Anne Margrethe Larsen (V) [13:23:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Mellom 35 og 45 pst. av alle gravide kvinner rammes av bekkenløsning i løpet av svangerskapet. Mange av disse trenger bistand i hjemmet under og i etterkant av fødselen. Da Dokument nr. 8:33 (2004-2005) var oppe til behandling i Stortinget, ble Sosial- og helsedirektoratet bedt om å utføre en kartlegging i landets kommuner av behovet for praktisk bistand i hjemmet. Denne kartleggingen er ennå ikke gjennomført.

Kan statsråden gi nærmere opplysninger om tidspunkt og gjennomføring av denne kartleggingen?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:24:43]: Jeg har fått opplyst at Sosial- og helsedirektoratet av ulike grunner dessverre har blitt forsinket med oppdraget, og jeg beklager at det tar svært lang tid å få gjennomført denne kartlegginga.

Oppdraget vil bli satt ut til en ekstern instans. Direktoratet har tatt kontakt med høgskolene i Bergen, Tromsø, Ålesund og Akershus. Disse høgskolene har tilbud om helsesøsterutdanning, og de vil ha kompetanse og oversikt på feltet slik at de kan kartlegge det reelle behovet. Det skal bl.a. gjøres en spørreundersøkelse blant et utvalg av helsesøstre.

Helsesøstrene har som kjent kontakt med nær 100 pst. av nybakte mødre. Derfor spiller de her en særdeles viktig rolle. En slik kartlegging bør inkludere alle mødre som av ulike årsaker har behov for praktisk bistand i hjemmet, ikke bare de som har bekkenløsning, noe som er utfordrende i seg selv. Jeg mener også det er viktig at mødrenes og familienes egne synspunkter blir ivaretatt i vurderinga av hvordan tjenestetilbudet skal være. Ofte er det de som har skoen på, som best vet hvor den trykker.

Jeg har blitt orientert om at høgskolene er positive til henvendelsen fra Sosial- og helsedirektoratet, og kan gå i gang med oppgaven neste år. Sosial- og helsedirektoratet skal inngå avtaler med høgskolene og være ansvarlig for kvaliteten på kartlegginga. Så skal jeg bidra til at det går litt fortere framover enn det har gjort til nå.

Anne Margrethe Larsen (V) [13:26:13]: Takk for svaret.

Jeg tror det er mange kvinner som imøteser denne kartleggingen. Det er viktig, som statsråden framholder, at brukerperspektivet blir holdt høyt, for det er brukerne som kjenner det på kroppen, bokstavelig talt.

Etter min mening er veldig mange kvinnesykdommer undervurdert, og mange er det forsket lite på. Dette fører igjen til dårligere oppfølging av mange kvinner og mye dårligere behandling.

Er statsråden enig i at individuell og fleksibel hjelp kan være forebyggende, og at færre kvinner da blir sykmeldte eller varig uføre på grunn av bekkenløsningsproblemer?

Statsråd Sylvia Brustad [13:26:58]: Jeg mener det er helt avgjørende at en lytter til dem det gjelder. Jeg mener også at i mange sammenhenger er tilpassede løsninger det beste, og det er det vi må bestrebe oss på. Det er ikke alltid en kan få alt det en ønsker seg, men så langt som mulig, må vi lytte til dem det gjelder. Derfor blir denne kartlegginga så viktig, slik at vi får et bilde av hva det er behov for, og hva det er ønske om.

Jeg er helt enig med spørreren i at mange kvinnesjukdommer er det ikke fokusert nok på, verken når det gjelder diagnose, forskning, behandling eller for den saks skyld rehabilitering. Det er også bakgrunnen for at Regjeringa har opprettet et eget og nytt kompetansesenter for kvinnehelse på Rikshospitalet-Radiumhospitalet som nettopp skal fokusere på kvinnesjukdommer spesielt, når det gjelder forskning, behandling og ny teknologi – rett og slett for å få det mer i fokus i hele helsetjenesten. Det skal selvfølgelig ikke skje i et vakuum alene på Rikshospitalet, men i et samspill med sjukehus og andre miljøer ellers i landet.

Anne Margrethe Larsen (V) [13:28:00]: Jeg vil takke for oppfølgingen av svaret.

Jeg vil gå litt videre. For mange år tilbake var husmorvikarene de viktige hjelperne i hjemmet, spesielt når mor ble syk. Hjemmehjelperne eller omsorgsarbeiderne har overtatt denne hjelperrollen i kommunene i dag. Men dagens erfaring for kvinner som har bekkenløsningsproblemer, er at de nok får hjelp til å handle og vaske gulv, men mange får liten hjelp til stell og bæring av barn. Hvilken kompetanse mener helse- og omsorgsministeren kommunene bør ha for å gi disse kvinnene god nok hjelp?

Statsråd Sylvia Brustad [13:28:50]: Jeg skal være forsiktig med å være veldig bastant når det gjelder hvilken kompetanse folk som skal utføre disse viktige jobbene, skal ha. Jeg mener det er viktig så langt som mulig å prøve å ivareta de behov som faktisk er, enten det gjelder hjelp til stell og bæring av barn, handling eller andre praktiske ting. Derfor er denne kartleggingen uvurderlig viktig. Jeg tror vi må starte der. Så må vi finne ut hvor vi står, og hva det er behov for.

Når det gjelder spørsmålet om husmorvikarer, tror jeg at det var et veldig godt tilbud for mange. Jeg skal ikke si at vi ikke kommer tilbake til det en gang i framtida – kanskje overfor denne gruppa, men også overfor andre. Jeg tror det er mange ulike måter å løse dette på. Jeg har derfor ikke bastante holdninger til det i dag, men jeg er i likhet med spørreren opptatt av at vi finner løsninger på det. Det tror jeg vi er enige om.