Harald T. Nesvik (FrP) [13:24:43]: Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«I Dagbladet 18. oktober 2006 står det at antall døve som får operert inn cochlea implantat i år, kommer til å være ca. 67, til tross for at helseministeren har lovet at tallet fra i fjor, 89, skal dobles. Helseministeren sier til avisen at tallene overrasker henne. «Oppdraget var at de skulle operere flere, og dette er en utvikling i feil retning hittil i år,» sier hun. Det er et faktum at sykehusene ikke får dekket utgiftene ved slike operasjoner.

Hvordan vil statsråden sørge for at løftene kan holdes?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:25:20]: La meg med en gang si at jeg ikke er fornøyd med situasjonen på dette området pr. i dag. Generelt gjelder det, som lederen av komiteen er godt kjent med, at de som er rettighetspasienter i henhold til det lovverket vi har, skal få sine rettigheter oppfylt. Derom skal det ikke være noen som helst slags tvil. Dette gjelder også de pasienter som trenger cochlea implantat, og som er rettighetspasienter.

Som kjent har Rikshospitalet en landsfunksjon for cochlea implantater hos barn. Jeg kan opplyse at alle unger som trenger det, nå får tilbud om cochlea implantat på begge ører. Det er pr. oktober kun fem unger som står på venteliste. De vil få et tilbud om veldig kort tid.

For voksne som trenger cochlea implantat, er spørreren kjent med at de opereres både ved Rikshospitalet, Haukeland og St. Olavs Hospital. En gjennomgang av situasjonen viser – det er riktig det som er påpekt – at vel 70 voksne pasienter vil få tilbud om cochlea implantat i år.

Rett til nødvendig helsehjelp skal gis innenfor fristen for de pasienter som har fått fastsatt ei tid. For voksne som defineres som rettighetspasienter, og hvor fristen brytes, vil disse pasientene kunne få et tilbud ved et annet sjukehus, enten i Norge eller i utlandet.

Særlig har det vært fokus på situasjonen knyttet til Helse Midt-Norge og St. Olavs Hospital. Ti pasienter som ikke blir behandlet ved St. Olavs Hospital i år, vil være rettighetspasienter. Helse Midt-Norge RHF har et ansvar for å sørge for at disse får behandling innenfor den fastsatte fristen. Hvis så ikke skjer, vil pasienten få bistand fra NAV Pasientformidling til å finne et annet sjukehus for operasjon. Jeg har også bedt Helsetilsynet om å gjennomgå disse sakene i Helse Midt-Norge.

Operasjonskapasiteten for voksne vil bygges ut til et faglig behovsanslag på ca. 200 operasjoner i året. Dette gjelder både utrednings-, operasjons- og oppfølgingskapasitet. Helse- og omsorgsdepartementet har også bedt Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF om å komme fram til en avtale, slik at pasienter også fra Helse Nord kan opereres ved St. Olavs Hospital.

Jeg har også gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i oppdrag å vurdere behandlingseffekten av cochlea implantat og gjøre en kost–nytte-vurdering i forhold til prioriteringsforskriften, herunder også vurdering av en tosidig operasjon for voksne.

Jeg er sikker på at spørreren og jeg er enige om at oppfølgingen er like viktig som sjølve CI-operasjonen. Sosial- og helsedirektoratet har derfor fått i oppdrag å finne løsninger for hvordan personer med cochlea implantater skal følges opp framover. Dette gjøres i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Statlig pedagogisk støttesystem.

Jeg deler ikke framstillinga i Dagbladet om at sjukehusene taper penger på CI-operasjoner. Jeg vil vise til at det fra i år er gjort endringer i DRG-systemet for finansiering av implantater. Tilleggsrefusjonen har bortfalt, og det er opprettet en egen DRG for innsetting av cochlea implantat. Den aktivitetsbaserte refusjonen er i 2006 lik 147 000 kr. 100 pst. DRG-finansiering tilsvarer dermed 370 000 kr, hvor 200 000 kr må dekkes over basisbevilgninga til helseforetaket. Men også på dette området har jeg en åpen holdning. Hvis det skulle vise seg at dette ikke er tilstrekkelig, får vi gå gjennom det en gang til.

I oppdragsdokumentet for 2007 – det som før het bestillerdokumentet – til de regionale helseforetakene vil jeg be om at operasjonskapasiteten blir trappet kraftig opp, til det behovet som er anslått fra faglig hold, dvs. opp mot 200 operasjoner pr. år. Dette har foretakene sammen et ansvar for å sørge for. Hånd i hånd med økning i antall operasjoner må både utrednings- og oppfølgingskapasiteten for disse pasientene økes tilsvarende.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:29:10]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er også vel kjent med at statsråden er veldig opptatt av dette området. Problemet er bare at det blir en stadig tilbakevendende debatt, fordi signaler som kommer utenfra, altså fra helsevesenet, er nettopp at man ikke tar antall operasjoner som skal finne sted, tilstrekkelig på alvor.

Statsråden svarte for så vidt også delvis på et spørsmål som jeg hadde vurdert å stille. Det går på oppfølgingen, som er uhyre viktig hvis dette skal være vellykket.

Det er også hevdet at det er kun i Helse Midt-Norge at cochleapasienter er rettighetspasienter, mens de bl.a. i Helse Vest ikke er det. Jeg ber om at statsråden i bestillerdokumentet for 2007, og ikke minst også fra denne talerstol, klargjør at nettopp disse pasientene skal behandles som rettighetspasienter framover.

Statsråd Sylvia Brustad [13:30:23]: For det første vil jeg bare igjen understreke at jeg er ikke fornøyd med situasjonen – at det går så sakte med operasjoner – for det var gått ut klar beskjed om at det skulle opereres langt flere enn det som ser ut til å bli resultatet i år.

Det er også riktig, som spørreren sier, at flere av de pasientene vi her snakker om, er rettighetspasienter. For Helse Midt-Norge snakker vi om ti. Når de ikke får behandling innafor fristen, har det helseforetaket et ansvar for å sørge for at de får behandling et annet sted – i Norge eller i utlandet.

Jeg går også veldig gjerne inn og undersøker om det kan være forskjeller i definisjon mellom ulike helseregioner, f. eks. Midt og Vest. Jeg skal sjekke det og sørge for at alt blir presisert så klart som overhodet mulig i det oppdragsdokumentet som vi skal gi til helseforetakene i januar neste år.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:31:07]: Jeg takker nok en gang statsråden for svaret, og tror at det kan være en god gjennomgang og et godt signal å sende ut til helseforetakene. Men jeg håper også at statsråden vil gå grundig inn i det som har å gjøre med den økonomiske biten knyttet til – jeg holdt på å si – både DRG-biten knyttet til cochlea og finansieringen av det opptreningsmessige etterpå, for som jeg har vært inne på tidligere, skal man faktisk på mange måter lære seg å bruke den hørselen som man får tilbake, eller får for første gang. Disse tingene er uhyre viktige og bør faktisk ses på som en del av spesialisthelsetjenesten knyttet til rehabilitering, og ikke som en undervisningssak på lik linje med annet som skal ligge under Kunnskapsdepartementet. Så det håper jeg statsråden griper fatt i.

Jeg håper også at statsråden kan gi beskjed om at dette er et arbeid som det skal settes fortgang i, og at man ikke må tape mer tid på dette nå. Jeg frykter at hvis dette tar stort lengre tid nå, så er det stadig flere som både mister muligheten og ikke minst – jeg holdt på å si – får problemer knyttet til at de er usikre på om de får operasjon eller ikke. Jeg håper statsråden kan sette fortgang i dette arbeidet.

Statsråd Sylvia Brustad [13:32:18]: Ja, det skal jeg love. Dette er et område jeg har stor oppmerksomhet omkring, og jeg skal gjøre det jeg kan for å sikre at vi faktisk får til en betydelig økning i antall operasjoner, og også sørge for oppfølging etterpå. Jeg er veldig enig med spørreren i at det hjelper jo ikke å operere hvis en ikke sørger for at det er god nok oppfølging etterpå. Der erkjenner jeg at det er veldig ulike behov, og derfor må vi ha et tilbud som er tilpasset de behov hver enkelt har.