Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:48:13]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:

«Nye aktører innen meierisektoren som Q-meieriene og Synnøve Finden har i en årrekke kjempet en kamp for å kunne etablere seg som konkurrenter i et marked som har vært og er dominert av en stor aktør, Tine. Selskapene opplever at Tine og landbruksmyndighetene motarbeider dem og gjør hva de kan for å unngå at det blir økt konkurranse i dette markedet.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det blir tilstrekkelig med konkurranse i meierisektoren?»

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:48:54]: I likhet med forrige regjerings oppfatning er det min oppfatning at de statlig fastsatte rammebetingelsene samla sett legger til rette for konkurranse innenfor meierisektoren på åpne og sammenlignbare vilkår, slik Stortinget har forutsatt. At det skulle foreligge noen form for systematisk motarbeiding av Q-Meieriene og Synnøve Finden fra landbruksmyndighetenes side, slik representanten Kielland Asmyhr antyder, kan jeg kategorisk avvise. Virkemidlene innenfor den offentlig fastsatte markedsordninga for melk har hele tida vært rettet inn på å ivareta hensynet til aktører utenfor Tine-systemet, og dermed nødvendigvis på bekostning av Tines interesser.

Som eksempler kan jeg nevne at det er bygd opp et meget omfattende system med etterkontroll av Tines marginer i den industrielle foredlinga av meierivarer. Dersom etterkontrollen viser bestemte avvik i Tines marginer i forhold til forutsetningene, blir avgifter og tilskudd innenfor den såkalte prisutjevningsordninga for melk etterregnet. Dette innebærer at avgifts- og tilskuddssatsene blir korrigert, slik at aktører utenfor samvirket får konkurransebetingelser som forutsatt. Avgifter og tilskudd etterregnes med andre ord bare så langt etterkontrollen viser at etterregninga vil falle gunstig ut for aktørene utenfor meierisamvirket. Gjennom etterregninga oppnår de uavhengige aktørene dermed en systematisk fordel, nettopp for at deres muligheter til å etablere seg i konkurranse med Tine skal styrkes.

Innenfor prisutjevningsordninga for melk er Q-Meieriene den eneste større aktøren utenom Tine som baserer produksjonen på melk fra egne leverandører. Å etablere levedyktig konkurranse i dette markedssegmentet har vist seg å by på særlige utfordringer. Derfor har myndighetene fastsatt to særlige tilskudd som i praksis tilgodeser Q-Meieriene spesielt. Dette gjelder henholdsvis ei ordning med spesiell kapitalgodtgjørelse og ei ordning med ekstra distribusjonstilskudd. I perioden 1999–2005 ble det innenfor denne ordninga utbetalt nær 150 mill. kr i slike særskilte tilskudd til Q-Meieriene. For 2006 kan det forventes at slike tilskudd vil utgjøre om lag 35 mill. kr.

Utover disse spesielle ordningene stilles alle aktører, inklusive Tine, overfor de samme betingelsene. I prisutjevningsordninga står alle meieriselskaper overfor de samme avgifter og tilskudd innenfor hvert anvendelsesområde av melken. Ordninga er for øvrig selvfinansierende og dekker også tilskudd til innfrakt av melk og til distribusjon av konsummelk. Selve oppbygginga av ordninga, som ble fastsatt under forrige regjering, er i dag videre basert på at alle aktører, inklusive Tines industri, skal kunne kjøpe melk fra Tine Råvare til en og samme pris, på åpne og sammenlignbare vilkår.

Denne og den forrige regjeringa har hatt til vurdering et opplegg til forenkling, som samtidig skulle sikre konkurranse på like vilkår på en minst like god måte som i dag. Dette opplegget ville innebære at dagens etterregning ble erstatta av et normert krav til kapitalavkastning rettet mot Tines industri, og med videre sanksjoner dersom Tine ikke oppfyller forutsetningene. Som det er gjort rede for i St.prp. nr. 1 for 2006-2007, er det innenfor denne sammenhengen at myndighetene nå arbeider med et opplegg for verdivurdering av Tine. Ut fra dette legger jeg til grunn at nåværende system med etterkontroll og etterregning videreføres inntil videre, fram til en har fått utredet ei ordning som kan erstatte det kontrollsystemet vi har i dag. Det tas sikte på at verdivurderinga av Tine kan foreligge i løpet av 2007, og den vil kunne bli et viktig bidrag i det løpende arbeidet med å sikre konkurransen i meierimarkedet.

I spørsmålet fra representanten Kielland Asmyhr impliseres det at han verken deler min eller den forrige regjerings oppfatning om at ordninga samla sett legger til rette for konkurranse på like vilkår. Jeg vil i den forbindelse peke på at det aldri vil være slik at staten kan garantere for lønnsomheten i private bedrifter, heller ikke på dette området. Ved siden av de offentlig fastsatte rammebetingelser er et selskaps økonomi i enda større grad avhengig av strategiske valg og faktiske tilpasninger både når det gjelder priser på råvarer og ferdigvarer, opplegg for distribusjon, teknisk drift av anlegg og annet.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:52:59]: Jeg må si at jeg er svært skuffet over svaret, for i statsrådens svar er det ingenting som tyder på at han på noen måte tar kritikk i forhold til det gjeldende systemet. Det er klart at det kan stilles store spørsmål ved om det er likebehandling i dette markedet når både Q-Meieriene og Synnøve Finden har funnet det formålstjenlig å stevne staten for retten.

Det er bra at statsråden ønsker å opprettholde etterkontrollstystemet. Vi ser også på det som et svært viktig system for å sikre at de private aktørene her blir likebehandlet.

Jeg merket meg likevel det statsråden uttalte til VG i går:

«Landbruksministeren sier han oppfatter den økonomiske situasjonen i Q-Meieriene som alvorlig.

Det er beklagelig, men ingen av de tre store aktørene, Tine, Synnøve Finden og Q-Meieriene, er fornøyd med dagens situasjon.»

Når ingen av aktørene i dette markedet er fornøyd med situasjonen, forstår statsråden at det er behov for endringer og en grundig gjennomgang av hele systemet?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:54:19]: Som jeg redegjorde for i mitt hovedinnlegg, har jeg nettopp forsøkt å lage et opplegg som er mer oversiktlig, og som skal kunne skape den forutsigbarheten som aktørene her etterlyser. Det har vært en krevende prosess, som er satt i gang før min tid, og jeg har forsøkt å videreføre den.

Det viser seg tidkrevende å få på plass ei ordning med en verdivurdering av Tine og en kapitalberegning ut fra det, men jeg er innstilt på å bidra til forenklinger og forutsigbarhet i melkemarkedet. Jeg konstaterer at bransjen generelt synes at inntjeninga er lav, og det er selvsagt en utfordring som alle involverte tar på alvor, og som de forholder seg til.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:55:14]: Det er viktig at man får en objektiv verdifastsetting av Tine, slik at man kan finne frem til den riktige melkeprisen, så de som kjøper melk fra Tine, ikke må være med og betale for den kapitalavkastningen som ligger i Tine.

Det har vært en del strid om hvordan departementet kommuniserer med aktører. Dette berømte Forsell-tilbudet har skapt en del uro. Er statsråden enig i at departementet har kommunisert for dårlig med Q-Meieriene når man kan ha en så forskjellig virkelighetsoppfatning av hva som har blitt sagt i et møte om hva et tilbud omfatter?

Jeg ber nå statsråden om å ta ansvar for denne dårlige kommunikasjonen fra departementets side, rydde opp og komme Q-Meieriene i møte.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:56:22]: Jeg er ikke enig i at det har vært en dårlig kommunikasjon fra departementet i denne saken. Det ble overfor departementet 7. mars fremmet et omfattende krav fra Q-Meieriene, som det ble gitt en tilbakemelding på 29. mars. En muntlig invitasjon til Q-Meieriene om å fremme en søknad ble gitt. 18. august – jeg gjentar 18. august – meddeler Q-Meieriene at de vil søke, og 18. oktober kom det en kortfattet søknad på vel en side pr. e-post.

Presidenten: Då går vi attende til spørsmål 17.