Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:49:49]: Det er et spørsmål fra miljøpartiet Fremskrittspartiet, som jo fyller rollen når det andre miljøpartiet har forsvunnet.

Spørsmålet til olje- og energiministeren er som følger:

«I mars i år framla Statoil og Shell planer om å etablere en CO₂-verdikjede på Tjeldbergodden innen 2012. Regjeringen så på planene som et gjennombrudd, og trodde prosjektet ville bli realisert. Nå framstilles CO₂-rensing på Mongstad som et gjennombrudd, til tross for at dette realiseres to år senere (!), i 2014. Noen frykter at Tjeldbergodden rykker ned på prioriteringslisten, til tross for kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Vil andre gasskraftprosjekt få vilkår og politisk/økonomisk støtte på linje med Mongstad?»

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:50:35]: Regjeringen har siden den tiltrådte gitt høy prioritet til arbeidet med å redusere sårbarheten i kraftforsyningen, og vi er også spesielt opptatt av situasjonen i Midt-Norge. Samtidig har Regjeringen gjennom Soria Moria-erklæringen slått fast at den gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil sørge for at nye konsesjoner til gasskraftverk skal basere seg på CO₂-fjerning. Mongstad er første muligheten denne regjeringen har til å sikre CO₂-håndtering på gasskraftverk gjennom nye tillatelser. Regjeringen har vist at den mener alvor med de betingelser som myndighetene og Statoil har nedfelt i gjennomføringsavtalen og i utslippstillatelsen for Mongstad.

Statoil søkte om konsesjon og utslippstillatelse til et gasskraftverk på Tjeldbergodden den 30. juni 2004. Norges vassdrags- og energidirektorat gav energikonsesjon i januar 2006. I tråd med Regjeringens retningslinjer til Statens forurensningstilsyn vedrørende behandlingen av søknader om utslippstillatelse til gasskraftverk leverte SFT innstilling til Miljøverndepartementet den 18. januar 2006. SFT anbefaler i sin innstilling at det stilles krav om CO₂-håndtering fra idriftsettelsen av anlegget.

Søknaden om utslippstillatelse ligger til behandling i Miljøverndepartementet. Etter at Miljøverndepartementet mottok SFTs innstilling, lanserte så Statoil og Shell i mars 2006 planer om å etablere en verdikjede for CO₂ mellom Statoils planlagte gasskraftverk på Tjeldbergodden og petroleumsfelt på Haltenbanken.

Ifølge de framlagte planer vil verdikjeden bestå av et 860 MW gasskraftverk, hvor CO₂ brukes til økt oljeutvinning i Draugen, og eventuelt senere Heidrun-feltet. Deler av kraftproduksjonen skal gå til å forsyne Ormen Lange, metanolfabrikken på Tjeldbergodden og Romsdalsregionen med elektrisitet. Statoil og Shell utreder nå de kommersielle og teknologiske sidene ved en slik verdikjede for CO₂.

Prosjektet består av mange delelementer: kraftverk, fangstanlegg, rørledning for CO₂, kraftkabel og modifikasjoner på en eller flere plattformer. Flere av disse delelementene er ikke ferdig prosjektert. Det er heller ikke avklart om konsesjoner som allerede er gitt, må endres, i lys av de nye planene for Tjeldbergodden. Regjeringen arbeider også aktivt med å få på plass ny kraftproduksjon i Midt-Norge, der avklaring av rammebetingelser for ulike typer ny kraftproduksjon står sentralt. Det er derfor for tidlig å si noe om hvilke krav og rammebetingelser som det er aktuelt å knytte til dette prosjektet og andre framtidige prosjekter.

Avslutningsvis: Når det gjelder prosjektet på Tjeldbergodden, er det ingen grunn til at det skal bli forsinket, såframt Statoil og Shell, som er prosjektinnehaverne, klarer å holde sin framdriftsplan.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:53:21]: Jeg takker for svaret. Men jeg tror at statsråden bør ta fram en kalender, for det er helt åpenbart at også prosjektet på Tjeldbergodden er et nytt prosjekt som en har søkt konsesjon for i denne stortingsperioden. Det er ikke et prosjekt som fikk konsesjon fra Bondevik-regjeringen. Ergo: Tjeldbergodden er like nytt som Mongstad.

Tjeldbergodden har de samme ambisjoner om CO₂-rensing som Mongstad. På Tjeldbergodden planlegger vi å rense 2,1 millioner tonn CO₂. Det er mer enn de 930 000 tonn som en skal rense netto på Mongstad. I tillegg vil en ha en CO₂-verdikjede på Tjeldbergodden, så alle som ønsker å realisere CO₂-rensing og verdikjeden, burde jo sagt at Tjeldbergodden skulle være det store gjennombruddet som skulle få den store støtten fra Regjeringen.

Det er litt bekymringsfullt når Regjeringen ikke kan garantere at den skal ha den samme prinsipielle tilnærmingen til rammevilkår for Tjeldbergodden som den har hatt for Mongstad.

Jeg vil gjerne be statsråden om å utdype svaret sitt litt.

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:54:23]: Jeg tror det er god grunn til å smøre seg med litt tålmodighet. Statoil og Shell vil ta investeringsbeslutning i 2008 om sitt verdikjedeprosjekt på Tjeldbergodden. Det betyr at det er et godt stykke fram før vi i det hele tatt er i stand til å gå i dialog med Statoil og Shell om hva de statlige bidragene skal komme til å være.

Det Regjeringen imidlertid signaliserte allerede da Statoil og Shell lanserte sitt verdikjedeprosjekt på Tjeldbergodden, var at dette er et interessant prosjekt. Dette er en mulighet til å etablere en verdikjede. Dette er en mulighet til å få en elektrifisering av plattformer, og dette er også en mulighet til å få brakt kraft inn i et område som trenger det. Vi er altså positive til dette prosjektet og vil selvfølgelig så raskt som Statoil og Shell er klar til det, gå i drøftinger med dem om prosjektet. Dit er vi ikke kommet ennå. Det står ikke på Regjeringen, men det står på at dette er et stort og komplekst prosjekt, hvor Statoil og Shell nå er i en utredningsfase.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:55:25]: Jeg registrerer fortsatt at kalenderen ikke henger sammen med det som virkelig skjer, for på Mongstad skal en tross alt ikke ta en endelig investeringsbeslutning før i 2012 for at et CO₂-renseanlegg skal stå ferdig i 2014. Istedenfor å sitte og si at Statoil og Shell skal holde på – uten at Regjeringen gir et tydelig signal nå, for det skal den ikke gjøre før i 2008 – burde det være en mye bedre politikk å gå inn nå og spørre Shell og Statoil om hva en kan gjøre for at dette prosjektet realiseres, med både gasskraftverk, CO₂-håndtering og CO₂-verdikjede.

Jeg registrerer at Regjeringen ikke legger opp til det løpet, og det synes jeg er veldig beklagelig. Det viser at en har en tilnærming til Mongstad som er ulik den en har til Tjeldbergodden. Jeg registrerer også at da statsministeren uttalte seg til NTB om prosjektet på Tjeldbergodden i mars i år, var hans signal: Hurra, dette er gledelig. Dette ser det ut som en kan få til uten at staten skal bidra. Det er et helt annet signal enn det som er blitt gitt til Mongstad, der staten går inn og tar alle kostnadene på CO₂-renseanlegget etter 2014, utover det som er kvotekostnadene.

Vil statsråden ta initiativ til å jobbe med Shell og Statoil fra i dag, og ikke fra 2008, for å realisere dette?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:56:39]: Det som er den vesentlige forskjellen på disse prosjektene, er at på Mongstad har Statoil i flere år utredet et varmekraftverk. Det var nå kommet så langt at man var klar til å ta en investeringsbeslutning og inngå forpliktende kontrakter på leveranse av varmekraftverket. Derfor er denne avtalen inngått nå, slik at vi kan kjøre et løp framover på Mongstad.

På Tjeldbergodden har man altså skissert et nytt prosjekt, hvor man i 2008 skal ta de nødvendige beslutningene om dette prosjektet skal gjennomføres. Vi har rikelig med tid. Vi vil gå inn i dialog med Statoil og Shell om realisering av prosjektet på Tjeldbergodden når de er klare til å gå inn i slike drøftinger.

Vi var kommet dit på Mongstad at selskapet var klar til å ha disse drøftingene, og vi kunne gjennomføre dem og få et godt resultat. Dit er vi ennå ikke kommet når det gjelder Tjeldbergodden.

Så registrerer jeg at Fremskrittspartiet også i denne saken er klar til å skrive ut en blankosjekk uten å gå igjennom hva de reelle kostnadene på statens hånd vil komme til å bli, for det er nemlig dit vi må komme først. Vi må se hva som er nødvendig å bruke av offentlige midler til dette prosjektet, før vi går inn i drøftinger.