Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Vera Lysklætt til fiskeri- og kystministeren, vil bli besvart av nærings- og handelsministeren.

Vera Lysklætt (V) [12:03:16]: «Det er nå akkurat ett år siden jeg i denne salen meldte min bekymring for vill-laksbestanden i norske lakseelver. Bekymringen har ikke blitt mindre i løpet av dette året, og vi har ikke tid til å ta noen hvileskjær i denne saken. Daværende fiskeriminister opplyste da i sitt svar at forskriften som skal stille tekniske krav til oppdrettsanlegg, NYTEK-forskriften, ville tre i kraft den 1. januar 2006.

Hvordan jobbes det nå konkret med å følge opp denne forskriften og nullvisjonen mot rømning?»

Statsråd Dag Terje Andersen [12:03:53]: Rømning er fortsatt en av de store utfordringene innen norsk oppdrett. Antallet rømninger ligger hittil i år beklageligvis på samme nivå som fjorårets. Det arbeides på mange felt for å få rømningstallene ned, bl.a. gjennom kartlegging av årsaker, forskning og kunnskapsoppbygging, regelverksforbedringer og kontroll.

Den nye kommisjonen for rømning av oppdrettsfisk som ble etablert i juli, har allerede gått inn i flere av de siste rømningstilfellene. I tillegg foretar Fiskeridirektoratets regioner rask befaring for å bringe klarhet i årsaksforholdet og vurdere om oppdretter har opptrådt tilstrekkelig forsvarlig. Parallelt med det har oppdrettsnæringens hovedorganisasjon, FHL havbruk, etablert sitt eget rømningsutvalg for å se nærmere på hvordan tiltak og innsats mot rømning kan forbedres.

Et viktig virkemiddel i arbeidet for å redusere antall rømte oppdrettsfisk er NYTEK-forskriften. Etter årsskiftet var det fortsatt et betydelig antall oppdrettsanlegg som ikke hadde de tekniske godkjenningspapirene i orden, dugelighetsbevis for gamle anlegg og produktsertifikat for nyere anlegg. Fiskeriforvaltningen iverksatte derfor en ekstraordinær kontrolloffensiv, hvor målet var raskest mulig å redusere rømningsrisikoen i oppdrettsnæringen. Det ble avdekket til sammen 55 brudd på NYTEK-forskriften som er pålagt rettet.

I tillegg til tekniske kontroller og revisjonskontroller i samarbeid med Mattilsynet har Fiskeridirektoratet utført egne uanmeldte kontrolloffensiver i alle regioner. Fokusområdet har vært rømning og faktorer som påvirker risiko for rømning. Totalt vil 33 pst. av alle aktive lokaliteter for laks, regnbueørret og torsk bli kontrollert i løpet av 2006. Kontrollene innbefatter dessuten alle lokaliteter av laksefisk innenfor de nasjonale laksefjordene.

Arbeidet med Fiskeridirektoratets handlingsplan mot rømt oppdrettsfisk – «Visjon nullflukt» – har høy prioritet. Planen består av 30 utrednings- og tiltakspunkter som skal utføres innen utgangen av neste år. Tiltaksplanen omfatter arbeid med bedre regelverk og bedre forvaltningsverktøy, mer målrettet og risikobasert kontrollinnsats og revisjon av NYTEK-standarden.

Jeg vil avslutte med å opplyse at Fiskeridirektoratet i hele år har vært i aktiv dialog med Riksadvokaten og Økokrim for å bidra til å effektivisere reaksjoner og straffeforfølgelse av overtredelser.

Vera Lysklætt (V) [12:06:18]: Jeg vil takke for svaret, og har følgende oppfølgingsspørsmål: Oppdrettsnæringen er en veldig viktig kystnæring, og det er nødvendig med en holdningsendring når det gjelder rømning i næringen. Det store flertallet av oppdrettere opptrer seriøst, men et mindretall gjør det ikke. Mer enn tre millioner laks har rømt fra ulike anlegg de siste fem–seks årene. Så lenge rømningen skjer uten at kilden er kjent, er nesten det eneste virkemiddelet vi har, foruten å flytte anlegg på land, å merke laksen, alternativt en biologisk sporing av f.eks. fôret i magen på fisken. Er dette aktuelle tiltak?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:06:59]: Nettopp på grunn av at det er så viktig å ha en solid holdning til faren for rømning, er vi glad for at i tillegg til de tiltak vi setter inn, setter FHL havbruk ned sitt eget utvalg, og som organisasjon er de opptatt av å jobbe for å hindre rømning av laks.

Når det gjelder muligheten for sporing og på hvilken måte det skal gjøres teknologisk, får ekspertene ta seg av det, men det er ett av de elementer som det nå jobbes med for ytterligere å forsterke innsatsen når det gjelder å identifisere rømt fisk fra anlegg der rømning eventuelt ikke er varslet.

Vera Lysklætt (V) [12:07:46]: Mitt siste oppfølgingsspørsmål: Vi er veldig mange som er bekymret for utviklingen. Så vel Norges Jeger- og Fiskerforbund som mange lokalsamfunn langs kysten reagerer kraftig på at det ikke snarest blir iverksatt tiltak. Det kan ikke aksepteres at norsk natur, lokalsamfunn, reiselivsnæringen og sportsfiskere skal betale prisen for dette som oppfattes som miljøkriminalitet. Villaksens videre eksistens er ikke bare truet av rømt oppdrettslaks, men også av elvereguleringer, forsuring, ulovlig fiske og Gyrodactylus salaris. Er det en vei å gå å kriminalisere rømning av oppdrettslaks, slik enkelte nå tar til orde for, dersom tiltak som iverksettes, ikke følges opp?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:08:30]: Når det oppdages rømning, er det vanlig prosedyre at det blir vurdert hva som er grunnlaget for det. I de saker der det er uaktsomhet eller det er påvist at ansvaret for rømningen hviler på oppdretteren, er det allerede i dag mulighet til å foreta anmeldelser og vanlige undersøkelser av Økokrim. Så den muligheten er der.

Det som nok allikevel gir de største resultatene for framtiden, er sammen med næringen å bruke aktivt de virkemidlene vi har både gjennom nullvisjonen og den nedsatte kommisjonen som både skal granske enkelte rømninger og foreslå endringer i tiltak og regelverk for å styrke muligheten for å unngå rømning i framtiden. Det vil nok være de viktigste virkemidlene for å nå vårt felles mål om å redusere antall rømninger fra norske oppdrettsanlegg.