Per Roar Bredvold (FrP) [13:08:53]: Jeg ønsker å stille helse- og omsorgsministeren følgende spørsmål:

«Lungepasienter i Hedmark må vente inntil et halvt år for å bli undersøkt hos spesialist. For mange betyr dette tapte leveår og tapt livskvalitet.

Er statsråden bekvem med denne situasjonen som rammer stadig flere, eller hva vil statsråden gjøre for å bidra til at ventetiden blir så kort som mulig?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:09:17]: Forekomsten av alvorlige lungesjukdommer som lungekreft og kronisk obstruktiv lungesjukdom, forkortet KOLS, er økende. Lungesjukdommer er et sentralt tema, naturlig nok, i norsk helsepolitikk. Regjeringa har derfor nylig lansert en nasjonal strategi for KOLS-området.

Selv om representanten Per Roar Bredvold er opptatt av tilbudet i spesialisthelsetjenesten, vil jeg innledningsvis få peke på hvor viktig det er også å forebygge lungesjukdommer, få stilt diagnose og få iverksatt behandling i primærhelsetjenesten. I KOLS-strategien legger vi f.eks. stor vekt på at det er viktig å få stilt diagnosen tidlig. Vi vil få en god systematikk i undersøkelsen av lungepasienter bl.a. ved hjelp av pusteundersøkelser med det som kalles spirometer, som vi mener at alle allmennleger eller fastleger bør ha tilgang til på sine kontorer.

Ett av virkemidlene for å møte utfordringene i spesialisthelsetjenesten er å sørge for at vi har et tilstrekkelig antall helsepersonell med kompetanse innen lungemedisin, slik at vi kan sikre denne voksende pasientgruppa et tilstrekkelig tilbud og tjenester av høy faglig kvalitet.

Lungespesialistene har selvfølgelig en sentral rolle, både ved forebygging, utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter med lungesjukdommer. Departementet vurderer fortløpende om antallet lungespesialister er tilpasset dagens og framtidas behov, og vurderer også tiltak for å korrigere dette antallet. Det skjer gjennom dialog med Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling og de regionale helseforetakene.

Ifølge tall fra Nasjonalt råd er det på landsbasis drøyt 100 overlegestillinger og 44 utdanningsstillinger i denne spesialiteten. Legeforeningen har nylig lagt fram en rapport om lungespesialiteten. I denne rapporten vises det til en begynnende underdekning av lungespesialister, slik representanten Bredvold peker på. Det forklares med økt forekomst av lungesjukdommer, men også med økt forventet avgang fra lungefaget i årene framover. Det betyr at det er et behov for å utdanne i hvert fall 15 nye lungespesialister hvert år i kommende tiårsperiode.

Som svar på denne utfordringa er antall utdanningsstillinger i spesialiteten økt betydelig de senere åra, og det er det behov for. Disse legene kan til en viss grad dekke det forventede behov for lungespesialister, forutsatt at utdanningskapasiteten utnyttes maksimalt. Departementet vil vurdere hva vi kan gjøre for å utnytte utdanningskapasiteten. Det kan være at vi må se på forholdstallet mellom overlegestillinger og utdanningsstillinger, f.eks., vilkårene for spesialistgodkjenning og forhold knyttet til de regionale helseforetakenes ansvar for å tilrettelegge for effektive utdanningsløp.

Disse tiltakene skal sørge for et tilstrekkelig antall lungespesialister på landsplan, for vi må sikre tilbud i hele landet. Representanten Bredvold viser imidlertid til lange ventetider hos lungespesialistene i Hedmark. Det har jeg også merket meg. For å sikre en god nasjonal, regional og lokal fordeling av legespesialistene har vi et lovfestet legefordelingssystem. Det innebærer at departementet hvert år fastsetter antall nye legestillinger, fordelt mellom helseregionene og eventuelt også mellom spesialitetene. Det er de regionale helseforetakene, i dette tilfellet Helse Øst, som har ansvar for å fordele stillingene innad i helseregionen. Det skal skje på grunnlag av hvilke stillinger og hvilke spesialiteter det er behov for i helseregionen.

Jeg er ikke bekvem med at lungepasienter, verken i Hedmark eller i andre deler av landet, må vente lenge på undersøkelse hos lungespesialist. Jeg vil derfor følge veldig nøye med på utviklinga framover, både når det gjelder antallet lungespesialister, og når det gjelder den geografiske fordelinga av stillingene.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:13:07]: Jeg takker statsråden for et langt og fyldig svar, og jeg vil også si et godt svar. Jeg er for så vidt bekvem med det svaret som jeg fikk fra statsråden. Nå sier ikke statsråden direkte når vi skal klare å oppnå de resultater som må til, for det tar selvfølgelig en tid å utdanne lungespesialistene. Vi snakker om 15 hvert år, etter det jeg skjønte. Jeg har hørt at det må til i hvert fall rundt 55 nye, at det er ca. 100 i dag, og at det kanskje må opp til 155 – det er tall jeg har hørt.

Når jeg snakker om Hedmark, leste jeg gårsdagens Hamar Arbeiderblad, hvor fylkesleder Gunn K. Halvorsen i Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke er intervjuet. Hun sier følgende:

«Hedmark har bare én fast lungelege, og han holder til i Kongsvinger. Dessuten har Elverum én slik lege annenhver uke. Dette utgjør krise for de lungesjuke i fylket vårt.»

Nå skal jeg ikke si om dette er riktig eller ikke, jeg bare leser det i avisen og må tro at det er riktig. Det er klart at hvis det er såpass liten kapasitet, og så mange er plaget av denne sykdommen – og etter det jeg skjønner, er det flere og flere – er jeg selvfølgelig helt enig med statsråden i at det er viktig å forebygge.

Statsråd Sylvia Brustad [13:14:22]: Jeg er også fornøyd, med at spørreren er fornøyd.

Når det gjelder Hedmark, er det riktig at problemet i Hedmark spesielt er at en ikke har hatt søkere til stillinger for lungeleger. Det er et problem. Derfor satses det nå på å utdanne egne spesialister. Men som spørreren sier, dette tar tid. Det er altså slik at for tida har Sykehuset Innlandet ingen fast lungelege på Hamar–Elverum-aksen, derfor har sjukehusene vært nødt til å satse på vikarer. Da er det slik at en ferdig spesialist forventes tidlig i 2007, altså tidlig neste år. Da forventer en at det vil bli en betydelig bedring i denne situasjonen, som også jeg mener er ganske uakseptabel.

Sykehuset Innlandet greier å prioritere pasientene det haster for, det går langt raskere enn 25 uker. For enklere lungesjukdommer er det på Hamar fem ukers ventetid. Fra sjukehusenes side er det utarbeidet en egen fagplan for KOLS-strategien. Så her er det ting på gang, og tidlig neste år må vi kunne forvente bedring også for lungepasienter i Hedmark.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:15:28]: Jeg takker statsråden nok en gang for svaret.

At dette er en alvorlig sykdom, er helt klart. I fjor var det ca. 15 000 nye tilfeller av KOLS, og det blir sikkert flere i årene som kommer. Det er en stor gruppe av Norges befolkning som lider av denne typen sykdom.

Jeg er glad for at statsråden sier at det skal bli en betydelig bedring i 2007, og forhåpentligvis i årene etter det også. Men for dem som allerede står i den køen, er det ikke sikkert at den betydelige bedringen kommer raskt nok. Kan statsråden se på noen raske tiltak, som eventuelt å kjøpe tjenester i utlandet – eller i andre fylker hvor det er ledig kapasitet? Jeg leser Østlands-Posten, og der står det at det også i dens område er krise. Så det er nok ikke bare i Hedmark det er krise når det gjelder dette. Ser statsråden noen mulighet for å straksbehandle pasienter andre steder i Norge, eventuelt kjøpe tjenester i utlandet – hvis det skulle være den type tjenester å få kjøpt? Jeg vet ikke.

Statsråd Sylvia Brustad [13:16:32]: Det er riktig at det er mangel på lungespesialister i hele landet. Det fordeler seg litt ulikt. Derfor er det ikke så enkelt alltid bare å sende til det samme sjukehuset. Der er det lange køer, fordi vi har for få lungespesialister, rett og slett, og fordi sjukdommen øker så formidabelt i vekst. Per i dag er det på landsplan ca. 200 000 mennesker som har KOLS, så her snakker vi om formidable utfordringer.

Jeg vil imidlertid minne om at vi har en pasientrettighetslov som sier at de pasienter som er omfattet av den, og det gjelder ikke minst en del med alvorlige lungesjukdommer, har rett til å bli behandlet innenfor en frist. Og hvis de ikke kan behandles ved sjukehuset nær der de bor, eller ved det de har valgt, har helseforetaket plikt til å tilby et annet sted i Norge. Hvis det heller ikke der er ledig innenfor den fristen som er ifølge loven, må en tilby behandling i et annet land. Mulighetene ligger der, og jeg forutsetter at de mulighetene blir brukt for de pasienter som er omfattet av denne loven.