Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:02:59]: Jeg ønsker å stille justisministeren følgende spørsmål:

«Undertegnede har merket seg at statsråden er fornøyd med at den gjennomsnittlige oppklaringsprosent på all kriminalitet skal være minst 38, og at dette skal være et landsgjennomsnitt, med mulighet for lokale avvik.

Hva er årsaken til statsrådens lave ambisjonsnivå, hvorfor aksepteres det at mer enn 60 pst. ikke nødvendigvis oppklares, og er ikke statsråden samtidig bekymret for at dette kan støte folks alminnelige rettsfølelse?»

Statsråd Knut Storberget [12:03:28]: En av hovedsatsingene for Regjeringa er nettopp å øke oppklaringsprosenten, ved siden av at vi skal reagere raskere og bedre, få bort soningskøen og forebygge bedre. Dette er jo et av de viktigste satsingsområdene i kriminalpolitikken til Regjeringa. I den grad noen av mine uttalelser tidligere, eller budsjettdokumenter, har blitt tolket i den retning at jeg nå slår meg til ro med at oppklaringsprosenten i Norge er på vei opp, så kan jeg med en gang avkrefte det. Slik er det ikke. Vi er fornøyde med at politiet nå faktisk gjør en bedre og bedre jobb og får opp oppklaringsprosenten, samtidig som vi ser at saksbehandlingstida går ned i politidistriktene, og man får bort restansene. Det er vi svært fornøyde med og stolte over. Men vi er ikke fornøyde nok. Vi må videre.

En av de store utfordringene i kriminalitetsbildet i Norge er faktisk at vi må oppklare mer av kriminaliteten, enten det gjelder vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, eller, som vi var inne på i sted, forsikringssvik, osv. Så jeg vil ikke bli tolket i retning av at jeg nå har slått meg til ro med dette. Det er jo det vi setter i verk tiltak for, og som er spennende. Jeg mener for øvrig at mye av kriminalpolitikken bør dreie seg om hvordan vi skal oppklare mer, ikke bare om hvor lang straffen skal være. Det har jeg sagt mange ganger.

Oppklaringsprosenten varierer sterkt innenfor de forskjellige lovbrudd. I 2005 var oppklaringsprosenten for økonomisaker på 72,3, for vold på 60,8, for narkotika på 90,2 – det skyldes jo litt hva slags type saker som kommer politiet for øret når det gjelder narkotika – og for vinningskriminalitet var den på 17,8, mens vi også har politidistrikt med en svært lav oppklaringsprosent, også under 17,8. Det har jeg sagt mange ganger, at det er ikke til å leve med. Det er tall vi må ha opp. Jeg er glad for at oppklaringsprosenten i hvert fall for første halvår i år ser ut til å stige. Sjøl om man erfaringsmessig skal være varsom med å tolke de første halvårstall, tror jeg nok at vi vil komme bedre ut i år enn det vi har gjort tidligere.

Innenfor vinningskriminalitet er det særlig tyverier i storbyene som jeg oppfatter som et økende problem, med mange anmeldte forhold med få eller ingen opplysninger om gjerningsperson, tidspunkt eller sted for lovbruddene. Vi har satt oss et mål for neste års budsjettperiode om at man i hvert fall må opp i 38 pst. oppklaring for all kriminalitet. Det målet er fastsatt ut fra det som samlet sett er realistisk for politiet å oppklare i dagens situasjon. Men la det ikke herske noen tvil om at vi ønsker å komme høyere enn det. Vi må bare ha noe å strekke oss etter, og det må være realistisk.

Regjeringa har iverksatt flere tiltak for å øke oppklaringsprosenten, bl.a. å øke tilskuddet til norsk politi, å få politiet bedre organisert til nettopp å møte spesielle typer kriminalitet, og gjengangerprosjekt, den innsatsen som nå rettes mot gjengkriminaliteten i Oslo, og også det arbeidet som vi kommer til å presentere i Stortinget før jul, om å utvide DNA-registreringen. Jeg tror vi vil høste en tilnærmet like god erfaring fra en slik registrering som man gjør i England, en betydelig økning av oppklaringsprosenten i de saker hvor man sliter, nemlig de som gjelder vinningskriminalitet.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:06:43]: Jeg takker statsråden for svaret, først og fremst. Etter å ha hørt på redegjørelsen er jeg overrasket over at han har valgt å legge seg så lavt, for her har jo statsråden tilkjennegitt at vi har verktøyet. Vi har mulighetene for å gjøre noe, men likevel legger han i St.prp. nr. 1 opp til at vi skal ha en oppklaringsprosent på 38 i gjennomsnitt. Det tallet betyr at 60 pst. faktisk ikke nødvendigvis skal oppklares.

Jeg oppfatter også at statsråden her sier for lite om hva han ikke ønsker å ta nok tak i. For det er et faktum at når man har lagt seg på et tall for oppklaring på 38 pst., betyr det, slik jeg ser det, at en vesentlig del av kriminaliteten faktisk ikke vil bli oppklart. Når statsråden så redegjør for hva han har tenkt å gjøre, burde jo ambisjonsnivået også prosentvis ha vært i stil med det, synes jeg. Eller er det slik at statsråden bruker dette som et alibi hvis han ikke lykkes? Han setter altså i verk mange nye tiltak, men han legger seg så lavt at han etterpå kan vise til suksess. Er ikke det veldig defensivt?

Statsråd Knut Storberget [12:07:39]: Nei, jeg mener at her er det en mulighet for politiet til å kunne strekke seg etter mål som vi faktisk ser kan nås. Vi må ha såpass mange tanker i hodet på én gang at vi kan si at vi har noen mål underveis, særlig på de områdene hvor vi sliter.

Det er også grunn til å peke på at den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten har ligget stabilt på ca. 36 siden 2002. For første halvår av 2006 har det imidlertid vært en økning, til 39,7 pst., totalt sett. Det representerer en bra jobbing, som denne regjeringa ikke kan høste all ære for, men det representerer en bra jobbing også fra politiets side. Jeg ser at vi må videre: Vi kan ikke leve med en oppklaringsprosent – særlig når det gjelder vinningsforbrytelser – som ligger under 20 pst. Det er nettopp derfor vi setter i verk disse tiltakene.

Jeg håper også at Fremskrittspartiet og representanten Ellingsen blir fornøyde når vi før jul kommer til Stortinget med forslag om en utvidelse av DNA-registeret.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:08:42]: Til det siste vil nok svaret være et uforbeholdent ja. Vi skal selvfølgelig støtte opp om alle gode forslag som Regjeringen kommer med. Det skulle bare mangle. Vi har nok et felles mål i så måte.

Jeg er, som sagt, fremdeles betenkt over at man legger ambisjonsnivået så lavt – iallfall prosentvis – selv om statsrådens ambisjon tydeligvis er høyere når det gjelder det han legger fram nå, i forhold til det som står i proposisjonen.

Det hadde i så måte kanskje vært fristende å utfordre statsråden med hensyn til et konkret tema. Det gjelder typen av kriminalitet. Jeg går ut fra at det er ulik grad av alvorlighet innenfor dette. Vinningsforbrytelser er kanskje ikke det verste, men det mest irriterende og mest frustrerende, og volumet her er veldig stort. For en tid siden ble statssekretær Anne Rygh Pedersen intervjuet i forbindelse med etterforskningen av en drapssak. Hun uttalte at det ikke nødvendigvis var viktigst å prioritere etterforskning av drapssaker. Da blir mitt spørsmål: Deler statsråden denne oppfatningen, eller skal det fortsatt være slik at det ikke skal være noen tvil om at den mest alvorlige kriminaliteten skal ha høyest prioritet?

Statsråd Knut Storberget [12:09:43]: Jeg tør ikke gå god for spørrerens framstilling av sitatet fra min statssekretær i så henseende. La det ikke herske noen tvil om at de alvorligste forbrytelsene skal ha høy prioritet ute i politidistriktene. Det har de også.

Når det gjelder spørsmålet om oppklaringsprosent i forhold til f.eks. drap, kommer vi godt ut. Politiet legger stor tyngde i å få oppklart slike saker. Når det gjelder de drapene man har hatt i Norge i løpet av de siste ti årene, er oppklaringsprosenten god. Det er svært få drap som ikke oppklares. Mange av drapene oppklares faktisk ganske raskt.

Det betyr imidlertid at vi har en annen type alvorlig kriminalitet som ikke på langt nær har en så god oppklaringsprosent. Det gjelder særlig vold i nære relasjoner, som vi aldri får noen anmeldelse av. Det gjelder vold mot barn – jeg skal svare på spørsmål om det senere i spørretimen – og også spørsmål om voldtekt. Vi står overfor en situasjon hvor 95 pst. av de jentene som voldtas i Norge, aldri opplever at det idømmes straff. Jeg hilser hjertelig velkommen ethvert politisk trykk når det gjelder dette, og vi jobber med tiltak for å bedre situasjonen.