Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Siri A. Meling til utenriksministeren, vil bli tatt opp av representanten Finn Martin Vallersnes.

Finn Martin Vallersnes (H) [11:39:30]: Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren:

«Hva er status for syrisk og iransk rettsforfølgelse av de ansvarlige bak angrepene på de norske ambassadene i Damaskus og Teheran, og er utenriksministeren fornøyd med prioriteringen av disse svært alvorlige sakene i de to lands rettssystemer?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:39:54]: Norge har overfor Syria og Iran formelt, dvs. i notes form, protestert mot ambassadeangrepene i Damaskus og Teheran, som fant sted den 6. og 7. februar i år. Notene ble sendt henholdsvis 6. og 9. februar. La meg i tillegg til det også si at vi har framført våre protester muntlig i møter med syriske og iranske representanter.

Vi fremmet ved en note av 20. mars et samlet erstatningskrav på nesten 9 mill. kr, nærmere bestemt 8 794 835 kr, overfor syriske myndigheter. Og ved en note av 6. april ble det fremmet et samlet erstatningskrav på nesten 70 000 kr, rettere sagt 69 100 kr, overfor iranske myndigheter.

Jeg tok opp dette spørsmålet om erstatningsutbetaling under mitt besøk i Syria for et par uker siden, nærmere bestemt 6. november. Fra syriske myndigheters side ble det gitt forsikringer om at erstatningsutbetaling vil bli foretatt, og at det nå kun er tekniske forhold som gjenstår, dvs. forhold knyttet til bankoverføringer. Fra iransk side har vi foreløpig ikke fått tilsvarende forsikringer.

Det er fra norsk side overfor de respektive myndigheter ikke fremmet krav om rettsforfølging eller anmodet om status i eventuell rettsforfølging av de ansvarlige. Den interne straffeforfølging som ambassadeangrepene foranlediget, er de respektive statenes ansvar. Jeg forutsetter at de respektive myndigheter følger dette opp. Det har vi også gitt klart uttrykk for.

Samtidig kan jeg tilføye at jeg under besøket i Damaskus også tok opp spørsmålet om rettsforfølgelse av de ansvarlige bak angrepene på vår ambassade med min syriske kollega. Han kunne bekrefte overfor meg at saken er under etterforskning av syriske myndigheter. Vår ambassade i Damaskus har nylig fått overlevert etterforskningsmaterialet på arabisk, og det vil bli gjennomgått så snart som mulig.

Vi har tidligere også gjort det helt klart overfor syriske og iranske myndigheter at denne typen angrep mot ambassader ikke er akseptabelt, og at vi forutsetter at nødvendige tiltak blir iverksatt for å forhindre at noe liknende skal skje igjen. Vi har også fremmet folkerettslige erstatningskrav mot Syria og Iran. Jeg tok dette opp spesielt med min syriske kollega under besøket i Damaskus tidligere i måneden.

Så bare en avsluttende kommentar til hvorvidt jeg er fornøyd med prioriteringen av disse svært alvorlige sakene i de to lands rettssystemer. Til det vil jeg nok si at man sett med norske øyne ikke er fornøyd med at så alvorlige handlinger ikke er blitt fulgt mer resolutt opp. Men jeg har altså framført det på den måten jeg her har gitt uttrykk for.

Finn Martin Vallersnes (H) [11:42:21]: Denne saken har flere sider. Den ene er rettslig forfølging, den andre er det økonomiske oppgjøret, som utenriksministeren forklarte i sitt svar.

Jeg må si jeg blir noe forundret over at oppgjøret fra Damaskus faktisk ikke er på plass ennå. For vel fem uker siden, 13. oktober, brakte Aftenposten en melding om at syriske myndigheter hadde gått med på å betale nærmere 8 mill. kr. Ifølge ambassadør Longva hadde norske myndigheter bedt om å få utbetalt pengene i euro på en konto i utlandet, derfor ville det gå noen dager før summen kunne disponeres – den hadde allerede vært utbetalt dersom en hadde tatt den i syriske pund. Dette er over fem uker siden. Nå har utenriksministeren nylig vært på besøk i Damaskus, og pengene er fremdeles ikke på plass.

Jeg har lyst til å stille et tilleggsspørsmål: Opplever utenriksministeren at dette er et oppgjør som skjer i det skjulte for offentligheten i Syria, eller er det full åpenhet om det?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:43:29]: Til det siste spørsmålet tror jeg nok vi må si at det etter norsk standard på ingen måte er full åpenhet om det. Dette er ikke en sak som dominerer i syriske medier. Det er heller ikke politiske grupperinger som kommer ut og driver på for den. Det tror jeg er et kjennetegn på det syriske regimet.

Når det gjelder oppgjøret, velger jeg å tro inntil videre at vi kommer til å få det i havn. Nå er overføringer av penger fra syriske myndigheter til norske myndigheter i euro en komplisert sak, også i lys av de mange restriksjonene som ligger på bankforbindelser med Syria. Jeg satte som et klart vilkår for mitt besøk i Syria at denne saken måtte bringes til en prinsipiell avslutning. Jeg anser det slik at vi har fått den avgjørelsen, og at den dokumentasjonen som er oversendt oss, er et klart uttrykk for det. Så må vi finne den tekniske formen – om dette kommer i syriske pund eller i euro. Det må i alle fall være reelt. Vi arbeider med dette fra dag til dag, men jeg velger inntil videre å anta at disse pengene kommer til å bli utbetalt og gjort opp. Syrerne har på denne måten, ved å offentliggjøre tall og stille seg bak dem, klart gitt uttrykk for at de har et ansvar for å betale reparasjonene.

Finn Martin Vallersnes (H) [11:44:35]: Jeg registrerer at når det gjelder rettslig forfølgelse av de ansvarlige, håper vi at det vil skje. Når det gjelder innbetaling av beløpene, har vi tro på at det vil skje. Men det har ikke skjedd foreløpig.

Avslutningsvis har jeg lyst til å spørre om utenriksministeren oppfatter dette som har skjedd, og måten det håndteres på, som en belastning for vårt forhold til Syria – og det i en fase hvor vi vet at Vesten har fått en kanskje litt endret holdning til hvordan man vil forholde seg til Syria som del av den større Midtøsten-konflikten, og til å etablere en dialog.

Norge har jo tradisjonelt vært en viktig spiller når det gjelder konfliktløsninger i Midtøsten, og det vesentlige for oss er å ha på plass et forhold til de forskjellige partene. Kanskje dette er særlig viktig i en fase hvor vi ser initiativ også fra Iran for å trekke både Damaskus og Bagdad nærmere til seg, kanskje litt sånn «pre-emptive», før Vesten kommer på banen i forhold til Syria? Er dette en belastning for vårt forhold?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:45:41]: Representanten reiser flere spørsmål her, og de er interessante og viktige. La meg først si at det er klart at det som skjedde i februar, var en belastning for vårt bilaterale forhold. Det er ingen tvil om det. Det er dessverre ikke slik at vi kan diktere hvordan man skal rettsforfølge dette i det syriske regimet, men vi har gitt klart uttrykk for vårt syn. Jeg velger å tro at når det gjelder erstatningen, skal vi få den på plass.

Min reise til Damaskus var jo et uttrykk for nettopp det representanten legger vekt på, at vi ønsker å trekke Syria inn i en dialog som forplikter dem, snarere enn at de ikke har ansvar. Det å ha den type dialog er ikke en lettvint løsning. Det som har skjedd i Libanon de siste timer, er jo et uttrykk for hvor sårbar denne situasjonen er. Men nettopp det eksemplet som representanten Vallersnes nevner, at Iran nå ønsker å ta diplomatisk initiativ for å lage grupperinger, understreker etter mitt skjønn betydningen av at Vesten er rask med å engasjere Syria, forplikte dem, ansvarliggjøre dem og også holde trykket oppe. Det ønsker Norge å bidra til i tråd med den tradisjonen vi har i regionen.