Gunnar Gundersen (H) [14:01:06]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Miljøvernministeren holder seg til Stortingets rovviltforlik. Det må være åpenbart for miljøvernministeren at resultatet av forliket er at en liten del av landet bærer hele belastningen i form av tap av velferd og inntektsmuligheter. Den nordre del av ulvesona langs grensen til Sverige er blitt et ulvereservat der det meste av utmarksbasert næringsvirksomhet blir gradvis fortrengt uten erstatning.

Mener statsråden at denne type forskjellsbehandling er et forsvarlig virkemiddel for en god miljøpolitikk?»

Statsråd Helen Bjørnøy [14:01:48]: Stortinget fastsatte gjennom forliket i 2004 et forvaltningsområde for ynglende ulv og et bestandsmål på tre årlige ynglinger. Grenseflokkene kommer i tillegg. Forvaltningsområdet for ulv omfatter Østfold, Oslo, deler av Akershus og deler av Hedmark.

Jeg svarte for kort tid siden på et liknende spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Gunnar Gundersen. Som jeg presiserte i dette svaret, vil rovviltnemndene i region 4 og 5 på sikt kunne få et handlingsrom når det gjelder målrettet forvaltning av ulv innenfor ulvesonen. Handlingsrommet ligger bl.a. i muligheten for geografisk avgrensning av virkeområdet for fellingstillatelser. På denne måten vil nemndene kunne ha innflytelse på forekomsten av ulv i ulike deler av forvaltningsområdet.

Dette handlingsrommet oppnås imidlertid først når bestandsmålet om tre norske ynglinger av ulv er nådd. Først på det tidspunktet tilfaller myndigheten til å fatte vedtak om kvote for betinget skadefelling og lisensfelling rovviltnemndene.

Dette innebærer i prinsippet at fleksibiliteten i forvaltning av ulv innenfor ulvesonen vil være større når bestanden har økt noe utover dagens nivå. Her er det relevant å trekke en parallell til jervforvaltningen. Bestanden av jerv ligger over bestandsmålet, noe som bl.a. gjorde at vårens hiuttak kunne målrettes ut fra skadepotensialet i ulike deler av de aktuelle regionene.

Gunnar Gundersen (H) [14:03:46]: I Solør registrerer vi med stor forundring at det er meningsmålinger som viser et stort ønske om å få rovvilt rundt omkring i landet. Hos oss fortrenges nemlig både det tradisjonelle næringsgrunnlaget og nye utmarksbaserte inntektsmuligheter med et betydelig potensial nå, og det er uten erstatning.

Det snakkes også om kompenserende tiltak, men det å bygge opp byråkrati som igjen satser på luftige og ressurskrevende gjerdeprosjekter og desslike, hjelper ikke dem som har tapt eller taper sitt næringsgrunnlag og sin livskvalitet i dag.

Jeg må si at jeg er litt forundret over at miljøministeren ikke løfter en finger for å avlaste områdene og for å styre rovviltforvaltningen også til de områdene som kanskje ønsker noe annet. Vil miljøvernministeren ta flertallets ønsker på alvor, forholde seg til rovviltforliket og gjøre noe aktivt for både å redusere konfliktene langs grensen til Sverige og for å tilfredsstille det store flertallet i det norske folk som vil ha ulv i sitt område?

Statsråd Helen Bjørnøy [14:04:49]: Jeg tror det er viktig å framheve at Regjeringen legger rovviltforliket fra 2004, som også Høyre var en del av, til grunn for sin rovviltpolitikk, også når det gjelder ulv. Så lenge det ikke er politisk grunnlag for å fravike forliket, vil de forvaltningsprinsippene som vi i dag har lagt opp til, bli videreført. Men jeg kan forsikre om at jeg følger utviklingen veldig nøye og har jevnlig kontakt med rovviltnemndene, som gjør at vi kontinuerlig ser hvordan forliket gjennomføres i praksis, og hvilke konsekvenser det har for ulike deler av landet.

Gunnar Gundersen (H) [14:05:44]: Jeg forholder meg også til rovviltforliket, og det sa noe mer enn bare bestandsmål. Det sa noe om spredt belastning, og det var en rekke forutsetninger der. Det er ikke mange saker som jeg egentlig ser som mer prinsipielt interessante i forhold til det norske demokratiet enn rovvilthåndteringen i dag. Det går på i hvilken grad man skal kunne forskjellsbehandle mennesker og næringsutøvere innenfor Norges grenser uten kompensasjon.

Mener miljøvernministeren, med sitt verdibaserte livssyn, at det er rimelig at det brukes meningsmålinger som er foretatt i den brede, uberørte befolkningen, til å holde en liten og sterkt berørt del av befolkningen på plass i forhold til å ta en nasjonal belastning?

Et samfunn karakteriseres av hvordan flertallet behandler mindretallet når flertallets makt rår. Det er ikke flertallets oppfatning som er interessant i denne sammenheng, men om mindretallet føler seg rett og rimelig behandlet. Hadde miljøpolitikkens metoder blitt brukt innenfor skolegården f.eks., ville det fort ha blitt klassifisert som mobbing. Er det metoder miljøvernministeren føler et behov for å forsvare, eller vil hun ta konflikten på alvor og se at dette dreier seg om næringsgrunnlag og livskvalitet i dag?

Statsråd Helen Bjørnøy [14:06:57]: Det rovviltforliket som kom i 2004, som Stortinget sluttet seg til, og som, som jeg har sagt tidligere, også Høyre var en del av, kom nettopp gjennom demokratiske prosesser, hvor mange ulike interessegrupper ble hørt, hvor mange ulike miljø kom til orde. Så har Stortinget fattet en beslutning og sagt noe om hva flertallet i det norske storting ønsker at vi skal forvalte vårt rovvilt etter.

Så er det selvfølgelig slik at det er, som representanten sier, en konflikt mellom et flertall og et mindretall. Vi forsøker da å dempe konfliktene så langt det lar seg gjøre, bl.a. i det forslaget vi har lagt fram i budsjettet for 2007, hvor vi altså har økt posten for konfliktdempende tiltak og på den måten forsøker å komme også mindretallet og dem som rammes spesielt, i møte.