03]: La meg først få lov å ønske finansministeren et riktig godt nytt år, og ledsage det ønsket av et spørsmål om skatt.

«En forsker ved SSB har laget en skattemodell med betydelig sterkere progresjon på inntektsskatten. Modellen forutsetter at arbeidsinntekter og kapitalinntekter skattlegges likt. Modellen vil derfor gi skatt på kapitalinntekter opp til 60 pst. som for lønnsinntekter. Statsråden har i Dagens Næringsliv 2. januar i år beskrevet modellen som interessant.

Betyr dette at statsråden kan tenke seg endringer av skattesystemet som innebærer inntektsskatt og skatt på avkastning av næringsvirksomhet på slike nivåer?»

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:21:59]: Jeg vil gjerne gjengjelde Flåttens ønske om et godt nytt år! Jeg ser fram til mange spennende spørsmål i spørretimen fra representanten Flåtten, men først vil jeg gjerne svare på det jeg har fått i dag.

Vi følger selvsagt med stor interesse den offentlige skattedebatten og resultater av den forskningen som måtte være på skatteområdet.

Situasjonen er imidlertid den at vi nylig har gjennomført en omfattende skattereform, hvor hensikten var å fjerne store tilpasningsmuligheter i det gamle skattesystemet, men samtidig bevare de gode prinsippene og egenskapene som skattesystemet vårt bygger på. Nå er det viktig å vinne erfaringer med den reformen som er gjennomført, for å se om målene med reformen er oppfylt, før vi eventuelt gjør nye store endringer i skattesystemet.

Ved utformingen av satsstrukturen i skattesystemet må en bl.a. balansere hensynet til en effektiv kapitalbeskatning og hensynet til inntektsomfordeling via skattesystemet. Dette er bakgrunnen for den todelte strukturen vi har hatt i inntektsbeskatningen siden skattereformen i 1992, med en lav og flat sats på kapitalinntekter og en progressiv beskatning av arbeidsinntekter. Problemet og svakheten med skattereformen fra 1992 var imidlertid åpenbar. Det viste seg veldig enkelt å få arbeidsinntekter skattlagt som kapitalinntekter til en langt lavere sats ved å ta ut reelle arbeidsinntekter som aksjeutbytte. Disse tilpasningsmulighetene svekket jo fordelingsvirkningene av skattereformen fra 1992 betydelig, og førte til en betydelig manglende legitimitet i forhold til skattesystemet.

Skattereformen av 2006 innebar bl.a. en tilnærming av de marginale skattesatsene på aksjeinntekter og arbeidsinntekter. På denne måten ble tilpasningsmulighetene kraftig redusert, samtidig som hensynet til fordeling og effektiv beskatning ble ivaretatt. En helt nødvendig del av dette var å redusere de høyeste skattesatsene på arbeidsinntekter.

Den skattemodellen som forelås av Aaberge og Columbino tar ikke utgangspunkt i den todelte norske skattemodellen, men forutsetter et annet skattesystem med et felles skattegrunnlag for alle inntektstyper. Dette reiser bl.a. spørsmål om hvor høy skatt en kan ha på kapitalinntekter i en åpen økonomi med mobilt skattegrunnlag. Det er uansett ikke aktuelt å foreta så dramatiske endringer i skattesystemet som dette forslaget legger opp til, så kort tid etter at skattereformen er trådt i kraft. Vi trenger nå tid til å se hvordan den faktisk har fungert, ikke minst fordelingsmessig. Men det er slik at jeg selvfølgelig følger nøye med på alle innspill i forhold til skatt, som kan føre til at fordelingsvirkningene av skattesystemet kan bli bedre.

Svein Flåtten (H) [11:25:13]: Jeg takker for svaret.

Det er interessant at statsråden følger skattedebatten nøye, og det skjønner jeg at hun gjør, men i den offentlige debatten hever det seg mange røster, ikke minst fra stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene.

Nå hører jeg statsråden si at vi må ha ro rundt den nye reformen. Det er jeg glad for å høre, men samtidig hører vi jo stadig, ikke minst har vi hørt i de siste dagene, om endringer i boligbeskatningen. Man hører fra Senterpartiet, og delvis også fra Sosialistisk Venstreparti, at rentefradraget skal vekk, og man prøver å finne nye muligheter for å ta de såkalt rike, mens de endringene som kommer i budsjettene, ender opp med å lande hos vanlige folk.

Da er spørsmålet mitt til statsråden: Får vi en slags type plan fra statsråden over hva man har tenkt å gjøre eller ikke gjøre, for å gi skattebetalerne mer ro rundt dette?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:26:19]: Skattebetalerne har jo ro rundt dette, for vi har lagt fram et statsbudsjett for 2007 der det står helt klart hva som er endringer i skattesystemet for inneværende år. Alle, inkludert opposisjonen i Stortinget, må vente til statsbudsjettet for 2008 kommer, for å se hvilke eventuelle skatteendringer som kommer fra da av.

Jeg har en viss forståelse for at Høyre har et ønske om å holde liv i alle mulige tenkelige skattedebatter, men det er altså ingen grunn til å diskutere noen realiteter før Regjeringen eventuelt kommer til Stortinget med forslag om noen endringer.

Vi jobber systematisk for å få til et mer rettferdig skattesystem. Nå har vi en omfattende skattereform, og vi ser ikke enda helt hvordan den har slått ut, for det tar tid før vi får ligningene og kan gjennomgå det. Men jeg kan bekrefte at vi kommer til å jobbe systematisk hele denne stortingsperioden for å få til et mer rettferdig skattesystem. Det vi har gjort, har i stor grad vært at vi har tettet skattehull som f.eks. bare de mest privilegerte har kunnet benytte seg av.

Svein Flåtten (H) [11:27:26]: Jeg må gjenta min bekymring for at folk er urolige for dette. Man planlegger ikke sin private økonomi for ett år av gangen. Jeg har forståelse for at statsråden har tenkt å la overraskelsene for å ta de rike komme over natten, men for den jevne skattebetaler er det viktig å vite at skattereformen og det som ligger i den, vil stå ved makt over lengre tid.

Når det gjelder den diskusjonen som vi har om boligbeskatningen, gevinstbeskatningen, at rentefradraget skal vekk, og at formuesskatten øker hvert år – det begynner å bli forutsigbart, der er jeg for så vidt enig med statsråden, der vet man hva man har å holde seg til, den vil stadig øke – vil jeg gjenta spørsmålet mitt: Har statsråden på noe vis tenkt, om ikke å legge fram en plan, så i hvert fall å forsøke å dempe noen av de utspillene som kommer fra mer eller mindre løsgående stortingsrepresentanter, og som griper inn i skatteproblematikken for den vanlige borger?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:28:34]: Jeg vil avvise at det er uforutsigbarhet for vanlige skattebetalere når det gjelder hva slags skatteregime man skal forholde seg til, og jeg viser til mitt første svar, der jeg var veldig klar på at hovedtrekkene i den skattereformen som nå er innført, skal videreføres, og at vi skal vurdere den. Men vi skal selvfølgelig hele veien jobbe mot en bedre fordelingsvirkning.

Så tror jeg vi må finne oss i at det foregår debatter i forhold til både gevinstbeskatning på salg av bolig og når det gjelder rentefradrag, men jeg har – som jeg har sagt i mange offentlige sammenhenger, og jeg kan gjerne gjenta det her fra Stortingets talerstol – ingen planer om å innføre gevinstbeskatning på salg av bolig. Jeg har mange motforestillinger mot det. Jeg har heller ingen planer om å gjøre noen endringer i rentefradragsordningen, som også har stor betydning for boligeiere.

Presidenten: Vi går då til spørsmål 14.