Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Elisabeth Aspaker til justisministeren, vil bli tatt opp av representanten André Oktay Dahl.

André Oktay Dahl (H) [12:50:39]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til statsråden:

«NRK Brennpunkt viet 14. november programmet til etterforskningen av «Lommemannen», som trolig har misbrukt over 100 barn seksuelt. I programmet innrømmes det fra politiet at manglende etterforskning og bevissikring kan forklare hvorfor overgriperen fortsatt går fri. Konkret ble det uttalt at avhør av barn er så ressurskrevende at man vegrer seg for å sette i gang prosessen. Dessuten at kompetansen lokalt ikke alltid er til stede.

Er statsråden enig i at dette er en alvorlig trussel mot barns rettssikkerhet her i landet?»

Statsråd Knut Storberget [12:51:44]: Jeg har ingen problemer med å se at enhver uløst sak der barn er ofre, representer en trussel mot deres rettssikkerhet. Det er også bakgrunnen for at Regjeringa velger å prioritere dette området – for å oppklare mer av denne kriminaliteten og også for å bli flinkere til å retteføre disse sakene. Ett overgrep mot barn er ett for mye. Regjeringa har derfor slått fast i Soria Moria-erklæringa at innsats mot vold og overgrep, særlig mot barn, skal være et prioritert innsatsområde. Det er imidlertid påtalemyndigheten som har ansvaret for etterforsking av kriminalitet. Det er ikke politisk styrt, som spørreren kjenner godt til. At også påtalemyndigheten ser på overgrep mot barn som en alvorlig form for kriminalitet, har riksadvokaten slått tydelig fast i sine direktiver.

Jeg har også lyst til å gå noe inn på den saken som representanten spør om. Hva gjelder historikken i den såkalte Lommemannen-saken, opplyser riksadvokaten at Kripos allerede i september 2003 gjennom Polititidende rettet oppmerksomhet mot de straffbare forholdene. Den 14. oktober samme år mottok riksadvokaten et forslag fra Kripos om sentralisert etterforskning av de aktuelle sakene og besluttet allerede samme dag sentralisert etterforskning under ledelse av politimesteren i Follo – det var tilbake i 2003 under en annen regjering, men det er samme påtalemyndighet som har agert. I avgjørelsen fra riksadvokaten ble det forutsatt at Kripos og de øvrige berørte politidistrikter var velvillige med hensyn til avgivelse av personell. Etterforskningen gav dessverre ikke det ønskede resultat, og sakene ble henlagt på grunn av mangel på bevis i løpet av 2004 og 2005.

På grunn av nye forhold bestemte Follo politidistrikt, i samarbeid med Kripos, at etterforskningen burde gjenopptas. Riksadvokaten besluttet den 29. juni 2006 fortsatt sentralisert etterforskning under samme ledelse etter en henvendelse den 28. juni i år fra politimesteren i Follo. Follo politidistrikt er tildelt ekstra budsjettmidler fra Politidirektoratet til dette oppdraget. Politiet har opplyst at etterforskningen pågår for fullt, men at det foreløpig ikke er noe som tyder på et snarlig gjennombrudd i sakene.

Riksadvokaten, statsadvokatene og politimestrene er klar over det ansvar påtalemyndigheten har for å iverksette sentralisert etterforskning i saker som synes å ha en innbyrdes sammenheng. Vårt system er i stor grad basert på at Kripos har et våkent blikk for sakskompleks som krever samordnet etterforskning. Den foreliggende sak viser at systemet fungerer, for da det innkom nye opplysninger etter at sakene var henlagt, kom det forslag om å ta opp igjen etterforskningen, noe som umiddelbart ble fulgt opp av riksadvokaten, samtidig som én politimester gjerne påtok seg oppdraget.

Det er reist spørsmål om kvaliteten på den lokale etterforskningen var tilfredsstillende i den fasen hvor sakene ble behandlet som enkeltstående tilfeller og etterforsket i det distrikt der den straffbare handling var begått – rimelig langt tilbake i tid. Riksadvokaten opplyser at han senere vil vurdere om det her er forhold som man bør se nærmere på i et læringsperspektiv. Det gir jeg min fulle støtte.

Riksadvokaten opplyser videre at det ikke har vært formidlet til ham at gjennomføring av avhør av barn er så krevende at politi og påtalemyndighet vegrer seg for å iverksette en slik prosess. Ved Riksadvokatembetet behandles årlig en lang rekke saker som involverer avhør av barn, uten at dette arbeidet har gitt indikasjoner som skulle tilsi at dette er situasjonen. Det har i hele landet vært iverksatt en lang rekke tiltak for å øke etterforskningskompetansen på dette saksfeltet, og flere regjeringer skal ha æren for det arbeidet. De foreliggende prioriteringer fra riksadvokatens side etterlater ikke rom for tvil. Ved overgrep mot barn kan man ikke unnlate å iverksette nødvendig etterforskning, sjøl om man skulle være av den oppfatning at dette er ressurskrevende.

André Oktay Dahl (H) [12:55:28]: Jeg takker for svaret.

Ingelin Killengren sier til Bergens Tidende den 15. november:

«Hvert distrikt vil gjerne prioritere sine egne saker. Tankegangen har vært at man har ansvar for egne problemstillinger innenfor egne distriktsgrenser. I Bergen by jobber man med saker i Bergen by.»

Politiet uttaler at oppfølging av overgrepssaker mot barn er veldig vanskelig, slik også statsråden sier. Men også samarbeidet er veldig dårlig, og det skorter på kompetanse lokalt. Nå nevnte statsråden tiltak for å få mer kompetanse også lokalt, både for å få mer kunnskap om overgrep mot barn og for å få mer kunnskap om hvordan man skal samarbeide på tvers. Hva vil statsråden konkret gjøre utover det som allerede er gjort, i forhold til å styrke samhandlingen og kompetansehevingen lokalt?

Statsråd Knut Storberget [12:56:17]: Jeg tror vi i denne type saker er helt avhengig av at Kripos har årvåkenhet for sakskompleks som taler for innbyrdes samordning. Jeg syns at den saken som spørreren tar utgangspunkt i, faktisk viser at det er en utvikling, at man er på rett vei i forhold til dette. Men jeg skal ikke fra denne talerstol unnlate å si at jeg mener dette er en av de store utfordringene vi står overfor i Politi-Norge – ikke bare når det gjelder seksuelle overgrep mot barn, men også når det gjelder annen type kriminalitet.

Når det gjelder seksuelle overgrep mot barn, har jeg særlig tro på den innsatsen som Politihøgskolen nå gjør i forhold til etter- og videreutdanning av ansatte i politiet. Jeg mener også at det arbeidet som Regjeringa gjør med å etablere Barnas hus – med god støtte fra opposisjonen i Stortinget – vil bidra til at vi blir flinkere til også å håndtere denne type saker. Dette er noen av mange tiltak som vil komme.

André Oktay Dahl (H) [12:57:16]: Jeg tror det er viktig det statsråden tar opp i forhold til Barnas hus. Det at barn blir møtt på alvor, er også viktig for at de ikke senere skal ta loven i egne hender, som vi faktisk har sett at en del ungdommer har gjort når de har vært utsatt for overgrep. De har oppfattet at de ikke har blitt tatt på alvor, og de hevner seg ved å ta kontakt med eldre menn for å begå vold mot dem. Det viser at det er utrolig viktig at barna så tidlig som mulig får mulighet til å fortelle om sine opplevelser, rett og slett fordi det har en god pedagogisk effekt i forhold til å forebygge traumene de kan få etterpå.

Når vi er inne på Barnas hus: Høyre har i sitt alternative statsbudsjett foreslått at man skal etablere flere regionale Barnas hus. Vi er innforstått med at det skisseres en del praktiske problemstillinger, men er statsråden åpen for å vurdere flere regionale Barnas hus utover det ene pilotprosjektet som skal settes i gang, rett og slett for å sikre et tilstrekkelig tilbud flest mulige steder i landet, ikke bare ett sted, slik det er skissert i årets budsjett?

Statsråd Knut Storberget [12:58:17]: Ja, det er vi, og vi ser på det. Det er som spørreren sier, noen praktiske problemer som må løses, men vi er åpne for det og har en visjon om at vi bør få det. Jeg kan ikke love når, men jeg skal gjøre hva jeg kan. Jeg mener også det er viktig når vi etablerer piloter i justissektoren, at vi ikke gjør dem så geografisk begrenset at vi faktisk forskjellsbehandler, noe som går utover rettssikkerheten til dem som faller utenfor områdene. Så den oppfordringen jobber vi med, og jeg håper jeg i løpet av neste år kan presentere et positivt budskap om det.

Når det gjelder samordning mellom politidistriktene, er det en prioritert oppgave for Politidirektoratet. Og en viktig del av det arbeidet har vært utviklingen og utprøvingen fra september 2006 – altså ikke så lenge siden – av et nytt nasjonalt etterretningssystem, Indicia, som skal gjøre politiet bedre i stand til å oppdage saker som går over flere politidistrikt. Indicia vil gi bedre støtte til etterforskningen av distriktsovergripende saker og gjøre det lettere å sammenlikne og utveksle informasjon og dokumenter. Etterretningssystemet skal utplasseres i alle politidistrikt fra februar 2007. Jeg tror det også kan bli et veldig viktig verktøy i denne viktige kampen.