Vigdis Giltun (FrP) [13:39:43]: Jeg vil gjerne stille statsråden følgende spørsmål:

«Den nye pasientrettighetsloven gir pasienter som ikke får et tilbud fra det offentlige innen en bestemt tid, rett til behandling ved private klinikker. I en kronikk i Aftenposten sender Falkum, som er tidligere sjef og overlege ved den Ahus-tilknyttede Lillestrømklinikken DPS, ut en alvorlig påstand. Pasientene blir avvist som før, stikk i strid med lovverket, og mange blir avspist med for få behandlingstimer. Så å si ingen får noe privat tilbud.

Kan statsråden forsikre at pasientene får sine rettigheter oppfylt?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:40:31]: Endringene i pasientrettighetsloven med ikrafttredelse i september 2004 innebar som kjent en styrking av pasientenes lovfestede rettigheter, bl.a. i forhold til individuell frist for behandling i spesialisthelsetjenesten og subsidiær rett til helsehjelp ved brudd på denne fristen.

Bestemmelsen som representanten Giltun viser til, skal sikre at pasienter får oppfylt rett til nødvendig helsehjelp umiddelbart etter fristbrudd. Omfanget av bruk av private tjenesteytere gjenspeiler således ikke hvorvidt pasienter får oppfylt sine rettigheter. Jeg vil understreke at jeg vurderer påstandene som har kommet fram i Aftenposten, som svært alvorlige. Jeg følger dette opp gjennom at departementet har bedt Helse Øst om en skriftlig redegjørelse om saken, og Helse Øst har fått en svarfrist på to uker. Departementet er også kjent med at Helsetilsynet i Oslo og Akershus har valgt å åpne tilsynssak ved Akershus universitetssykehus om denne saken. Jeg har bedt Helsetilsynet i Oslo og Akershus om å bli orientert om utfallet av denne tilsynssaken. Jeg vil på denne bakgrunn foreta en nærmere vurdering av saken når redegjørelsen fra Helse Øst og konklusjonen fra Helsetilsynet foreligger.

Vigdis Giltun (FrP) [13:41:52]: Jeg takker for svaret og synes det er bra at statsråden tar de påstandene som framkommer, så alvorlig. Det er jo mye som tyder på at det kanskje kan være noe galt, eller at det er veldig mye i påstandene.

Det at det blir utvidede rettigheter og opptrapping innenfor psykiatrien, skal jo naturlig nok føre til at flere får den hjelpen de har rett til og krav på. Når man ser at det tidligere var 500 fristbrudd pr. år ved denne klinikken, kan man jo nå lure på hvor disse 500 bruddene er blitt av. Har gjennomsnittlig antall behandlingstimer blitt redusert? Har kapasiteten økt, så flere får behandling? Er det en logisk forklaring på dette?

Man bør også se på hvor mange som blir avvist. Det heter seg jo at ca. 80 pst. av pasientene som blir henvist, skal få et tilbud. Blir dette oppfylt? Dette er ting jeg håper at statsråden tar med seg, sånn at vi får klargjort dette både ved denne klinikken og ved andre klinikker.

Statsråd Sylvia Brustad [13:42:56]: Ja, jeg kan igjen understreke at jeg tar saken meget alvorlig. Jeg vil selvfølgelig gå inn i dette fra alle mulige vinkler, slik også representanten Giltun er inne på, så snart jeg får redegjørelsen fra Helse Øst og tilsynsrapporten. Så må vi ta saken derfra.

Vigdis Giltun (FrP) [13:43:16]: Jeg ønsker at statsråden også ser på en litt annen sak. Innenfor psykiatrien er det fremdeles ikke innført noe innsatsbasert finansieringssystem, og jeg vil spørre: Er det slik at Lillestrøm-klinikken og andre tilsvarende klinikker må betale av det de får i sin ramme, når de må henvise pasienter til andre steder på grunn av avtalebrudd? Hvis så er tilfelle, er det jo naturlig at de kvier seg veldig for å sende pasienter av gårde, da dette går direkte ut over deres egne budsjetter og muligheten til å behandle pasienter videre. Jeg håper statsråden også vil se på den saken.

Jeg har tillit til at Lillestrøm-klinikken er effektiv, og at klinikken gjør hva den kan for å holde budsjettet. Det er bra. Men det er ikke bra hvis det viser seg at vi har et finansieringssystem som fører til at pasientene på grunn av underbudsjettering ikke får den behandlingen som de har krav på.

Statsråd Sylvia Brustad [13:44:08]: Generelt må jeg si at det er en helt klar prioritering fra denne regjeringas side: De som trenger hjelp innafor psykiatrien og innafor rusområdet, skal få enda høyere prioritet enn de som trenger hjelp innafor somatikken. Det har vi gitt beskjed om til våre helseforetak for inneværende år. Det er også slik at det for første gang nå faktisk er sånn at veksten er større innafor rus og psykiatri. Det er fordi vi er helt avhengige av at pengene blir brukt slik vi mener at de skal bli brukt, til beste for pasientene, og at vi får behandlet flest mulige pasienter. Jeg mener at det i det systemet vi har direkte gjennom sjukehusene, gjennom opptrappingsplanen for psykiatrien, ligger mye penger inne til å ta hånd om dem som trenger hjelp innafor psykiatrien. Det betyr ikke at vi er i mål, men jeg skal forsikre om at vi skal gjøre det vi kan for å følge opp, og sørge for at pengene blir brukt på riktig måte, til beste for pasientene, slik at vi får behandlet flest mulig, men med et kvalitativt godt tilbud.