Etter at det var ringt til votering, uttalte

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Presidenten foreslår at finansministerens redegjørelse i Stortingets møte 6. oktober 2006 om stats- og nasjonalbudsjettet for 2007 vedlegges protokollen.

– Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Sak nr. 2 gjelder budsjettinnstilling S I. Til denne sak er det satt fram i alt 29 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 2, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre

• forslagene nr. 3–22, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 23 og 24, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre

• forslag nr. 25, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 26–29, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre

Det voteres først over forslagene nr. 26–29, fra Venstre.

Forslag nr. 26 lyder:

«A

Rammevedtak

For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2007 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2006 og supplert 14. november 2006:

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning	11 732 898 000
2	Familie og forbruker	49 965 187 000
3	Kultur	4 684 575 000
4	Utenriks	24 680 017 000
5	Justis	13 111 836 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	9 793 663 000
7	Dagpenger mv.	6 965 000 000
8	Forsvar	30 157 506 000
9	Næring	2 900 819 000
10	Fiskeri	572 245 000
11	Landbruk	12 668 781 000
12	Olje og energi	-121 811 021 000
13	Miljø	2 934 886 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	1 361 097 000
15	Arbeid og sosial	225 136 010 000
16	Helse	106 411 953 000
17	Kirke, utdanning og forskning	39 060 039 000
18	Samferdsel	23 356 784 000
19	Rammetilskudd mv. til kommunesektoren	56 931 105 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	9 168 801 000
21	Eksportgarantier mv.	-688 800 000
22	Finansadministrasjon mv.	24 029 596 000
23	Skatter og avgifter	-817 296 625 000
24	Utbytte mv.	-27 077 352 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland	-311 251 000 000

B

Stortinget ber Regjeringen komme med forslag til økning i rammen til GIEKs U-landsordning fra 2,1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

C

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i forskriftene for produksjonstilskudd for aviser slik at det blir satt et maksimaltak på kr 30 000 000 for hvor mye en enkeltavis kan motta i produksjonstilskudd.

D

Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007, fremme nødvendige endringer i tollpreferansesystemet som gjør at lavinntektsland, som ikke er definert som MUL- land, får samme toll- og kvotefrie adgang til eksport til Norge som det som gjelder for MUL-landene.

E

Stortinget ber Regjeringen iverksette en prøveordning i regi av den nye arbeids- og velferdsetaten som gir langtidsmottagere av sosialhjelp rett til en borgerlønn på 2 G. I første omgang bør prøveprosjektet utføres i 10 ulike kommuner innenfor en ramme på 60 mill. kroner i året.

F

Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for Stortinget med de nødvendige lovtekniske endringer for å gi selvstendig næringsdrivende rett til 100 pst. dekning av hhv. sykepenger under svangerskap, svangerskapspenger, fødsels- og adopsjonspenger, pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G) innen virkedatoen 8. mars 2007.

G

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i Revidert nasjonalbudsjettet for 2007, med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i Indre Salten/Fauske, særlig med hensyn til klargjøring av tomt.

H

Stortinget ber Regjeringen om å etablere et prosjekt under NAV som skal ha som formål aktivt å rekruttere kvalifisert arbeidskraft utenfor EØS. I tilknytning til tiltaket arrangeres norskkurs for aktuelle kandidater i utlandet.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007, legge fram en egen sak om forbedring av vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere, herunder en mulig overføring av ansvaret for disse til barnevernet, hvilke krav dette stiller til kompetansen i barnevernet og hvilke ressurser som må tilføres barnevernet for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god måte.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning hvor kvalifiserte bedrifter innenfor bestemte rammer kan gi utenlandske arbeidstakere midlertidig arbeidstillatelse i påvente av ferdigbehandling av søknad.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme en opptrappingsplan for innføring av offentlig finansiering av tannhelsen.»

Votering:Forslagene fra Venstre ble med 95 mot 10 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.01.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 25, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«A

Rammevedtak

For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2007 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2006 og supplert 14. november 2006:

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning	11 566 898 000
2	Familie og forbruker	50 225 212 000
3	Kultur	4 707 075 000
4	Utenriks	24 685 017 000
5	Justis	13 188 636 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	9 762 763 000
7	Dagpenger mv.	7 104 500 000
8	Forsvar	30 120 506 000
9	Næring	3 286 519 000
10	Fiskeri	490 745 000
11	Landbruk	12 668 681 000
12	Olje og energi	-121 856 521 000
13	Miljø	2 816 486 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	1 356 097 000
15	Arbeid og sosial	225 251 010 000
16	Helse	106 621 053 000
17	Kirke, utdanning og forskning	37 951 639 000
18	Samferdsel	23 216 284 000
19	Rammetilskudd mv. til kommunesektoren	57 683 305 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	9 287 501 000
21	Eksportgarantier mv.	-688 800 000
22	Finansadministrasjon mv.	24 139 296 000
23	Skatter og avgifter	-817 507 925 000
24	Utbytte mv.	-27 053 752 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland	-310 977 775 000

B

Stortinget ber Regjeringen komme med forslag til økning i rammen til GIEKs U-landsordning fra 2,1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

C

Stortinget ber Regjeringen øke investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 500 mill. kroner til 1,5 mrd. kroner.

D

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i Indre Salten/Fauske, særlig med hensyn til klargjøring av tomt.»

Votering:Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 99 mot 7 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.01.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23 og 24, fra Høyre.

Forslag nr. 23 lyder:

«A

Rammevedtak

For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2007 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2006 og supplert 14. november 2006:

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning	11 190 083 000
2	Familie og forbruker	49 840 187 000
3	Kultur	4 581 650 000
4	Utenriks	23 372 432 000
5	Justis	13 155 136 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	9 571 663 000
7	Dagpenger mv.	7 125 000 000
8	Forsvar	30 652 506 000
9	Næring	3 171 819 000
10	Fiskeri	515 845 000
11	Landbruk	10 829 213 000
12	Olje og energi	-121 686 021 000
13	Miljø	2 734 286 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	1 321 739 000
15	Arbeid og sosial	225 107 565 000
16	Helse	106 888 453 000
17	Kirke, utdanning og forskning	38 437 875 000
18	Samferdsel	23 790 784 000
19	Rammetilskudd mv. til kommunesektoren	56 355 005 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	8 785 146 000
21	Eksportgarantier mv.	-688 800 000
22	Finansadministrasjon mv.	24 014 361 000
23	Skatter og avgifter	-814 015 775 000
24	Utbytte mv.	-27 101 152 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland	-312 051 000 000

B

Stortinget ber Regjeringen komme med forslag til økning i rammen til GIEKs U-landsordning fra 2,1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

C

Stortinget ber Regjeringen oppheve overgangsreglene som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU- landene, og ikke innføre nye overgangsregler for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania.

D

Stortinget ber Regjeringen foreslå for Stortinget de nødvendige lovendringer slik at personer mellom 67 og 70 år kan beholde sine pensjoner uavkortet uansett størrelsen på arbeidsinntekten og at endringen gjennomføres fra og med inntektsåret 2007.

E

Stortinget ber Regjeringen gjøre import fra land i kolonne 1 tollfri fra 1. januar 2007 og kolonne 2 og 3 fra 1. august 2007, slik kolonnene fremgår av departementets svar på spørsmål nr. 48, fra finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. oktober 2006, vedrørende statsbudsjettet for 2007.

F

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at bedrifter, eller bedrifter i fellesskap kan benytte seg av attføringsmidler tidligere i sykmeldingsperioden for å få arbeidstakere raskere tilbake i jobb.

G

Stortinget ber Regjeringen om å utvide ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd i tråd med forslag i Dokument nr. 8:40 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 128 (2005-2006).

H

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 8. mars 2007 rett til:

• 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av svangerskapspenger (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av fødsels- og adopsjonspenger (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes.

I

Stortinget ber Regjeringen etablere et veifond på 20 mrd. kroner. Den årlige avkastningen skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger, og benyttes til å møte utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold av riksveiene og for å øke bevilgningene til å bygge nye veier i årene som kommer.

J

Stortinget ber Regjeringen om å etablere et prosjekt under NAV som skal ha som formål å aktivt rekruttere kvalifisert arbeidskraft utenfor EØS. I tilknytning til tiltaket arrangeres norskkurs for aktuelle kandidater i utlandet.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning hvor kvalifiserte bedrifter innenfor bestemte rammer kan gi utenlandske arbeidstakere midlertidig arbeidstillatelse i påvente av ferdigbehandling av søknad.»

Votering:Forslagene fra Høyre ble med 91 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.01.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–22, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«A

Rammevedtak

For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2007 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 19. oktober 2006 og supplert 14. november 2006:

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning	11 770 498 000
2	Familie og forbruker	50 060 532 000
3	Kultur	3 901 925 000
4	Utenriks	14 634 689 000
5	Justis	14 143 636 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	7 529 253 000
7	Dagpenger mv.	6 277 600 000
8	Forsvar	31 911 506 000
9	Næring	3 397 419 000
10	Fiskeri	524 170 000
11	Landbruk	6 851 681 000
12	Olje og energi	-122 764 421 000
13	Miljø	2 392 140 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	1 361 097 000
15	Arbeid og sosial	226 469 040 000
16	Helse	109 068 768 000
17	Kirke, utdanning og forskning	38 363 670 000
18	Samferdsel	25 916 584 000
19	Rammetilskudd mv. til kommunesektoren	58 266 805 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	9 727 001 000
21	Eksportgarantier mv.	-688 800 000
22	Finansadministrasjon mv.	23 221 191 000
23	Skatter og avgifter	-791 962 425 000
24	Utbytte mv.	-25 394 552 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland	-295 020 993 000

B

Stortinget ber Regjeringen komme med forslag til økning i rammen til GIEKs U-landsordning fra 2,1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

C

Stortinget ber Regjeringen igangsette planlegging og prosjektering av kapasitetsøkning ved Skien Fengsel og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med eventuelle oppstartsbevilgninger.

D

Stortinget ber Regjeringen avikle bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye tiltak med soningsrabatter.

E

Stortinget ber Regjeringen igangsette et prøveprosjekt med bruk av ikke- dødelige elektrosjokk våpen i politiet.

F

Stortinget ber Regjeringen opprette et eget ombud for kriminalitetsofre og pårørende til de som har vært utsatt for alvorlig kriminalitet.

G

Stortinget ber Regjeringen sikre tilstrekkelig egenkapital til et statlig selskap, som har i oppgave å delta sammen med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet får garantier om at det skal tilføres 5 mrd. kroner i egenkapital innen utbygging av hovedinfrastruktur for gass iverksettes.

H

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter.

I

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om økt vrakpant på 5 000 kroner.

J

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 fremme forslag om en nedtrappingsplan slik at funksjonshemmede som har biler gjennom bilordningen får skiftet til ny bil etter maksimalt 8 år.

K

Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for en nedtrapping av avkortingen av grunnpensjonen til gifte/samboende pensjonister i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

L

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 legge frem en egen sak om gravferdsstønad der effekten av dagens ordning gjennomgås. Det bes videre om at man i saken får belyst de faktiske kostnader for en verdig minimumsbegravelse, samt om det eksisterer store kostnadsforskjeller i forhold til hvor man måtte være bosatt.

M

Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsansvaret for TNF-hemmere og tilsvarende legemidler fra de regionale helseforetakene, og over til NAV.

N

Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring.

O

Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 etablere en ordning med investeringsramme for ekstra veivedlikehold i fylkeskommuner og kommuner med rentekompensasjon tilsvarende den ordning som gjelder for skolebygg. Ordningen startes opp i 2007 med en ramme på 2 mrd. kroner til fylker og 2 mrd. kroner til kommuner og med en rentekompensasjon fra staten.

P

Stortinget ber Regjeringen selge Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) til høystbydende, og tilbakeføre et eventuelt overskudd av salget uavkortet til posten for tilskudd til høyhastighetskommunikasjon.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget spørsmålet om fornyelse/videreføring eller oppsigelse av konvensjoner og traktater, innen de nødvendige respektive frister som gjelder, slik at Stortinget aktivt kan ta stilling til spørsmålet om konvensjonene skal sies opp eller videreføres. Hvor det er mulig å si opp traktater eller konvensjoner uten at noen bestemte tidsfrister er angitt, gis det en melding til Stortinget i løpet av hver stortingsperiode om disse traktater og konvensjoner.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge en egen stortingsmelding hvor man går gjennom kostnytteeffekten i forhold til bruk av ressurser innen de forskjellige deler av justissektoren.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå politiets rutiner når det gjelder innkjøp og investeringer. Herunder PDMTs rolle og funksjon.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen både i form av flere fond og som omfatter både venture- og Private Equity- fasen.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vedta de nødvendige endringer i forskrifter og fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrentland.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede effekter og kostnader ved ulike tilnærminger til å oppfylle de norske Kyoto-forpliktelsene. Utredningen skal vurdere og sammenligne økonomiske og miljømessige effekter av blant annet investering i CO₂-rensing, investeringer i klimatiltak i utlandet, inklusiv potensialet for salg av norsk teknologi, og kvotekjøp.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å erstatte de regionale helseforetakene med et statlig sykehusdirektorat, med den hensikt å samle Norge til ett helserike.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget med oppjustering til 100 pst. tilskudd til friskolenes drift og med opptrappingsplan for dette knyttet til den årlige budsjettbehandlingen.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret studiefinansiering, slik at staten garanterer for studielån i ordinære banker. Statens lånekasse for utdanning omstruktureres til kun å håndtere stipendordninger for elever og studenter, samt administrering av garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens lånekasse for utdanning reduseres i samsvar med overstående.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og behov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning med rentekompensasjon som brukes for skolebygg også vurderes for denne sektoren. Stortinget forutsetter også at spørsmål knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares i saken.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats ved universitet og høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgradering i løpet av en periode på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om å justere målene for forskningsandel av BNP til henholdsvis 1,4 pst. for staten og 1,6 pst. for de private.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen gå igjennom forvaltningsformen til Fondet for forskning og nyskapning med sikte på å vurdere andre forvaltningsmodeller og deretter legge frem sak for Stortinget om dette.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om endring i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor samferdselsområdet behandles som investering og ikke som årlig utgift, for å sikre at vedtatt Nasjonal transportplan også omfatter flerårig finansieringsvedtak.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i løpet av første halvår 2007 legge frem egen sak om utbygging og finansiering av utbyggingen av stamveinettet i Norge.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opprettelsen av et Statens Transporttilsyn som skal ha totalansvar for tilsyn og kontroll innenfor samferdselssektoren.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om nedbetaling av all gjeld i bompengefinansierte prosjekter med statlige midler. Dette skal omfatte gjenstående bompengegjeld på prosjekter som er ferdigstilt og tatt i bruk, men som ikke er nedbetalt, og bompengefinansiering av prosjekter som er godkjent av Stortinget, men ennå ikke påbegynt eller tatt i bruk pr. 31. desember 2006.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med øremerket avkastning fra den finansielle plassering av oljeformuen i utlandet til utbygging av samferdselsnett innenlands i Norge.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 24 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.02.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at ordningen for kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester legges til Arbeids- og velferdsetaten. Det legges til grunn at ledig kapasitet ved private institusjoner benyttes ved bruk av ordningen.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble med 62 mot 44 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.02.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 legge frem en sak om den økonomiske fordelingen mellom helseforetakene for å sikre et mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 62 mot 44 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.02.50)

Presidenten: Det voteres så over innstillingens forslag til vedtak.

Komiteen hadde innstilt:

I Rammevedtak

Nr.	Betegnelse	Kroner
1	Statsforvaltning	11 796 898 000
2	Familie og forbruker	50 206 187 000
3	Kultur	4 687 675 000
4	Utenriks	24 680 017 000
5	Justis	13 158 636 000
6	Innvandring, regional utvikling og bolig	9 752 163 000
7	Dagpenger mv.	7 214 600 000
8	Forsvar	30 377 506 000
9	Næring	3 309 819 000
10	Fiskeri	528 245 000
11	Landbruk	12 669 681 000
12	Olje og energi	-121 776 021 000
13	Miljø	2 757 286 000
14	Konstitusjonelle institusjoner	1 361 097 000
15	Arbeid og sosial	225 400 010 000
16	Helse	106 183 453 000
17	Kirke, utdanning og forskning	37 542 639 000
18	Samferdsel	23 176 784 000
19	Rammetilskudd mv. til kommunesektoren	57 715 805 000
20	Tilfeldige utgifter og inntekter	9 621 901 000
21	Eksportgarantier mv.	-688 800 000
22	Finansadministrasjon mv.	24 068 796 000
23	Skatter og avgifter	-817 666 425 000
24	Utbytte mv.	-26 828 952 000
	Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond – Utland	-310 751 000 000

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 50 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.03.23)Videre var innstilt:

II

St.meld. nr. 1 (2006-2007) – Nasjonalbudsjettet for 2007 – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Saken gjelder Budsjett-innstilling S 1.

Til denne saken er det satt fram i alt 31 forslag. Det er

• forslagene nr. 1, 5, 9, 13, 20–22 og 29, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 2, 6, 10, 14 og 30, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre

• forslagene nr. 3, 7, 11, 15, 25, 26 og 31, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti

• forslagene nr. 4, 8, 12, 16, 27 og 28, fra Lars Sponheim på vegne av Venstre

• forslagene nr. 17–19, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

• forslagene nr. 23 og 24, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Venstre

Når det gjelder den videre voteringen, vil presidenten henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden. Der går det frem at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 24 rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de vedtatte beløp fravikes ved den videre behandling av rammeområdene. Slikt vedtak ble gjort under foregående sak, og av dette følger at en del av de fremsatte mindretallsforslag som nå foreligger, ikke vil komme til votering og følgelig vil bortfalle, fordi de bygger på andre rammebeløp enn de vedtatte. Det gjelder forslagene nr. 1–16 i den innstillingen som det nå skal voteres over, og angår rammeområdene 19, 20, 23 og 24 samt forslagene nr. 29, 30 og 31, som er korrigerende forslag til henholdsvis nr. 1, 2 og 3.

Forslagene nr. 17–28 er rammeuavhengige, så disse vil det bli votert over.

Presidenten vil da først ta opp til votering de rammeuavhengige mindretallsforslagene.

Det voteres over forslagene nr. 27 og 28 fra Venstre.

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen innføre et omsetningspåbud for biodrivstoff for de største oljeselskapene, slik at omsetningen av biodrivstoff kan øke til hhv. 2 pst. i 2008 og 4 pst. i 2010.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en tiltakspakke for å øke bruken av biodrivstoff, spesielt med fokus på tilrettelegging for bruk av E85 og fleksi-fuel-kjøretøyer.»

Votering:Forslagene fra Venstre ble med 97 mot 7 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.05.56)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25 og 26, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 drøfte og utrede en modell for fritak av formuesskatt på næringsformue (arbeidende kapital).»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen videreføre dialogen med bransjeorganisasjoner om en alternativ utforming av engangsavgiften for campingbiler og kombibiler som kan motvirke avgiftsmotiverte ombygginger av personbiler og minibusser, og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 med et nytt forslag.»

Votering:Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot 6 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.06.17)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23 og 24, fra Høyre og Venstre.

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre provenyberegninger på ulike sjablonmessige fratrekk i engangsavgiften for fleksi-fuel-biler, og komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte, med hensyn på å få til en avgiftsmessig endring for nye fabrikkbygde etanolbiler i forbindelse med stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007, med et opplegg som sørger for at kjøpere som velger partikkelfiltre til nye dieselbiler, ikke straffes økonomisk eller avgiftsmessig for dette.»

Votering:Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 84 mot 20 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.06.37)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 20–22, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og grundig utredning med sikte på å gi faste tekniske installasjoner høyere avskrivningssatser enn selve bygningskroppen og legge saken frem for Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede forslag om å fjerne merverdiavgift på digitale læremidler i grunnopplæringen og i høyere utdanning.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stortinget om samme merverdiavgift på drikkevann fra springen, som for vann som kjøpes i butikker.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.06.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17–19, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem et nytt tonnasjeskattesystem for skipsfartsbeskatningen. Systemet skal være etter mønster av og fullt ut konkurransedyktig med tonnasjeskattesystemer i EU, og med utgangspunkt i forslagene fra mindretallet i Rederiskatteutvalget.

Regjeringen bes snarest mulig og senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2007, å legge frem og utforme forslag til innhold i et slikt system. Forslaget må inneholde løsninger på behandling av opparbeidede skattekreditter, virksomhetsbegrensninger innenfor et nytt system og bindingstider. Det skal tas sikte på at et nytt system skal tre i kraft snarest mulig og senest innen 1. januar 2008.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 fremlegge en gjennomgang av avgiftssatsene med en vurdering av disses betydning for grensehandel og ulovlig import av varer.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til forhandlinger med berørte parter med sikte på å fremforhandle en miljøavtale mellom myndigheter og de omfattede utslippskilder med sikte på en reduksjon av norske NO_x-utslipp for å bidra til å oppfylle våre forpliktelser i henhold til Gøteborg-protokollen.

Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 med resultatet av disse forhandlingene. Utslippskilder som omfattes av slik miljøavtale skal fritas fra NO_x-avgift.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67 mot 37 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.07.20)

Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 19.

Til dette rammeområdet foreligger det fire mindretallsforslag. Det er forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet med korrigerende forslag nr. 29, forslag nr. 2, fra Høyre med korrigerende forslag nr. 30, nr. 3, fra Kristelig Folkeparti med korrigerende forslag nr. 31, og forslag nr. 4, fra Venstre.

Som presidenten har redegjort for, bortfaller disse forslagene i tråd med bestemmelsen i § 19 i Stortingets forretningsorden.

Komiteen hadde innstilt:

A. Rammeområde 19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres	7 400 000
	60	Innbyggertilskudd	34 382 548 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	1 220 161 000
	63	Regionaltilskudd	824 414 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64	1 497 042 000
	69	Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60	5 160 036 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	12 829 455 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	460 724 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64	864 884 000
	65	Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd	469 141 000
		Totale utgifter		57 715 805 000

II

Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2007 i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppgavedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord, Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner post 60 Innbyggertilskudd og bevilgningen under:

• 1. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60 Innbyggertilskudd.

• 2. kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten post 1 Driftsutgifter.

• 3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 49 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.08.25)

Presidenten: Til rammeområde 20 foreligger det også fire mindretallsforslag. Det er forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 6, fra Høyre, forslag nr. 7, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 8, fra Venstre – som alle nå bortfaller.

Komiteen hadde innstilt:

B. Rammeområde 20 Tilfeldige utgifter og inntekter

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
2309		Tilfeldige utgifter
	1	Driftsutgifter	9 674 684 000
		Totale utgifter		9 674 684 000
Inntekter
5309		Tilfeldige inntekter
	29	Ymse	52 783 000
		Totale inntekter		52 783 000

II

Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309 post 29)

§ 1

For 2007 kan departementet innhente inntekter ved tildeling av konsesjoner for frekvenser.

§ 2

Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Beløpet skal innbetales til statskassen.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og oppkreving av beløpet.

Presidenten: Presidenten antar også her at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 48 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.09.06)

Presidenten: Vi har nå kommet til rammeområde 23, og det er under dette området Stortinget skal vedta skatte- og avgiftsreglene og inntektene av disse for neste år. Rammeområde 23 er omfattende, og vi skal altså votere samlet over dette.

Til rammeområde 23 foreligger mindretallsforslagene nr. 9, fra Fremskrittspartiet, nr. 10, fra Høyre, nr. 11, fra Kristelig Folkeparti, og nr. 12, fra Venstre. Også disse forslagene bortfaller.

Komiteen hadde innstilt:

C. Rammeområde 23 Skatter og avgifter

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Inntekter
5501		Skatter på formue og inntekt
	70	Toppskatt mv.	19 400 000 000
	72	Fellesskatt	134 118 000 000
5506		Avgift av arv og gaver
	70	Avgift	1 963 000 000
5507		Skatt og avgift på utvinning av petroleum
	71	Ordinær skatt på formue og inntekt	84 400 000 000
	72	Særskatt på oljeinntekter	139 370 000 000
	74	Arealavgift mv.	900 000 000
5508		Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	3 500 000 000
5509		Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
	70	Avgift	630 000 000
5511		Tollinntekter
	70	Toll	1 664 000 000
	71	Auksjonsinntekter fra tollkvoter	80 000 000
5521		Merverdiavgift
	70	Avgift	171 200 000 000
5526		Avgift på alkohol
	70	Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer	10 109 000 000
5531		Avgift på tobakkvarer
	70	Avgift	6 907 000 000
5536		Avgift på motorvogner mv.
	71	Engangsavgift på motorvogner mv.	19 030 000 000
	72	Årsavgift	7 992 000 000
	73	Vektårsavgift	381 000 000
	75	Omregistreringsavgift	2 120 000 000
	76	Avgift på bensin	8 930 000 000
	77	Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift)	6 115 000 000
5537		Avgifter på båter mv.
	71	Avgift på båtmotorer	347 000 000
5541		Avgift på elektrisk kraft
	70	Forbruksavgift	6 481 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.
	70	Avgift på mineralolje	700 000 000
	71	Avgift på smøreolje	91 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.
	70	CO2-avgift	4 556 000 000
	71	Svovelavgift	124 000 000
5546		Avgift på sluttbehandling av avfall
	70	Avgift på sluttbehandling av avfall	589 000 000
5547		Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
	70	Trikloreten (TRI)	3 000 000
	71	Tetrakloreten (PER)	3 000 000
5548		Miljøavgift på klimagasser
	70	Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK)	207 000 000
5549		Avgift på utslipp av NOx
	70	Avgift på utslipp av NOx	845 000 000
5555		Sjokolade- og sukkervareavgift
	70	Avgift	1 114 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
	70	Avgift	1 090 000 000
5557		Avgift på sukker
	70	Avgift	204 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje
	70	Grunnavgift på engangsemballasje	572 000 000
	71	Miljøavgift på kartong	352 000 000
	72	Miljøavgift på plast	89 000 000
	73	Miljøavgift på metall	121 000 000
	74	Miljøavgift på glass	46 000 000
5565		Dokumentavgift
	70	Avgift	5 005 000 000
5572		Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddelomsetningsavgift	156 025 000
	71	Vinmonopolavgift	31 600 000
5580		Sektoravgifter under Finansdepartementet
	70	Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene	184 800 000
5583		Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
	70	Inntekter fra telesektoren	167 000 000
5700		Folketrygdens inntekter
	71	Trygdeavgift	72 600 000 000
	72	Arbeidsgiveravgift	103 179 000 000
		Totale inntekter		817 666 425 000

II

Avgift på legemiddelomsetning

Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omsetning for legemiddelgrossister i 2007 skal betales avgift tilsvarende 1,3 pst.

III

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007

Kapittel 1 – Generelt

§ 1-1. Vedtakets anvendelsesområde

Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig utskriving av skatt på inntekt og formue.

Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fylkeskommunene skjer for skattyterne etter de satser som følger av dette vedtak.

§ 1-2. Forholdet til skattelovgivningen

Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved anvendelsen av vedtaket.

§ 1-3. Klasseansettelse

Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15-4 gjelder tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.

Personer og boer som ikke har krav på personfradrag, skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.

§ 1-4. Forskuddsutskriving

Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2, skal betale forskudd på formues- og inntektsskatt til staten for inntektsåret 2007. Ved beregningen og innbetalingen gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.

Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt etter samme lov § 7.

Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter også person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat.

Kapittel 2 – Formuesskatt til staten og kommunene

§ 2-1. Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 220 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 320 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, svarer formuesskatt til staten av den del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger 440 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første 640 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.

§ 2-2. Formuesskatt til staten – upersonlig skattyter

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt etter skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til staten med 0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 220 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget være 440 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.

Kapittel 3 – Inntektsskatt til staten og kommunene, det felleskommunale skattefondet og fylkeskommunene

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 650 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 650 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,55 pst.

• For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,05 pst.

§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og til det felleskommunale skattefondet med 0 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak

Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i medhold av skatteloven § 18-3 svares grunnrenteskatt til staten med 27 pst.

§ 3-5. Skatt til staten for person bosatt og selskap hjemmehørende i utlandet

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i dette vedtaket § 3-2 annet ledd annet strekpunkt, samt toppskatt som nevnt i § 3-1 første ledd. Bestemmelsene i skatteloven § 16-20 til § 16-28 gjelder tilsvarende for skattytere som nevnt i dette ledd.

Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst. eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbevis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.

§ 3-6. Skatt til staten på honorar til utenlandske artister mv.

Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til utenlandske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst. av inntekten.

§ 3-7. Skattesats for utbetalinger fra individuell pensjonsavtale til bo

Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsavtale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhandlet i skatteloven § 5-40 fjerde ledd, skal være 45 pst.

§ 3-8. Skattefri inntekt

Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt selskap ilignes skatt når inntekten – fastsatt under ett for samtlige aksjonærer – utgjør minst 100 kroner.

§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,7 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 12,25 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Kapittel 4 – Skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv.

§ 4-1. Ordinære skatter

Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vunnet ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf. § 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., skal av slik formue og inntekt, i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran, svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av nevnte lov.

Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper, svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende anvendelse.

Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-2. Særskatt

Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behandling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, skal det svares særskatt med 50 pst.

§ 4-3. Terminskatt

Terminskatt for inntektsåret 2007 skrives ut og betales i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 7. Ved utskrivingen av terminskatt benyttes satsene ovenfor.

§ 4-4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap

Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som utdeles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmennaksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, til selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst 25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, svares skatt til staten etter de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inntekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig inntekt og annen inntekt.

Kapittel 5 – Tonnasjeskatt

§ 5-1. Tonnasjeskatt

Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i skatteloven § 8-10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skatteloven § 8-16, etter følgende satser:

• 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter

• 18 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000 nettotonn, deretter

• 12 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000 nettotonn, deretter

• 6 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.

Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven § 8-16 første ledd.

Kapittel 6 – Skattested

§ 6-1. Skattested for forskuddsutskrivingen

Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3-1. Her medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som nevnt i skatteloven § 3-3. For boer gjelder bestemmelsene i skatteloven § 3-1 fjerde ledd.

For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommunen som er angitt i skatteloven § 3-4 første, fjerde eller femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.

Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8 nr. 4 og § 18 nr. 4.

Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket § 1-4 tredje ledd foretas i Oslo.

§ 6-2. Skattested for ligningen

Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i skatteloven § 3-1 og § 3-4 blir å iligne kommuneskatt. Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges etter bestemmelsene i skatteloven § 3-3 og § 18-7.

Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, foregår i kontorkommunen, jf. skatteloven § 3-2.

Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v., gjelder § 6 i denne loven.

I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse, tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3-4 tredje ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl.

Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3-5 annet ledd foretas i Oslo.

Kapittel 7 – Særlige bestemmelser om skattegrunnlag, beløpsgrenser og satser mv.

§ 7-1. Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 63 800 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 53 400 kroner.

§ 7-2. Foreldrefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-48 skal ikke settes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgrensen økes med inntil 5 000 kroner for hvert ytterligere barn.

§ 7-3. Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 37 000 kroner i klasse 1 og 74 000 kroner i klasse 2.

§ 7-4. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd skal være 99 600 kroner for enslige og 163 300 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2-16.

Kapittel 8 – Forskriftskompetanse mv.

§ 8-1. Avrundingsregler og utfyllende regler

Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, herunder regler om avrunding av inntekts- og formuesposter, samt fradragsposter.

§ 8-2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket

Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.

IVFastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007

For året 2007 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1 Arbeidsgiveravgift

• a) For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard, er satsen 0 pst.

• b) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virksomhet i sone V, er satsen 0 pst. Denne sonen omfatter:

  • Finnmark fylke,

  • kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke.

• c) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virksomhet i en kommune i sone IV, er satsen 5,1 pst. Denne sonen omfatter:

  • Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b og kommunen Tromsø,

  • Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,

  • kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla, Namsos i Nord-Trøndelag fylke,

  • kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,

  • kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

• d) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virksomhet i en kommune i sone IVa, er satsen 7,9 pst. Denne sonen omfatter:

  • kommunen Tromsø i Troms fylke,

  • kommunen Bodø i Nordland fylke.

• e) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virksomhet i en kommune i sone III, er satsen 6,4 pst. Denne sonen omfatter:

  • kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

  • kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

  • kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa i Møre og Romsdal fylke,

  • kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

  • kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

• f) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virksomhet i en kommune i sone II, er satsen 10,6 pst. Denne sonen omfatter:

  • kommunene Meråker, Mosvik, Verran i Nord- Trøndelag fylke,

  • kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll, Sunndal, Sandøy i Møre og Romsdal fylke.

  • Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommunene Flora, Førde, Sogndal,

  • kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Masfjorden, Fedje i Hordaland fylke,

  • kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira, Kvitsøy i Rogaland fylke,

  • kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

  • kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje i Telemark fylke,

  • kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

  • kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu i Oppland fylke,

  • kommunen Trysil i Hedmark fylke.

• g) (1) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2007 driver virksomhet i en kommune i sone Ia, er satsen 14,1 pst. Denne sonen omfatter:

  • kommunene Frosta, Leksvik i Nord-Trøndelag fylke,

  • kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Ørland i Sør-Trøndelag fylke,

  • kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre og Romsdal fylke,

  • kommunene Flora, Førde, Sogndal i Sogn og Fjordane fylke,

  • kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen, Bømlo i Hordaland fylke,

  • kommunene Sauda, Vindafjord, Finnøy i Rogaland fylke,

  • kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

  • kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland i Aust-Agder fylke,

  • kommunene Drangedal, Nome, Hjartdal i Telemark fylke,

  • kommunene Sigdal, Rollag i Buskerud fylke,

  • kommunene Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

  • kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes, Åmot i Hedmark fylke.

• (2) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2007, er satsen likevel 10,6 pst. Dette gjelder ikke for transportforetak, for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven.

• h) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2007 driver virksomhet i en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til g, er satsen 14,1 pst. Dette området kalles sone I. Andre arbeidsgivere beregner avgiften etter satsen som gjelder for sone I hvis ikke annet følger av dette vedtak.

• i) (1) En arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert.

• (2) Har foretaket registrerte underenheter, jf. forskrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift.

• (3) Dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens karakter ikke tillater registrering av underenhet i sonen hvor arbeidet utføres, skal satsen i den sonen hvor arbeidet utføres benyttes på de av arbeidstakerens lønnskostnader som knytter seg til dette arbeidet.

• j) (1) Denne bokstav gjelder foretak som

  • 1. er beskjeftiget i produksjon av stålproduktene opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte.

  • 2. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

    • fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

    • fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

    • slepebåt på minst 365 kW,

    • flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy. Dette omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000 BRT.

• (2) Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 14,1 pst. uansett hvor foretaket er hjemmehørende.

• (3) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

  • en sats på 0 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav b,

  • en sats på 5,1 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav c,

  • en sats på 7,9 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav d,

  • en sats på 6,4 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstav e,

  • en sats på 10,6 pst. når foretaket er hjemmehørende i en kommune som nevnt i bokstavene f og g overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2007, er satsene likevel i:

    • sone V: 0 pst.

    • sone IV: 5,1 pst.

    • sone IVa: 7,9 pst.

    • sone III: 6,4 pst.

    • sone II og Ia: 10,6 pst.

• (4) For foretak med blandet virksomhet og som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd nr. 1 eller 2 og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i bokstavene b til f for den del av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd nr. 1 og 2.

• k) (1) Denne bokstav gjelder foretak som driver virksomhet innenfor de følgende næringsgrupperingene i sone Ia eller sone IVa:

  • 01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster

  • 01.2 Husdyrhold

  • 01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

  • 01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg

  • 01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

  • 02.01 Skogbruk

  • 02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling

  • 05.01 Fiske og fangst

  • 05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier

  • 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer

  • 15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer

  • 15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

  • 15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

  • 15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem

  • 15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter

  • 15.7 Produksjon av fôr

  • 51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

  • 51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker

  • 51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

  • 51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

  • 51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr

  • 61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

  • 63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,

• hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.

• (2) Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når virksomheten drives i

  • en kommune i sone IVa: 5,1 pst.

  • en kommune i sone Ia: 10,6 pst.

• (3) For foretak med blandet virksomhet og som har et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter satsene i annet ledd for den del av virksomheten som er omfattet av første ledd og etter satsene i bokstavene b til g for den øvrige virksomheten.

• l) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstav g annet ledd og bokstav j tredje ledd, kan ikke samlet fordel av bagatellmessig støtte i form av redusert arbeidsgiveravgift og annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 530 000 kroner i 2007, jf. forordning (EF) nr. 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 88/2002.

• m) Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.

§ 2 Trygdeavgift

• a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

• b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

• c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

• d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jordbruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8-1-11. Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8-1-11 nr. 1 annet ledd og nr. 2.

§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

• a) I kommuner: 0 pst.

• b) I fylkeskommuner: 0 pst.

§ 4 Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.

V CO₂-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2007

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO₂-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 80 øre pr. standardkubikkmeter

• b) for olje eller kondensat 80 øre pr. liter

For mineralske produkter som omfattes av bokstav b, og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter, skal satsen være 26 øre pr. liter.

VIProduktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2007

Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:

I

I 2007 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangstvirksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:

• 1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.

• 2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.

• 3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.

• 4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.

• 5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.

II

Produktavgiften skal være 2,8 pst. for 2007.

Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.

VII Avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2007

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2007 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

Av de første 250 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	8 pst.
Av overskytende beløp	20 pst.

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 250 000 kroner	intet
Av de neste 300 000 kroner	10 pst.
Av overskytende beløp	30 pst.

VIIIMerverdiavgift for budsjetterminen 2007 (kap. 5521 post 70)

§ 1

• 1. Fra 1. januar 2007 skal det betales 25 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

• 2. Fra 1. januar 2007 skal det betales 11,11 pst. avgift av omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.

§ 2

Fra 1. januar 2007 skal det betales 14 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• a) legemidler,

• b) vann fra vannverk,

• c) tobakkvarer,

• d) alkoholholdige drikkevarer.

§ 3

Fra 1. januar 2007 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,

• b) tjenester som gjelder persontransport,

• c) utleie av rom, herunder utleie av konferanse- og møtelokaler mv., i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i tilknytning til slik virksomhet,

• d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

• e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,

• f) formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c.

§ 4

Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

IXSæravgifter til statskassen for budsjetterminen 2007 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• A) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 5,74 pr. volumprosent og liter.

• B) Annen alkoholholdig drikk:

  • 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,74 pr. volumprosent og liter.

  • 2. med alkoholstyrke:

    • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

    • b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,56 pr. liter,

    • c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,68 pr. liter,

    • d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 16,76 pr. liter.

• C) Etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: samme satser som for tilsvarende alkoholholdig drikk i bokstavene A og B. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er avgiftspliktige etter første ledd.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved vareproduksjon,

• g) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Fritaket gjelder kun drikk etter § 1 B som er til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,87 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,87 pr. stk. Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,87 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,60 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,60 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0286 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2

Varer som er ment – eller som departementet finner er tjenlig – som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra/til tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536) I. Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen:

• 1. ved første gangs registrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret,

• 2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,

• 3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,

• 4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.

§ 2

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

• A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO₂-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 33,16	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 72,27	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 144,55	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 168,11	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 120,59	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 502,47	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 205,92	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 512,33	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 40,20	pr. g/km av de første 120 g av CO2-utslippet,
kr 190,94	pr. g/km av de neste 20 g av CO2-utslippet,
kr 502,47	pr. g/km av de neste 40 g av CO2-utslippet,
kr 1 406,90	pr. g/km av resten (utslippsavgift).

• B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO₂- utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 33,16	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 72,27	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 144,55	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 168,11	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 120,59	pr. kW av de første 65 kW av motor-effekten,
kr 502,47	pr. kW av de neste 25 kW av motor-effekten,
kr 1 205,92	pr. kW av de neste 40 kW av motor-effekten,
kr 2 512,33	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 12,88	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 33,71	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 79,30	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 99,05	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

• C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO₂-utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel 49:

kr 33,16	pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 72,27	pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 144,55	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 168,11	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 120,59	pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 502,47	pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 205,92	pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 512,33	pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 9,87	pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,
kr 25,85	pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,
kr 60,80	pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,
kr 75,94	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2 og

• 2. lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lengde under 300 cm og bredde under 190 cm:

22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

- – -

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 9 558 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

kr 0,00	pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet,
kr 32,83	pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet,
kr 71,99	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00	pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 425,36	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

kr 13,47	pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 26,95	pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 53,87	pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,82	pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,
kr 5,61	pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,
kr 11,22	pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 35,93	pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,
kr 71,82	pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,
kr 143,65	pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 3 147 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 3

Av motorvogner i avgiftsgruppe a – c og g – j skal det i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrakpantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.

§ 4

Ved beregning av avgift basert på egenvekt, CO₂- utslipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens typegodkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens norske vognkort.

Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.

Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:

• 1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før registrering her i landet.

• 2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbrenningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inngår verken effekten knyttet til den elektriske motoren eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgiftsgrunnlaget.

Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av avgiften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignende.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.

Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.

§ 6

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:

• 1. motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• 2. motorvogner registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• 3. motorvogner som registreres på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• 4. lett pansrete motorvogner til offentlig bruk,

• 5. motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring,

• 6. ambulanser,

• 7. begravelseskjøretøy,

• 8. beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,

• 9. motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke tilfeller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved bruk av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor,

• 10. busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:

  • a) innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjelder også busser som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

  • b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede mv.,

• 11. motorvogner som innføres som arvegods,

• 12. beltevogner til Forsvaret,

• 13. spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,

• 14. motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til framdrift benytter slik motor i kombinasjon med elektrisk motor (hybridbiler).

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:

• 1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,

• 2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 6 nr. 10.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 10

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 11

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.

§ 12

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)

§ 1

For 2007 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

• 1. kr 2 915 av:

  • a) personbiler,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler,

  • d) busser,

  • e) kombinerte biler,

  • f) lastebiler,

  • g) trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,

  • h) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. kr 970 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 3. kr 1 645 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 4. kr 370 av:

  • a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

  • b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

  • c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

  • d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

  • e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

  • f) motorredskap,

  • g) beltekjøretøy,

  • h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1 bokstav g,

  • i) mopeder,

  • j) traktorer,

  • k) motorvogner som er 30 år eller eldre.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• b) motorvogn som er registrert på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) motorvogn som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• d) kjøretøy registrert til bruk på Svalbard,

• e) campingtilhengere som er 30 år eller eldre.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår, skal det svares full avgift.

Det skal ikke svares avgift for kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.

På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:

• 1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,

• 2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.

§ 4

Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 4 forhøyes avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om innkreving av tilleggsavgiften.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet av avgiftsåret.

III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøy

Avgiftsgruppe	Luftfjæring	Annet fjæringssystem
2 eller flere aksler
7 500 – 11 999 kg	371	371
2 aksler
12 000 – 12 999 kg	371	664
13 000 – 13 999 kg	664	1 185
14 000 – 14 999 kg	1 185	1 515
15 000 kg – og over	1 515	2 963
3 aksler
12 000 – 14 999 kg	371	371
15 000 – 16 999 kg	664	882
17 000 – 18 999 kg	882	1 421
19 000 – 20 999 kg	1 421	1 733
21 000 – 22 999 kg	1 733	2 470
23 000 kg – og over	2 470	3 634
Minst 4 aksler
12 000 – 24 999 kg	1 733	1 752
25 000 – 26 999 kg	1 752	2 529
27 000 – 28 999 kg	2 529	3 794
29 000 kg – og over	3 794	5 449

B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)

Avgiftsgruppe	Luftfjæring	Annet fjæringssystem
2 + 1 aksler
7 500 – 13 999 kg	371	371
14 000 – 15 999 kg	371	371
16 000 – 17 999 kg	371	502
18 000 – 19 999 kg	502	672
20 000 – 21 999 kg	672	1 079
22 000 – 22 999 kg	1 079	1 288
23 000 – 24 999 kg	1 288	2 026
25 000 – 27 999 kg	2 026	3 273
28 000 kg og over	3 273	5 465
2 + 2 aksler
16 000 – 24 999 kg	655	1 030
25 000 – 25 999 kg	1 030	1 458
26 000 – 27 999 kg	1 458	1 970
28 000 – 28 999 kg	1 970	2 301
29 000 – 30 999 kg	2 301	3 541
31 000 – 32 999 kg	3 541	4 769
33 000 kg og over	4 769	7 049
2 + minst 3 aksler
16 000 – 37 999 kg	3 869	5 243
38 000 – 40 000 kg	5 243	6 993
Over 40 000 kg	6 993	9 367
Minst 3 + 1 aksler
16 000 – 24 999 kg	655	1 030
25 000 – 25 999 kg	1 030	1 458
26 000 – 27 999 kg	1 458	1 970
28 000 – 28 999 kg	1 970	2 301
29 000 – 30 999 kg	2 301	3 541
31 000 – 32 999 kg	3 541	4 769
33 000 kg og over	4 769	7 049
Minst 3 + 2 aksler
16 000 – 37 999 kg	3 464	4 667
38 000 – 40 000 kg	4 667	6 312
Over 40 000 kg	6 312	9 159
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 – 37 999 kg	2 130	2 500
38 000 – 40 000 kg	2 500	3 549
Over 40 000 kg	3 549	5 433

og

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

	Avgasskravnivå
Vektklasser	Ikke EURO	EURO I	EURO II	EURO III	EURO IV	EURO V	0-utslipp
7 500 – 11 999 kg	3 796	2 109	1 476	900	474	295	0
12 000 – 19 999 kg	6 229	3 461	2 422	1 476	779	484	0
20 000 kg og over	11 076	6 345	4 500	2 706	1 428	887	0

§ 2

Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjæringssystemer som kan likestilles med luftfjæring og om fastsettelse av avgasskravnivå, herunder om krav til dokumentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.

Departementet kan også gi forskrifter om etterberegning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke oppfyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for beregning av avgiften.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.

§ 4

Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Departementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.

Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.

§ 5

Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljødifferensiert årsavgift:

• a) traktorer,

• b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

• c) motorredskaper,

• d) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,

• e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport),

• f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.

Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et fastsatt minstebeløp.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 8

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 9

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 10

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

		Registreringsår
		2007 og 2006 kr	2005 kr	2004 kr	2003 til 1996 kr	1995 og eldre kr
a.	Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
	1. Mopeder	582	582	582	582	582
	2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler	1 661	1 661	1 661	1 661	1 447
	3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum	2 769	2 769	2 769	2 769	1 447
b.	Personbiler. Busser.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 800 kg	8 133	6 161	4 644	3 104	1 447
	2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg	11 105	8 636	6 392	4 431	1 447
	3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg	15 968	12 403	9 067	6 161	1 447
	4. over 1 600 kg	20 681	15 968	11 675	7 970	1 447
c.	Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. t.o.m. 1 000 kg	6 605	5 083	3 986	2 539	1 447
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	10 083	8 191	6 098	4 209	1 447
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	13 282	10 623	7 886	5 394	1 447
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	18 284	14 621	10 965	7 364	7 364
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	23 509	18 755	14 098	9 400	9 400
	6. over 5 000 kg	28 382	22 751	17 005	11 436	11 436
d.	Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
	Egenvekt (typegodkjent):
	1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg	6 599	5 082	3 986	2 539	2 539
	2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg	7 620	6 098	4 644	2 977	2 977
	3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg	9 230	7 427	5 570	3 716	3 716
	4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg	12 275	9 748	7 504	4 877	4 877
	5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg	17 301	13 927	10 449	6 909	6 909
	6. over 5 000 kg	22 840	17 934	13 412	8 939	8 939

§ 2

Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistrering av kjøretøy:

• 1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),

• 2. på ektefelle,

• 3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),

• 4. som er 30 år eller eldre,

• 5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,

• 6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,

• 7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• 8. som registreres på Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• 9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),

• 10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,

• 11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,

• 12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og ny(e) eier(e) er identiske,

• 13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motorvognregisteret.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,17,

• b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,21,

• c) for annen bensin: kr 4,21.

Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:

• a) utføres til utlandet,

• b) fly, unntatt Forsvarets fly,

• c) diplomater mv.,

• d) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet,

• e) teknisk og medisinsk formål,

• f) som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense,

• g) båter og snøscootere i veiløse strøk,

• h) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• i) reisegods og reiseutstyr,

• j) motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

• k) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit),

• l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• m) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): kr 3,02,

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 3,07,

• c) for annen mineralolje: kr 3,07.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets vedtak om CO₂- og svovelavgift på mineralske produkter.

§ 2

Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.

Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:

• a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller

• b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.

§ 3

På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:

• 1. I følgende motorvogner:

  • a) traktorer,

  • b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,

  • c) motorredskaper,

  • d) tilhørende Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • e) tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje:

• a) som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• b) for andel av biodiesel i mineraloljen,

• c) til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåter som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land,

• d) til motorvogner tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer) med kr 140,00 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker til slike.

Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.

Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) er nødvendig for Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager,

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. leveres til bruk i fartøy registrert i registeret over merkepliktige norske fiskefarkoster. Fritaket gjelder likevel ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater,

  • 4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter,

  • 5. kommer i retur,

• d) innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller 14 e,

• e) benyttes i Forsvarets marinefartøy,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 10,23 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet.

En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for levering av kraft:

• a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen, og

• b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk.

Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgrensing av avgiftsplikten.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

• a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker,

• b) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til sluttbruker,

• c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

• d) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• e) leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet,

• f) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser,

• g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustrien som deltar i godkjent energieffektiviseringsprogram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd bokstav a,

• h) leveres veksthusnæringen,

• i) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• j) er produsert i mottrykksanlegg,

• k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord,

• l) leveres til andre enn husholdninger og offentlig forvaltning i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord, såfremt fordelen av fritaket sammen med bagatellmessig støtte gitt i vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007 ikke overstiger 270 000 kroner i 2007,

• m) leveres i direkte sammenheng med produksjon av elektrisk kraft,

• n) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinnegående transportmiddel, herunder oppvarming av og belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også trolleybuss.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,429 pr. liter.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på mineralolje til følgende anvendelsesområder:

• 1. utføres til utlandet,

• 2. skip i utenriks fart,

• 3. gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart,

• 4. fiske og fangst i nære farvann,

• 5. fiske og fangst i fjerne farvann,

• 6. anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

• 7. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• 8. benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

• 9. innføres som reisegods eller reiseutstyr,

• 10. verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• 11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• 12. treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien,

• 13. nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet,

• 14. kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70)

I

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO₂-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• a) Mineralolje: kr 0,54 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,27 pr. liter.

• b) Bensin: kr 0,80 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak for produkter som

  • a) utføres til utlandet,

  • b) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • c) innføres som reisegods og reiseutstyr,

  • d) benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi,

  • e) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

  • f) selges til eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

  • g) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

• 2. Mineralolje til bruk i

  • a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,

  • b) skip i utenriks fart,

  • c) fiske og fangst i fjerne farvann,

  • d) fiske og fangst i nære farvann,

  • e) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

  • f) fly i utenriks fart,

• 3. Bensin til bruk for

  • a) diplomater mv.,

  • b) tekniske og medisinske formål,

  • c) motorsager og andre arbeidsredskaper med 2- taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper,

  • d) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit),

  • e) fly i utenriks fart.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av:

• a) biodiesel i mineraloljen,

• b) bioetanol i bensinen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritaket.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

II

Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer:

A

§ 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde:

• c) Naturgass: kr 0,47 pr. standardkubikkmeter.

• d) LPG: kr 0,60 pr. kg.

B

§ 2 første ledd ny nr. 4 skal lyde:

• 4. Gass til annen bruk enn oppvarming mv. i boliger og næringsbygg.

B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• a) utføres til utlandet,

• b) skip i utenriks fart,

• c) fiske og fangst i fjerne farvann,

• d) fly i utenriks fart,

• e) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• f) reisegods og reiseutstyr,

• g) utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi,

• h) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• i) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• j) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet,

• k) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje mv. med kr 1,68 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:

• a) utføres til utlandet,

• b) utenriks fart,

• c) fiske og fangst i fjerne farvann,

• d) anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet,

• e) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• f) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel,

• g) fly, unntatt olje til Forsvarets fly,

• h) råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt,

• i) omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter,

• j) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• l) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som fremkommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av disse bestemmelsene.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

• 1. kr 423 for anlegg

  • a) som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall (deponiforskriften) vedlegg I punkt 3.1-3.3, eller

  • b) der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting i henhold til deponiforskriften vedlegg I punkt 3.4.

• 2. kr 552 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 3

Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:

Støv	HF	HCl	NOx	SO2	Hg	Cd
kr 0,622 pr. gram	kr 21,98 pr. gram	kr 0,110 pr. gram	kr 0,0162 pr. gram	kr 0,0183 pr. gram	kr 29,74 pr. gram	kr 57,22 pr. gram
Pb	Cr	Cu	Mn	As	Ni	dioksiner
kr 68,32 pr. gram	kr 40,07 pr. gram	kr 0,331 pr. gram	kr 102,38 pr. gram	kr 10,46 pr. gram	kr 10,02 pr. gram	kr 2 532 500 pr. gram

For utslipp av CO₂ skal det betales avgift med kr 59,00 pr. tonn innlevert avfall.

§ 4

• 1. Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på deponi gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

  • a) innleveres til særskilt behandling etter forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall,

  • b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning,

  • c) består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass,

  • d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien,

  • e) består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

• 2. Ved forbrenning av avfall gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for CO₂-avgift for avfall som nevnt i nr. 1. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift for utslipp av CO₂.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547 post 70 og 71)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og satser:

Innhold TRI/PER	kr pr. kg
Pst.	TRI	PER
1.	Over 0,1 t.o.m. 1		0,58
2.	Over 1 t.o.m. 5	2,88	2,88
3.	Over 5 t.o.m. 10	5,77	5,77
4.	Over 10 t.o.m. 30	17,31	17,31
5.	Over 30 t.o.m. 60	34,61	34,61
6.	Over 60 t.o.m. 100	57,69	57,69

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utføres til utlandet,

• b) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• c) gjenvinnes til eget bruk,

• d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• e) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• f) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlands produksjon av hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder gjenvunnet HFK og PFK.

Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departementet kan gi bestemmelser om at avgifter på HFK og PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller skal betales etter sjablonsatser.

§ 2

Avgiften beregnes etter følgende satser:

Produkttyper	Kjemisk formel	Avgiftssats (kr/kg)
HFK:
HFK-23	CHF3	2 270
HFK-32	CH2F2	126
HFK-41	CH3F	29
HFK-43-10mee	C5H22F10	252
HFK-125	C2HF5	543
HFK-134	C2H2F4	194
HFK-134a	CH2FCF3	252
HFK-152a	C2H4F2	27
HFK-143	C2H3 F3	58
HFK-143a	C2H3F3	737
HFK-227ea	C3HF7	563
HFK-236fa	C3H2F6	1 222
HFK-245ca	C3H3F5	109
PFK:
Perfluormetan	CF4	1 261
Perfluoretan	C2F6	1 785
Perfluorpropan	C3F8	1 358
Perfluorbutan	C4F10	1 358
Perfluorcyklobutan	c-C4F8	1 688
Perfluorpentan	C5F12	1 455
Perfluorheksan	C6F14	1 435

Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utføres til utlandet,

• b) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• c) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

• d) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• e) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• f) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• g) gjenvinnes,

• h) kommer i retur til registrert virksomhets lager.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på utslipp av NOx (kap. 5549 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 15 pr. kg utslipp av nitrogenoksider (NO_x) ved energiproduksjon fra følgende kilder:

• a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt på mer enn 750 kW,

• b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert innfyrt effekt på mer enn 10 MW, og

• c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.

For NO_x-utslipp ved avgiftspliktig forbrenning av avfall betales avgift etter Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på utslipp av NO_x fra følgende kilder:

• a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk havn, eller luftfartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk lufthavn,

• b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,

• c) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• d) utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om gjennomføring av NO_x-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt miljømål.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,36 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.

§ 2

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens virksomhet,

• c) fra/til tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• e) brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 6

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. (kap. 5556 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff, pr. liter salgsvare: kr 1,64,

• b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,99.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 første ledd bokstav b nr. 2 bokstav a.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers eller importørs lager:

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 6,34 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

§ 2

Avgiftsplikten omfatter:

• 1. Sukker (roe-/bete- og rørsukker).

• 2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:

• a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• c) fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,

• g) nyttes til biavl.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bokstav d.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 9

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

Avgifter på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• 1. Miljøavgift

a)	Glass og metall	kr 4,62
b)	Plast	kr 2,79
c)	Kartong og papp	kr 1,15

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

• 2. Grunnavgift

Engangsemballasje

kr 0,95

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2

Unntatt fra grunnavgiften er emballasje som inneholder følgende alkohol- og kullsyrefrie drikkevarer:

• a) melk, melkeprodukter,

• b) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette,

• c) varer i pulverform,

• d) korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,

• e) morsmelkerstatning.

For miljøavgiften gjelder bokstavene c og e tilsvarende.

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø- og grunnavgift på drikkevareemballasje:

• a) med rominnhold på minst 4 liter,

• b) som selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet,

• c) som selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• d) som fra registrert virksomhets eller importørs lager:

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur,

• e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk,

• f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 8

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiften i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering.

Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

§ 1

Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.

§ 2

Fritatt for avgift er:

• a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet,

• b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,

• c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet,

• d) egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie,

• e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller,

• f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentsarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel,

• g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg,

• h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,

• i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den krets av kongefamilien som har arve- og gaveavgiftsfritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 1 femte ledd.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 3

Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.

§ 4

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

X Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70)

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan:

• 1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av annen og tredje generasjons system for mobilkommunikasjon,

• 2. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer,

• 3. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiftene.

XI Tollavgifter for budsjetterminen 2007

I

Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2006, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 2007 med følgende endringer:

A

I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:

3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inngått mellom Norge og fremmed stat eller gruppe av stater kan innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert toll, tollfritt eller med annen tollmessig justering. Preferansetollbehandling innvilges under forutsetning av at opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er oppfylt.

Følgende frihandelsavtaler er virksomme pr. 1. januar 2007:

• Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen

• Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund

• Handelsavtalen EF – Norge

• Frihandelsavtalen EFTA – Tyrkia

• Frihandelsavtalen EFTA – Israel

• Frihandelsavtalen Norge – Færøyene

• Interim frihandelsavtale EFTA – PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet

• Frihandelsavtalen EFTA – Marokko

• Frihandelsavtalen EFTA – Mexico

• Frihandelsavtalen EFTA – Makedonia

• Frihandelsavtalen EFTA – Jordan

• Frihandelsavtalen EFTA – Kroatia

• Frihandelsavtalen EFTA – Singapore

• Frihandelsavtalen EFTA – Chile

• Frihandelsavtalen EFTA – Tunisia

• Frihandelsavtalen EFTA – Sør-Korea

Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale erklæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.

B

Tolltariffen gis nye oppdelinger og tollsatsene endres for enkelte landbruksprodukter. Endringene framgår av vedlegg 3 til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

II

Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler som inngås i 2007 mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Egypt, Libanon, Thailand og SACU (Sør- Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland).

Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de nevnte frihandelsavtaler.

III

Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tekniske endringer i tolltariffen, herunder endringer som følger av revisjonen av tollnomenklaturen til konvensjonen om Det harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer.

Presidenten: Presidenten antar også her at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme mot. Presidenten er spent på om avstemningsresultatet blir det samme hele tiden.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 49 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.10.23)

Presidenten: Da gjenstår det å votere over rammeområde 24.

Her foreligger det også mindretallsforslag, og det er forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 14, fra Høyre, forslag nr. 15, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 16, fra Venstre. Disse forslagene bortfaller.

Komiteen hadde innstilt:

D. Rammeområde 24 Utbytte mv.

I

På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Inntekter
5611		Aksjer i NSB AS
	85	Utbytte	328 000 000
5616		Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
	85	Aksjeutbytte	21 200 000
5618		Aksjer i Posten Norge AS
	85	Utbytte	471 000 000
5622		Aksjer i Avinor AS
	85	Utbytte	339 000 000
5623		Aksjer i BaneService AS
	80	Renter	1 400 000
	85	Utbytte	3 000 000
5625		Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
	80	Renter på lån fra statskassen	417 000 000
	81	Rentemargin, risikolåneordningen	2 000 000
5630		Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
	85	Utbytte	6 800 000
5631		Aksjer i A/S Vinmonopolet
	85	Statens overskuddsandel	37 000 000
	86	Utbytte	2 000
5651		Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet
	85	Utbytte	750 000
5652		Innskuddskapital i Statskog SF
	85	Utbytte	8 500 000
5656		Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
	85	Utbytte	12 472 900 000
5680		Innskuddskapital i Statnett SF
	85	Utbytte	45 500 000
5685		Aksjer i Statoil ASA
	85	Utbytte	12 593 000 000
5692		Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
	85	Utbytte	81 900 000
		Totale inntekter		26 828 952 000

II Fullmakt

Stortinget samtykker i at statens andel i 2007 av driftsoverskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av resultatet i 2006, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgiften.

Presidenten: Presidenten antar også her at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme mot.

Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 49 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.11.08)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Ulf Leirstein satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for skattemessig likebehandling ved opprettelse av gaveprofessorater ved institusjoner innenfor høyere utdanning, under forutsetning av at vedkommende institusjon er akkreditert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).»

Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.

Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:90 (2005-2006) – forslag fra stortingsrepresentantene Ine Marie Eriksen, Gunnar Gundersen og Jan Tore Sanner om skattemessig likebehandling ved opprettelse av gaveprofessorater ved universiteter og høyskoler – blir ikkje vedteke.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteen innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 55 mot 49 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.11.56)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Ulf Leirstein satt frem tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sette i gang en offentlig utredning, og deretter fremme forslag om en gjennomarbeidet helhetspolitikk for norske bosettinger i andre EØS-land og de utfordringer dette medfører for det norske samfunn og dets lover, regler og ordninger. Det bes spesielt om at det ses på praksis og regler rundt utflytting.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for tilstrekkelig og god informasjon til norske borgere som er bosatt i andre EØS-land deler av året, når det gjelder deres rettigheter og plikter i forhold til Norge. Spesielt gjelder dette hvordan man skal kunne benytte stemmeretten, men også grunnleggende pensjons- og trygderettigheter. De som vurderer permanent utflytting, bør få lettfattelig og god informasjon om hvilke følger det har i forhold til rettigheter og plikter i Norge.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av samtlige skatteavtaler med sikte på å avdekke uklarheter om hvordan skattemessig bopel fastsettes, samt utbedre disse i samarbeid med de respektive land.»

Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og innstillingen fra komiteen.

Komiteen hadde innstilt:

Dokument nr. 8:96 (2005-2006) – forslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Anders Anundsen, Gjermund Hagesæter, Karin S. Woldseth og Harald T. Nesvik om å ivareta norske borgeres interesser i utlandet, samt bruk av norske behandlingsinstitusjoner mv. i utlandet – blir ikkje vedteke.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 80 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.12.47)