Odd Einar Dørum (V) [11:52:56]: Jeg tillater meg å stille dette spørsmål til justisministeren:

«Forsikringssvindel er et stadig økende problem. Omfanget er anslått til å være stort, med betydelige mørketall. Dette innebærer store kostnader for forsikringsselskapene, forbrukerne og samfunnet for øvrig. Bare et mindretall av svindelforsøkene blir avslørt og rettslig forfulgt.

Hvilke tiltak vil statsråden treffe både for å motvirke forsikringssvindel generelt og for å sikre at anmeldte forsikringssvindler blir fulgt opp av politi og påtalemyndigheter?»

Statsråd Knut Storberget [11:53:27]: Statistikken over anmeldte forsikringsbedragerier for perioden 2000–2005 viser en nedgang i anmeldte forhold, fra 367 i 2000 til 196 i 2005. Det er likevel grunn til å anta, slik representanten Odd Einar Dørum også gjør i spørsmålet, at mørketallene på dette området er store, og at anmeldelsestallene ikke gir et riktig bilde av situasjonen. Det er også bakgrunnen for at Regjeringa har valgt, i tråd med Soria Moria-erklæringa, å sette i verk tiltak for å øke oppklaringsprosenten også på dette området.

Effektiv forebygging og kriminalitetsbekjempelse av forsikringsbedragerier forutsetter bl.a. et godt samarbeid mellom politi, påtalemyndighet og forsikringsbransjen. Jeg har derfor forelagt spørsmålet for Politidirektoratet og Riksadvokaten. Politidirektoratet opplyser at det allerede er etablert et nært samarbeid mellom direktoratet og Finansnæringens Hovedorganisasjon for å diskutere tiltak rettet mot utviklingen innen forsikringsbedragerier. For å øke mulighetene for å avdekke og straffeforfølge økonomisk kriminalitet, herunder forsikringssvindel, vil politiet arbeide videre med kompetansehevende tiltak, som jeg mener er åpenbart nødvendig.

Økoteamene i politidistriktene, som spørreren kjenner godt til, skal utvikles til å bli kompetente og stabile fagmiljøer for å ta seg av bl.a. denne type saker. Politidirektoratet vil i samarbeid med Politihøgskolen arbeide videre med å videreutvikle finansiell etterforskning som fag, spesielt gjennom å styrke faget i høgskolens grunnutdanning. Det kan også nevnes at Finansnæringens Hovedorganisasjon bidrar med undervisning om forsikringsbedragerier på Politihøgskolen.

Riksadvokaten viser overfor meg bl.a. til en rapport mottatt 9. august i år fra Finansnæringens Hovedorganisasjon om «Politiets oppfølging av anmeldt forsikringssvindel». Det framgår av rapporten at forsikringsselskapene anmeldte 806 saker til politiet i perioden 2001–2004, og at bortimot halvparten av de politianmeldte sviksakene ble henlagt. Videre framgikk det at 68 pst. av alle anmeldte sviksaker enten ble henlagt eller ikke sluttført før det var gått mer enn ett år. Undersøkelsen viser også at klager over politiets henleggelser sjelden fører fram.

På denne bakgrunn har Riksadvokaten oppfordret forsikringsselskapene til å klage over henleggelser som selskapene er uenige i, til Riksadvokaten, også i de tilfeller der klagen vil være en «tredjeinstansklage», der Riksadvokatens vedtak ikke kan påklages. Dette vil særlig gjelde dersom forsikringsselskapene mener å ha avdekket systematiske feil ved politiets og eventuelt statsadvokatens håndtering av sakene. En slik klage vil være noe annet enn en klage på avslag i enkeltsak. Hittil har Riksadvokaten ikke mottatt klager fra næringen. Riksadvokaten er i dialog med Finansnæringens Hovedorganisasjon, og det er berammet et møte i nær framtid for å drøfte rapporten og de spørsmål som etter forsikringsnæringens syn gir grunn til bekymring. Riksadvokaten framholder at man etter møtet vil vurdere om det er behov for nærmere undersøkelser eller tiltak på dette området. Jeg vil også sjøl, som jeg har gitt uttrykk for i media, ta initiativ til et møte mellom politisk ledelse i Justisdepartementet og de aktuelle organisasjoner som har tatt opp dette spørsmålet.

Jeg vil understreke igjen at bekjempelse av økonomisk kriminalitet er høyt prioritert for Regjeringa. Og det er satt i verk tiltak for å bedre situasjonen. For det første er det avgjørende at vi får nok bemanning ute i politidistriktene slik at man nettopp ser seg råd til også å gå inn i denne type saker som ikke synes å være dagsaktuelle, men som kanskje er mer i mørke enn det annen type kriminalitet er. Det er årsaken til at Regjeringa har bevilget nærmere 100 mill. kr ekstra til politiet i inneværende år.

Det er også viktig for oss å signalisere at når vi ønsker et maksimalt opptak på Politihøgskolen, slik vi nå foreslår i budsjettet for neste år, skal det danne grunnlag for å kunne ta seg av denne type vanskelige problemstillinger, som jeg syns det er prisverdig at representanten Dørum tar opp på denne måten.

Så vil jeg også vise til den tilleggsproposisjonen som Regjeringa kom med i fjor, der vi styrket bevilgningen til Økokrim med totalt 6,2 mill. kr, som tilsvarer ca. 11 årsverk, dette nettopp for å sette styrke bak hvitvaskingsenheten – hvitvasking som jo har nær sammenheng med den type kriminalitet som representanten Dørum nå trekker fram.

For øvrig mener jeg det er god grunn til å videreføre de gode tiltakene i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet som Bondevik II-regjeringa og daværende justisminister Dørum lanserte i 2004, og de må følges opp bl.a. med konkrete bevilgninger.

Odd Einar Dørum (V) [11:58:21]: Jeg er glad for det alvor og den tyngde som justisministeren legger bak det å se på dette temaet. Beskrivelsen av at det er store mørketall, deler vi.

Jeg er også glad for at det er etablert en systematisk kontakt og skal være det mellom politimyndighetene, altså Politidirektoratet, og bransjen. Jeg ser positivt på at Riksadvokaten – etter den orienteringen som jeg også er kjent med, fra august i år, om hvordan anmeldte saker behandles – rett og slett oppfordrer til at man påklager henleggelser man er uenig i. Dette synes jeg er konstruktive bidrag.

Det som er urovekkende, synes jeg, er at bransjen forteller meg at svindelen i Norge regnes for å være større enn overskuddet i forsikringsbransjen, og at det veltes over på forbrukerne. Så på den måten blir det et forbrukerspørsmål. Men det som jeg synes er mer urovekkende, er nettopp det statsråden tar opp, at vi kan risikere hvitvasking. Jeg har hvitvaskingseksempler knyttet til svindel med bil, og vi kan ha uro for at det knytter seg til at mafia kan få tilknytning til Norge.

Hvordan ser statsråden på disse utfordringene?

Statsråd Knut Storberget [11:59:24]: Det er urovekkende når vi ser på omfanget av forsikringssvik i Norge. Og det er særlig urovekkende at det dreier seg om mer enn – jeg holdt på å si – bagatellmessige feil fra hverdagslige forsikringstakere. For vi ser altså et mønster som kan innebære at det er nære bånd mellom dem som begår forsikringsbedragerier, og organisert internasjonalt rettet kriminalitet. Det er bakgrunnen for at Regjeringa – så tidlig etter at vi tiltrådte – valgte å øke bevilgningene til Økokrim, og nettopp i forhold til hvitvaskingsenheten. Det er gjort et veldig godt arbeid med å lage lovregler, lage instrukser og å pålegge bl.a. finansnæringen, advokater og andre å rapportere inn mistenkelige transaksjoner. Vi var helt avhengige av å mønstre opp mannskapet på Økokrim, for å analysere og tolke de meldingene som kommer inn. Nå skal vi ta neste skritt til neste år, når det bl.a. gjelder å ruste opp utstyret for hvitvaskingsenheten. Det er mitt håp at nettopp noe av den kriminaliteten som er knyttet til forsikringsbedrageri, kan bli avdekket gjennom arbeidet på Økokrim.

Odd Einar Dørum (V) [12:00:32]: Jeg ser selvfølgelig positivt på det som statsråden har uttalt om Økokrim, og deler det bra. Men gjennom kontakt med bransjen er jeg kjent med at de også er avhengige av det som skjer i de enkelte politidistriktene. Bransjen har orientert meg om at de f.eks. har hatt et svært konstruktivt møte med Hordaland politidistrikt, for å etablere arbeidsformer som er gjensidige og gode, slik som også statsråden trekker opp.

Jeg har selv vært til stede på møte hvor jeg med bekymring har måttet lytte til f.eks. evnen og muligheten ved landets største politidistrikt, nemlig økonomiavsnittet ved Oslo politidistrikt, til å ta disse sakene. Jeg vil rett og slett oppfordre statsråden sterkt til gjennom sitt praktiske håndverksarbeid – jeg vil si det på den måten – å se på hvordan denne enheten er, om den er godt nok organisert, om man har konsentrert behandlingen av saker nok, om saker som kanskje legges ut til bydelsstasjoner, skulle vært sentralisert. Jeg vil rett og slett be statsråden følge opp dette konkret, også her i Oslo. For blir terskelen lav her, er veien også lettest her til den organiserte kriminaliteten.

Statsråd Knut Storberget [12:01:38]: Det vil jeg svare ja på. Det vil jeg gjøre. Den oppfordringen tar jeg.

Budskapet i denne replikken er jo det som jeg også mener er svært viktig. Vi kan bygge opp et sentralt Økokrim som er sterkt, og som gjør en god jobb, men vi er helt avhengige av at politidistriktene ute også klarer å ta tak i denne type saker. Det er jo derfor jeg mener at det arbeidet som den forrige regjeringa gjorde i forhold til å bygge opp økoteamene som vi nå har i alle politidistriktene, er viktig. Men det er samtidig også viktig at man får kvalifisert finansiell rådgivning inn i disse økoteamene. Det er også bakgrunnen for at Regjeringa i neste års budsjett bl.a. foreslår å øke tilskuddet til bistandsrevisor ute i politidistriktene med 10 mill. kr, som er svært nyttige kroner for nettopp også å gi status til denne type etterforskning. For det er åpenbart at dette er skjult kriminalitet, som ikke bestandig får det samme fokus som det faktisk fortjener, verken politisk eller ute i media. I så måte vil jeg rette honnør til spørreren, som velger å ta det opp i Stortingets spørretime.