Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag 25. oktober 2006 kl. 10

Dato:
President: Thorbjørn Jagland
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 3

André N. Skjelstad (V) [11:33:52]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Flommen i Trøndelag i februar i år medførte betydelige skader for de flomrammede kommunene. Kompensasjonsmodellen Kommunal- og regionaldepartementet har brukt, dekker mellom 50 og 97 pst. av merutgiftene kommunene har blitt påført på grunn av flommen. I tillegg kommer en kommunal egenandel på 20 pst. til NVE for flomsikring.

Mener statsråden at statens kompensasjon er i samsvar med de forventningene hun skapte etter sitt besøk i de utsatte kommunene?»

Statsråd Åslaug Haga [11:34:33]: La meg først av alt si at turen til de flomrammede områdene i Trøndelag tidligere i år gjorde et meget sterkt inntrykk. Jeg vil gjenta det jeg sa under besøket mitt, nemlig at det ble utført en usedvanlig god jobb av lokale myndigheter og frivillige i den meget vanskelige situasjonen som man opplevde.

Kommunal- og regionaldepartementet har bevilget 34,2 mill. kr i ekstraordinære skjønnsmidler til kommuner og fylkeskommuner som har hatt merutgifter som følge av flommen i Trøndelag i februar. Dette er et betydelig bidrag, som viser at Regjeringen følger opp løftet om at storsamfunnet skal være med og bidra til gjenoppbygging og sikring av de rammede lokalsamfunnene. Dette ble også underbygget av den kompensasjonsmodellen som har blitt valgt. Modellen kommer de hardest rammede kommunene til gode – som Flatanger, som fikk et dekningsbidrag på 97 pst., og Åfjord, som fikk et dekningsbidrag på 61 pst. Kommuner med høye utgifter oppnår størst dekningsgrad, ved at utgifter over 250 kr pr. innbygger blir dekket i sin helhet. Kommuner og fylkeskommuner som har hatt utgifter mindre enn 250 kr pr. innbygger, får kompensert 50 pst. av sine merutgifter.

Skjønnsmidlene er blitt brukt til å dekke kommunenes merutgifter knyttet til utbedring og oppbygging av ødelagt infrastruktur. Skjønnsmidlene er også blitt brukt til å dekke direkte merutgifter som kommunene har hatt under flommen.

Ut fra dette kan det ikke være tvil om at jeg lever opp til mine lovnader til disse områdene under besøket mitt.

Når det gjelder distriktsandelen knyttet til flomsikring, viser jeg til statsråd Enoksens svar i spørretimen 11. oktober dette år.

André N. Skjelstad (V) [11:36:46]: Jeg takker statsråden for svaret.

At kommuner rammet av uforutsette naturkatastrofer må slite med gjeld til staten, høres nesten utrolig ut, men det er faktisk tilfellet for en del pr. i dag. Jeg får i dag bekreftet at sånn er det. De fleste kommunene jeg har vært i kontakt med, har hatt stor tro på at regningen etter storflommen i vinter ville bli kompensert. Når vi ser at enkelte kommuner i Nord-Trøndelag nå har oppimot 4–5 mill. kr i ekstra utgifter, er det klart at dette vil svi økonomisk og føre til kutt på andre kommunale tjenester.

Kompensasjonsmodellen har vist seg å være veldig bra for de små kommunene, som også statsråden var inne på, men for de litt større er den ikke like hensiktsmessig. Kan statsråden tenke seg å se på kompensasjonsmodellen, som til en viss grad slår veldig uheldig ut for de litt større kommunene? Flatanger er en kommune med 1 750 innbyggere. Både Flatanger og Høylandet i Nord-Trøndelag kom bra ut, men de andre kommunene gjorde det definitivt ikke.

Statsråd Åslaug Haga [11:37:55]: Det skal aldri være noen tvil om at storsamfunnet skal stille opp når mindre samfunn utsettes for f.eks. flom eller andre naturkatastrofer. Det har vi da også gjort i betydelig grad i denne sammenhengen. Jeg finner det helt naturlig at de kommunene som har hatt de største utgiftene, kompenseres i større grad enn de kommunene som har hatt mindre utgifter. Nå har vi da satt et skille ved 250 kr.

Det vil sjølsagt kunne være mulig å tenke seg at dette ble gjort annerledes. Det vil være en skjønnsmessig vurdering som ligger til grunn, men vi har funnet at dette er rimelig. Når det gjelder distriktsandelen på 20 pst. for sikringstiltakene i elver og vann, har man lagt til grunn det som er vanlig praksis, nemlig at staten stiller opp med alt utover 20 pst.

André N. Skjelstad (V) [11:39:11]: Olje- og energiministeren uttalte for 14 dager siden da jeg stilte spørsmål om dette, at han ville se på en nedbetalingsplan for kommuner med store utgifter i forbindelse med flomsikring, altså det som går på NVE. Er kommunal- og regionalministeren villig til å gjøre en ny vurdering av det som går på kompensasjonsordningen? Jeg har vist til tall her. Jeg har fått en masse mail fra de aktuelle kommunene, og det er klart at de nok har en litt annen vurdering av hva statsråden sa under sitt besøk. Tallenes tale er også rimelig klar i etterkant: Dette medfører store ekstrakostnader. Er statsråden villig til å se på dette og gjøre en ny vurdering når det gjelder de kommunene som nå kommer veldig dårlig ut?

Statsråd Åslaug Haga [11:40:00]: Det er ingen tvil om at de kommunene som har hatt de største utgiftene, også får mest i kompensasjon. Det er helt rimelig. Det er da også sånn at namdalsordførerne, som var de som hadde de største utgiftene, har gitt uttrykk for at de er tilfreds med det opplegget som er etablert. Så er det sånn at noen av de kommunene som ikke har fått en så stor andel i refusjon som namdalskommunene, er mindre fornøyd. Men det er også de kommunene som hadde minst utgifter pr. innbygger. Sånn sett er dette et rimelig opplegg, og staten har lagt store penger på bordet for å bidra til opprydding.

: