Laila Dåvøy (KrF) [13:52:04]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Flere kommuner bygger om sykehjemsplasser til omsorgsboliger. Kommunene viser til økonomiske hensyn når de har henvendt seg til fylkesmennene for tillatelse til å gjøre dette. Jeg frykter at det kan bli mangel på sykehjemsplasser slik at brukere med store pleie- og omsorgsbehov ikke får dekket sine behov i tilstrekkelig grad.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det er faglige og ikke økonomiske hensyn som ligger til grunn for valg av omsorgsform?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:52:39]: Kommunene har, som spørreren er godt kjent med, over tid lagt større vekt på å yte tjenester i innbyggernes egne hjem og kommunale boliger og mindre vekt på tradisjonell institusjonsomsorg. Dette følger som kjent av en faglig utvikling, men det er også selvfølgelig en kommunal strategi for å utnytte ressursene på en bedre måte.

Jeg oppfatter at dette i hovedsak er en langsiktig utvikling med en god faglig begrunnelse, nemlig at folk kan få bo hjemme så lenge de selv ønsker det og det er muligheter for det, og at vi legger stor vekt på hva brukerne selv ønsker. Det er også fornuftig at kommunene vurderer hvordan tilbudet til befolkningen kan ytes på best mulig måte i forhold til utnyttelse av de økonomiske ressursene, men at en tar hensyn til hva brukerne selv ønsker.

Det er som kjent gjennom handlingsplanen for eldreomsorgen og opptrappingsplan for psykisk helse bygd nærmere 25 000 omsorgsboliger. Omsorgsboligene er bygd slik at de kan benyttes til heldøgnstjenester, og i 2005 hadde så mye som 15 000 av omsorgsboligene personale fra omsorgstjenesten til stede hele døgnet. Det er likevel en stor utfordring å sikre at omsorgsboligene oppleves som trygge og gode tjenestetilbud til personer med omfattende omsorgsbehov. Dette handler ikke minst om kommuneøkonomien, som må gi rom for å ansette nok folk i denne viktige tjenesten.

Når det så gjelder representantens spørsmål, oppfatter jeg at det her dreier seg om kommuner som uten å endre bygningsmessige forhold endrer organiseringa av tjenestetilbudet fra sjukehjem til hjemmetjenester. Dette kan selvfølgelig ha sammenheng med at staten finansierer bostøtte, hjelpemidler, legemidler på blå resept og deler av legetjenesten for brukere utenfor institusjon, mens tilsvarende utgifter er kommunenes ansvar dersom tjenestene ytes i sjukehjem. Isolert sett medfører dette riktignok at omgjøring av sjukehjem til omsorgsboliger utløser en viss statlig finansiering. I den grad kommunene som omgjør sjukehjem til boliger med hjemmetjenester, har mottatt tilskudd til bygging av sjukehjem, avkorter Husbanken tilskuddet i tråd med dette.

Først vil jeg understreke at forutsetningen for omgjøring av vedtak fra sjukehjem til hjemmebaserte tjenester skal være at tilbudet er like godt som før. Dersom kommunen omgjør sine sjukehjemsplasser, må behovene til hver enkelt beboer vurderes på nytt, og det må fattes nye enkeltvedtak for alle beboere i sjukehjemmet. Den enkelte har som kjent adgang til å klage på vedtaket.

Det er selvfølgelig uheldig dersom hensynet til å maksimere overføringene fra staten styrer kommunenes organisering av tjenesten og tilbudet til innbyggerne. Regjeringa har i St.meld. nr. 25 for 2005-2006, om framtidas omsorgsutfordringer, drøftet problemstillinga og ulike alternativer for mer lik behandling av tilbud som ytes i sjukehjem og omsorgsboliger. Så langt har Regjeringa funnet at ulempene ved dagens ordning ikke forsvarer å gjennomføre en omfattende ny reform. Hensynet til at brukerne ikke skal komme svekket ut etter en omlegging, tilsier at dagens ordning inntil videre bør opprettholdes. Men det bør være faglige hensyn, dvs. brukernes beste, som skal ligge til grunn for tilbudene, og ikke økonomiske hensyn. Jeg vil derfor understreke at dette er en utvikling både jeg og Regjeringa vil følge veldig nøye, og når vi nå i den meldinga – representanten Dåvøy er saksordfører – også har signalisert at vi ønsker et nytt investeringstilskudd for å bygge sjukehjemsplasser og omsorgsboliger og det som det måtte være behov for i tida framover, er det ingen tvil om at dette er noe vi er meget oppmerksomme på.

Laila Dåvøy (KrF) [13:56:28]: Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er like fullt sterkt bekymret. Jeg har i den senere tid vært i en rekke kommuner, og i ett tilfelle, hvor også en partifelle av statsråden var til stede, var det en kommune som ikke engang hadde bygd om omsorgsboligen, men de hadde omdefinert selve boligen, som var sykehjem, til omsorgsbolig. Det var egentlig dramatisk for en del av dem som bodde der. Tilsynslegefunksjonen var tatt bort, og det er også andre forhold, som også statsråden var inne på, som blir annerledes dersom man bor i en omsorgsbolig. Det bekymrer meg at dette kan gjøres i en håndvending i kommunene. Så mitt spørsmål til statsråden er: Kjenner statsråden til om dette gjøres i stort omfang rundt i kommunene våre, hvilket jeg har fått et inntrykk av?

Statsråd Sylvia Brustad [13:57:35]: Ut fra den oversikten jeg har pr. i dag, er det ikke grunn til å tro at dette har noe stort omfang. Men at det skjer, det er helt riktig, det finnes en del eksempler, og jeg kan være helt enig med spørreren i at balansen i en del kommuner ikke er god nok i forhold til hjemmebaserte tjenester, omsorgsboliger og sjukehjem. Jeg vil også gjenta at jeg mener det er uheldig dersom de ordninger vi har fra statens side, gjør at en del kommuner prioriterer annerledes enn det som måtte være best for brukeren. For utgangspunktet er at tjenesten organiseres ut fra det behov som hver enkelt bruker har. Så, som jeg har sagt til spørreren tidligere: Vi er fra Regjeringas side i den runden vi nå skal ha i forbindelse med omsorgsmeldinga, åpne for å vurdere alle sider. Vi følger utviklinga veldig nøye og er, som sagt, svært opptatt av dette når vi nå, dersom Stortinget støtter det, skal utforme en ny tilskuddsordning for framtida.

Laila Dåvøy (KrF) [13:58:33]: Jeg takker igjen for svaret. Svært mange deler av landet mangler fortsatt en del sykehjemsplasser. I forbindelse med at jeg som saksordfører har startet arbeidet med omsorgsmeldingen, er jeg også bekymret for de aller sykeste eldre, og jeg har sett at noen steder omdefinerer man altså sykehjem til omsorgsboliger selv for de sykeste syke pasientene. Det er de samme pasientene som ligger der, og det gjøres med økonomi som begrunnelse. Smittevernsregimet og de samme krav til smittevern er heller ikke til stede når det dreier seg om omsorgsboliger kontra sykehjem, og vi har jo den senere tid sett en utvikling av resistente bakterier som er ganske farlige. Dette bekymrer meg. Det jeg ønsker å spørre statsråden om, er: Kan statsråden tenke seg å henvende seg til kommunene gjennom et rundskriv etc. og advare kommunene mot omorganisering, eller i alle fall opplyse dem om de reglene som gjelder, nemlig at her må det altså gjøres nye enkeltvedtak, og at det nettopp må være pasientenes behov som styrer dette, og ikke økonomien, slik vi ser er tilfellet i dag?

Statsråd Sylvia Brustad [13:59:53]: Jeg er innstilt på både å presisere og informere om hva som må til dersom man vedtar omlegginger, og hvilket lovverk som gjelder i forhold til hva brukerne faktisk har rett på. Det er jeg veldig åpen for å gjøre.

Jeg vil også understreke at i vårt forslag til det nye investeringstilskuddet – det kjenner jo spørreren godt til – er ett av kravene at det må være behov for heldøgns pleie og omsorg. Det er et veldig viktig kriterium. Samtidig må vi også ta høyde for de mange brukere som nå er under 67 år, og som også har behov, i tillegg til de eldre. Jeg er i likhet med spørreren opptatt av at vi må sikre at det er gode nok tjenester for dem som trenger det, og i særdeleshet for dem som trenger mest pleie og omsorg. Jeg skal følge opp dette på egnet måte og i dialog med representanten Dåvøy og andre som jobber med dette i Stortinget.

Presidenten: Stortinget går da tilbake til spørsmålene 5 og 6.