Vera Lysklætt (V) [13:45:21]: Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren:

«Hvert år får omtrent 200 personer i Finnmark hjerneslag for første gang. 2/3 av disse får varige utfall. Helse Finnmark foreslår nå å innlemme Seksjon for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering (FMR) i medisinsk avdeling ved Kirkenes Sykehus. Resultatet av dette vil være at det rehabiliteringstilbudet vi har i dag, vil opphøre.

Er det i tråd med Regjeringens satsing på rehabilitering å bygge ned fylkesdekkende tilbud?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:45:57]: Jeg er helt enig med spørreren i at det er veldig viktig at rehabiliteringstilbudet for slagpasienter kommer i gang så fort som overhodet mulig når pasientens tilstand tillater det. Hvor rehabiliteringstilbudet innafor spesialisthelsetjenesten skal ivaretas, er det det regionale helseforetaket som er nødt til å vurdere. Slagpasienter kan få behandling i rehabiliteringsavdelinger, eller de kan gis tilbud i egne poster eller seksjoner for rehabilitering, f.eks. knyttet til medisinsk avdeling. Her har vi variasjoner. Mange slagpasienter har også behov for rehabiliteringstilbud i kommunen. I denne fasen kan råd og veiledning fra spesialisthelsetjenesten være veldig viktig.

Enkelte pasienter kan ha problemstillinger som er så krevende eller sjeldne at det kan være behov for innleggelse i universitetssjukehus.

Helse Nord har orientert meg om at SINTEF på oppdrag av Helse Finnmark HF har utarbeidet en rapport om driften ved Kirkenes Sykehus. I rapporten, som ble lagt fram i juli i år, foreslås en rekke effektiviseringstiltak. Ett av tiltakene er at pasienttilbudet ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering søkes innlemmet i medisinsk avdeling. Dette innebærer en omorganisering, men etter det jeg har blitt orientert om, ikke en nedlegging av rehabiliteringstilbudet.

Administrasjonen i Helse Finnmark HF arbeider nå med budsjettet for 2007 og vurderer mange ulike tiltak. Budsjettsaka skal fremmes for styret i Helse Finnmark i møte 12. desember. Helse Nord RHF har bekreftet at de vil følge nøye med på hvilke tiltak som foreslås, og spesielt vurdere om «sørge for»-ansvaret ivaretas ved eventuelle omlegginger. Det er helt avgjørende.

Jeg har videre blitt orientert om at Helse Nord har en langsiktig satsing for å styrke kronikeromsorgen, herunder rehabiliteringsvirksomheten.

Jeg legger vekt på at rehabiliteringstilbudet til slagpasienter blir organisert på en hensiktsmessig måte, slik at de som trenger tilbudet, får det. I et spesialisert tilbud må det være tilstrekkelig kompetent personale og nødvendig medisinsk utstyr.

Jeg forutsetter at slagpasienter fra Finnmark får nødvendig rehabilitering både innenfor spesialisthelsetjenesten og i kommunen, og at Helse Nord har en oppfølging med dette som utgangspunkt.

Vera Lysklætt (V) [13:48:23]: Jeg takker for svaret.

Lengden på sykehusoppholdet og hvilke diagnoser som stilles, avgjør i dag om sykehuset eller en rehabiliteringsinstitusjon får inntektene, og hvor store de blir. Dette skaper et konglomerat av beregninger, med tilhørende usikkerhet og liten forutsigbarhet, ikke minst for små rehabiliteringsinstitusjoner. Mitt neste spørsmål blir da: Vil statsråden i forbindelse med opptrappingsplanen for rehabilitering se på finansieringssystemet for rehabiliteringsinstitusjonene?

Statsråd Sylvia Brustad [13:49:00]: Vi bruker i år mer på rehabilitering enn vi har gjort på veldig lenge, men det er også helt nødvendig, fordi det er mange som trenger den hjelpa. Regjeringa er veldig opptatt av at alle som trenger hjelp, skal få det i alle ledd i sjukehusene og i kommunene, når det er nødvendig. Vi ser at det ikke alle steder fungerer like godt. Det er også bakgrunnen for at Regjeringa i løpet av ganske kort tid kommer til å legge fram en egen strategi for hvordan vi skal ha rehabiliteringa i landet vårt i åra framover. Der må vi nok være åpne for at det kan være variasjoner. Men poenget er at vi trenger mer rehabilitering og ikke mindre, og det er det som er utgangspunktet for den jobben vi står midt oppe i.

Vera Lysklætt (V) [13:49:45]: Jeg takker også for dette svaret.

Slik jeg kan se det, er det mulig å reise tvil om lovligheten av å legge ned det eneste lille rehabiliteringstilbudet vi har for befolkningen i Finnmark, en liten avdeling med kun seks senger. Jeg viser bl.a. til forskrift om habilitering og rehabilitering, hvor det står presisert:

«Det regionale helseforetaket skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten».

Videre, i merknadene til § 12:

«Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten utgjør de tjenester som det regionale helseforetaket plikter å sørge for å tilby befolkningen», og som krever spesialistkompetanse.

Og videre, i merknadene til § 1:

«Tilbudet skal ytes i eller nærmest mulig brukerens vante miljø så langt det er praktisk mulig og forsvarlig.»

Jeg kunne vist til flere dokumenter og planer i denne forbindelse.

Mitt siste spørsmål blir da: Vil statsråden i sitt oppdragsdokument for 2007 kreve tiltak i helseforetakene for å hindre nedlegging av rehabiliteringsplasser?

Statsråd Sylvia Brustad [13:50:59]: Jeg kan bekrefte at Regjeringa på ulikt vis, dvs. gjennom en egen rehabiliteringsstrategi og også i forbindelse med oppdragsdokumentet overfor de regionale helseforetakene, selvfølgelig også vil være opptatt av rehabilitering, og at vi får til det i praksis i alle deler av landet.

Når det gjelder saka i Finnmark spesielt, er det, som jeg sa i mitt første svar, på møtet 12. desember dette avgjøres. Jeg har bedt Helse Nord forsikre seg om at dersom det skulle bli omlegginger, må «sørge for»-ansvaret ivaretas. Det betyr at en da må sørge for at en har tilbud som gjør at de pasienter som trenger det, faktisk får et tilbud. Så er det opp til de regionale helseforetakene innenfor rammene av det å organisere det på den måten de mener er best. Men poenget er at pasientene som trenger det, skal ha et tilbud, og Helse Nord må passe på at det faktisk skjer.