Per Roar Bredvold (FrP) [11:36:24]: Jeg ønsker å stille kommunal- og regionalministeren følgende spørsmål:

«Som stortingsrepresentant fra Hedmark har jeg fått mange henvendelser fra folk flest blant annet om lang saksbehandlingstid ved forskjellige søknader. I avisen Glåmdalen av 30. oktober i år kunne vi lese om noen som ville selge en gård, og at saksbehandlingstiden tok nøyaktig ett år.

Er statsråden fornøyd med dagens praksis, eller vil Regjeringen jobbe for at saksbehandlingstiden blir så kort som mulig?»

Statsråd Åslaug Haga [11:36:58]: For privatpersoner og næringslivet er effektiv saksbehandling i offentlig sektor svært viktig. Jeg må begrense mitt svar til å gjelde det som hører inn under mitt ansvarsområde, altså statens forhold til kommunal forvaltning. Det er min oppfatning at kommunene må sørge for effektivitet og brukervennlighet i sin saksbehandling.

En nærliggende tanke når det gjelder å redusere saksbehandlingstida, kan være å innføre saksbehandlingsfrister. Et dilemma når det gjelder saksbehandlingsfrister, er likevel at de samlede ressursene til saksbehandling ikke øker som følge av frister. Resultatet kan bli at kommunene må overføre ressurser fra andre sektorer til den sektoren hvor det innføres frister. Dermed flytter en bare på problemet. Det er også slik at det er den enkelte kommune sjøl som er nærmest til å vite hvilke saker som haster mest.

Samtidig må vi alltid vurdere om vi i prioriterte sektorer skal ha saksbehandlingsfrister for kommunene. Også på dette området står vi overfor den klassiske avveiningen mellom statlig styring og lokalt sjølstyre.

Etter min mening må statens rolle likevel først og fremst være å tilføre kommunesektoren nok ressurser, slik at kommunene har kapasitet til effektiv og rask saksbehandling.

Regjeringas satsing på kommuneøkonomi er et viktig bidrag for å holde saksbehandlingstidene nede. Kommunesektoren må sørge for at den veksten som kommunene nå har, brukes til å tilby innbyggerne bedre tjenester. Vi er nå i den situasjon at norske kommuner i 2006 og 2007 vil ha en vekst på over 18 milliarder kr. Disse pengene skal sjølsagt gå til mye. De skal gå til vedlikehold og til nedbetaling av gjeld. De skal gå til bedre tjenester innenfor skole og eldreomsorg, barnevern, kultur osv. Men det er utvilsomt slik at norske kommuner nå har mulighet til å styrke saksbehandlingskapasiteten, og dermed vil også saksbehandlingstida kunne gå ned.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:39:57]: Jeg takker statsråden for svaret, som jeg for så vidt synes var greit.

Jeg håper og tror at statsråden har forståelse for at når en sak drar ut, påfører det søkerne store ekstrautgifter. Det påfører også dem som søker, både uro og usikkerhet om hva som skjer. I det eksempelet jeg nevnte, var det noen som ønsket å selge en gård. Det tok nøyaktig ett år før de fikk et positivt svar. Jeg håper at statsråden er enig med meg i at det er for lang tid.

Statsråden snakker litt om saksbehandlingsfrister. Da kan det være interessant å høre litt mer fra statsråden om hvor lange fristene kan tenkes å bli, med den regjeringen vi har i dag. Saker tar lang tid, og det skaper som sagt usikkerhet, medfører ekstra utgifter etc. Det er derfor viktig at det er helt klare retningslinjer for hvor lang tid en sak skal ta. Uansett hvor stor saksmengde en kommune har, må den prioritere dette.

Statsråd Åslaug Haga [11:41:03]: Jeg må be om forståelse for at jeg ikke kan gå inn i denne enkeltsaken som representanten Bredvold omtaler, men om det allmenne er vi helt og fullt enige. Vi har for lange saksbehandlingstider i mange kommuner i dag. Vi må få dem ned, og jeg mener vi gir et solid bidrag til det når vi nå styrker kommuneøkonomien så betydelig som vi gjør.

Så må vi alltid vurdere hvilke sektorer det er klokt å ha saksbehandlingsfrister i. Når det gjelder byggesaker, har vi etablert et intrikat system av frister. Hvorvidt man skal gjøre det også på andre saksområder, vil vi ha til løpende vurdering, men da hele veien i dette perspektivet: Hva er det klokt å pålegge kommunene? Hva er det klokest at kommunene håndterer sjøl?

Per Roar Bredvold (FrP) [11:42:09]: Jeg takker statsråden nok en gang for svaret.

Mange kommuner sliter med befolkningsnedgang. Når man har en såpass lang saksbehandlingstid at man ikke får tilflytting på grunn av det – i dette tilfellet står gården tom, men det er mange slike saker, dette er bare ett eksempel av mange – er ikke det med på å bidra til at det blir vekst i en kommune, og heller ikke til at det blir befolkningsøkning. Det vil heller bli en befolkningsnedgang, for i mellomtiden kan det hende at de som var interessert i en eiendom eller et hus, finner seg noe annet et annet sted. I tillegg kommer det økonomiske aspektet for søkerne. Kunne statsråden tenke seg at hvis man overskrider saksbehandlingstiden – mange håper det blir fortgang i arbeidet, og at man tenker litt mer på det – kan søkerne få dekket i hvert fall noen av sine utgifter? I dette tilfellet måtte søkerne ut med ca. 50 000 kr ekstra på grunn av lang saksbehandlingstid, i henhold til denne avisartikkelen.

Statsråd Åslaug Haga [11:43:19]: Igjen: Om det generelle er vi helt enige. Det er ikke holdbart at saksbehandlingstida skal være så lang som man her omtaler. Jeg ser klart at det har konsekvenser for den enkelte, og det kan være uheldig også ut fra hensyn som representanten Bredvold nevner her, som at man ikke vil bosette seg på et sted, men velger helt andre løsninger.

Så til spørsmålet om sanksjoner i forhold til saksbehandlingsfrister. Først må vi avklare på hvilke områder man skal ha disse fristene. Men hvis man bestemmer seg for å ha frister, mener jeg det er helt rimelig at man også har sanksjonsmuligheter, at det har en konsekvens at man ikke oppfyller fristene. Det er et spor man har valgt å gå inn på når det gjelder byggesaker, hvor systemet fungerer slik at hvis fristen overskrides, reduseres byggesaksgebyret. Så det er helt opplagt at skal man sette frister, må det også ligge et klart incentiv her for at de som har fått fristen, faktisk følger opp.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 14.