Elisabeth Aspaker (H) [12:24:38]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«NRK Nordland har 31. oktober i år satt fokus på saker med unge narkotikalovbrytere der vanligste reaksjonsform er bøter. Kriminalomsorgen i Nordland er helt klar på at bøtene ikke virker etter sin hensikt, men påfører rusmisbrukerne gjeldsproblemer som for mange leder til ny kriminalitet. Samtidig uttaler politiet at de mangler alternative straffereaksjoner.

Vil statsråden vurdere om det for denne typen lovbrudd kan være aktuelt å finne frem til mer egnede reaksjonsformer og som virker tilstrekkelig forebyggende?»

Statsråd Knut Storberget [12:25:16]: Spørsmålet om hvordan samfunnet skal reagere mot unge lovbrytere, er både viktig og vanskelig. Jeg syns det er veldig positivt at dette kommer fra Høyre-representanter her i Stortinget, for vi er helt avhengige av at vi nå kan reagere annerledes, særlig overfor de yngre lovbryterne. I så måte er dette et veldig godt eksempel på at bøter for en 16–17-åring i mange henseende bare kan virke mot sin hensikt.

Vi i Regjeringa mener at det er nødvendig å tenke nytt når det gjelder hvordan vi reagerer overfor barn og unge som har gjort seg skyldige i kriminelle handlinger. Det var det som var bakgrunnen for at vi den 9. juni 2006 fremmet St.meld. nr. 20 for 2005-2006 om alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere. Denne ligger nå, som representanten Aspaker vet, til behandling i justiskomiteen.

Jeg syns det er bra at vi får en liten oppvarming i forhold til den debatten som vil komme i forbindelse med den meldingen, men det spørsmålet, den problemstillingen, som representanten Aspaker her trekker opp, er en problemstilling jeg absolutt inviterer til at man tar opp nettopp i forbindelse med behandlingen av meldingen her i Stortinget. Det vil være veldig viktig å få et signal om – ikke bare fra regjeringspartiene, men også fra de andre partiene – hva man faktisk mener er nyttig.

Det er spesielt viktig å finne en alternativ reaksjon til fengsel når det gjelder lovbrytere under 18 år. Det er også viktig å finne alternativer til bøter. Bøter blir i stor grad brukt som reaksjon overfor unge lovbrytere, og for mange unge vil en slik reaksjon gi en veldig liten rehabiliterende effekt. Noen ganger virker det mot sin hensikt. Det innbyr faktisk til mer kriminalitet, bl.a. for å kjøpe seg fri fra bøter.

Et tiltak som det kan være aktuelt å overveie, er en endring i straffeloven slik at domstolene i saker der ungdom mellom 15 og 18 år vil bli dømt til fengselsstraff på vilkår, skal vurdere om det skal settes vilkår som er særlig egnet til å ha en rehabiliterende virkning. Hele vilkårsspekteret og hva slags type vilkår vi kan sette, bør være gjenstand for debatt i forbindelse med den nevnte stortingsmeldingen.

Jeg ser også arbeidet med den nye straffeloven, som vi har planlagt å komme til Stortinget med i 2008, som en god anledning til å vurdere nye tanker, og jeg ser fram til spennende diskusjoner med justiskomiteens medlemmer i så måte.

Det er også varslet at vi kommer til å levere en kriminalomsorgsmelding, som i større grad er rettet inn mot reaksjonsmønsteret mot dem som begår straffbare handlinger. Også her vil det være aktuelt å reise den debatten som representanten Aspaker nå har reist.

Jeg vil også nevne at det i 2006 er satt i gang fire lokale oppfølgingsteam – i Kristiansand, i Oslo, i Stavanger og i Trondheim – som fokuserer på helhet når det gjelder reaksjoner, med tiltak som møter den enkeltes behov. Samarbeidet mellom rettshåndhevere og hjelpeapparatet står sentralt i disse prøveprosjektene, og det er meningen at disse oppfølgingsteamene nettopp skal sikre en helhetlig oppfølging overfor de yngste lovbryterne.

Videre har vi satt i gang en ordning med et narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som er dømt for narkotikakriminalitet. De er en annen type reaksjon enn den sedvanlige. Heldigvis er det bred støtte her i Stortinget for det. Ordningen innebærer at retten kan sette som vilkår for å få betinget dom at den domfelte gjennomgår et rehabiliteringsprogram. Dermed kan de rusmiddelmisbrukere som er motivert for det, dømmes til behandling i stedet for til fengselsstraff.

Jeg vil til slutt understreke at det i dag også er mulig å bruke helt andre reaksjonsformer enn bøter overfor unge lovbrytere. Det er særlig samfunnsstraffen som er sentral. Der har flere partier, også den tidligere regjeringa, gjort en god jobb i forhold til å utvide bruken av samfunnsstraff. Det er en utrolig viktig reaksjonsform overfor de yngste. Forskning viser at bare – bare – 20 pst. av dem som ilegges samfunnsstraff, begår ny kriminalitet. Ser vi på dem som sitter i fengsel, og på unge lovbrytere som idømmes fengselsstraff, er tilbakefallsprosenten helt oppe i 80. Det er ikke nødvendigvis helt sammenlignbare grupper bestandig, men det gir en god dekning for at det er godt å reagere annerledes.

Elisabeth Aspaker (H) [12:29:18]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Det er vel ingen tvil om at effektiv, langsiktig kriminalitetsforebygging betinger reaksjoner som virker, ikke bare for å unngå den første kriminaliteten, men enda viktigere, kanskje, for å unngå gjentatt kriminalitet for dem som har havnet utpå. Jeg synes det er veldig prisverdig at Kriminalomsorg i frihet i Nordland har satt dette på dagsordenen, at de har brakt sine erfaringer inn i det offentlige rom og etterlyst nytenkning og alternativer til bøtelegging. Det er også viktig å merke seg at politiet faktisk er enig i at man står litt opprådd, og at det er grunn til å ta denne situasjonen på alvor.

Dessuten er det én grunn til for at man skal bekymre seg akkurat for denne problemstillingen. Det er at narkotikakriminalitet ikke lenger er et byfenomen. Vi finner det overalt. Derfor er det svært viktig at vi har gode måter å møte dette på.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden når det gjelder hvordan han vil legge til rette for at man kan få til erfaringsutveksling, det at man kan lære av hverandre dersom man noen steder har lyktes bedre enn andre steder – en utveksling slik at vi kan ta opp kampen mot dette fenomenet.

Statsråd Knut Storberget [12:30:34]: Ja, det er prisverdig at Kriminalomsorgen i Nordland tar opp dette spørsmålet, men det er også prisverdig at representanter her i Stortinget tar det opp. Det må jeg få lov til å si. For det er ikke hverdagskost at vi nå diskuterer andre tiltak mot barn og unge som begår kriminelle handlinger enn det vi tradisjonelt diskuterer når vi diskuterer kriminalpolitikk, nemlig hvor lenge de skal sitte inne i fengslene. Det syns jeg er veldig bra.

Det poenget som representanten Aspaker nå tar opp i forhold til å høste erfaringer om hvordan man gjør det rundt omkring i landet, er absolutt viktig. Vi ser store lokale variasjoner, i bruken av samfunnsstraff, i bruken av vilkår og i forhold til hvordan man bruker alternative soningsformer, f.eks. når det gjelder spørsmålet om mer progresjon i soningen. Vi ser at det er lokale variasjoner, og det gir nettopp grunnlag for at vi må høre på flere.

Jeg bruker de foraene hvor jeg møter kriminalomsorgen og politiet, til nettopp å ta opp dette, og det er disse foraene jeg føler er riktig adresse for dette. Men nå før jul har justiskomiteen en gyllen anledning til nettopp å bringe dette fram i forbindelse med den stortingsmeldingen vi var inne på.

Elisabeth Aspaker (H)[12:31:38]: Jeg vil igjen takke statsråden for svaret, og jeg oppfatter at justiskomiteen har en utfordring i forbindelse med den meldingen vi har til behandling.

Men jeg vil også understreke det som statsråden selv var inne på, nemlig at når den spesielle delen av straffeloven kommer til Stortinget, er det viktig at man tenker i et bredere spekter, og at man tar dette problemet på ramme alvor. Det fortjener det, ellers tror jeg det kan komme til å vokse seg stort.

Jeg vil gjerne bare ha statsrådens forsikring om at man faktisk får en proposisjon til Stortinget om en straffelov hvor man særlig vektlegger det perspektivet i forhold til unge lovbrytere generelt, men også spesielt dette med narkotika, som dessverre er et voksende problem enten vi befinner oss i byene eller på landsbygda i Norge i dag.

Statsråd Knut Storberget [12:32:37]: Den utfordringen tar jeg. Det er helt sentralt for Regjeringa. Jeg mener at noe av det aller viktigste vi kan gjøre, er å tenke annerledes særlig overfor de yngre lovbryterne, og ikke invitere til en forbryterkarriere.

Det som ofte skjer, er at man får en fullt ut betinget dom, som i realiteten ikke er noen reaksjon, eller så får man en bot som man ikke klarer å betale, og som egentlig ikke virker. Vi bør egentlig reagere mer aktivt overfor dem som begår kriminelle handlinger, og sette dem inn i en ramme og en kontekst som kan bidra til mer utdanning, til at de kan få seg arbeid etter hvert og få en normal sosial ramme rundt livet sitt. Jeg mener at nå har vi mange gode anledninger for nettopp å drøfte dette, samtidig som vi ser at vi også har reaksjonsformer som må tas mer i bruk av domstolene og av politiet. Der har jeg en oppgave, og den skal jeg ta meg av.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 7.