Gunnar Gundersen (H) [12:42:01]: Jeg vil gjerne stille kunnskapsministeren følgende spørsmål:

«Kompetanseheving for lærerne er svært sentralt i Kunnskapsløftet. Det er bevilget store ressurser til dette. Det er imidlertid kommet klare signaler fra flere hold på at intensjonene er fulgt opp i varierende grad av kommunene.

Hvilke tiltak har statsråden satt i verk for å kontrollere at midlene er brukt til kompetanseheving som forutsatt, og hvilke tiltak vil bli satt i verk overfor kommuner som ikke har fulgt opp sitt ansvar som skoleeier?»

Statsråd Øystein Djupedal [12:42:34]: Fra statlig hold blir det brukt betydelige midler til kompetanseheving for lærere i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet – mer enn ved noen tidligere skolereform. Det er da viktig å sikre at midlene blir brukt på en best mulig måte for å gi lærerne, instruktørene og skolelederne kompetanseheving med høy kvalitet.

For å kontrollere at midlene blir brukt etter intensjonene, er det lagt opp til en omfattende og løpende rapportering og evaluering. Den første aktivitetsrapporten for 2005 fra forskningsstiftelsen Fafo peker på at hovedbildet er at midlene har skapt stor aktivitet når det gjelder kompetanseheving. I tillegg til de statlige midlene har kommunene økt bruken av egne midler med ca. 10 pst. fra 2004 til 2005. De nasjonalt prioriterte områdene blir prioritert også lokalt, og både skoleledelse og 2. fremmedspråk har stått sentralt i 2005. Det er videre mye etterutdanning innenfor norsk og matematikk i grunnskolen. Jeg vil følge opp utformingen av de kommende rapporteringene for å sikre en best mulig bruk av midlene.

Forskningsstiftelsen Fafo har også fått i oppdrag å evaluere arbeidet med strategi gjennom hele perioden og leverte i mai sin første delrapport. Denne viser at det er en utfordring for skoleeierne å forankre kompetanseutviklingsarbeidet ved skolene og å komme tidlig i dialog med tilbudssiden, slik at kompetanseutviklingen svarer til behovene knyttet til innføring av Kunnskapsløftet. Utdanningsforbundet har i tillegg presentert egne rapporter, som viser at det er stor aktivitet på feltet, men at mange lærere ennå ikke har fått noe tilbud om kurs.

Ifølge første delevaluering fra Fafo har strategien gode forutsetninger for å skape reelle endringer. Dette forutsetter at kompetanseutviklingen er forankret i behov og utfordringer ved den enkelte skole og lærebedrift. Evalueringen peker på at dette ikke i tilstrekkelig grad har skjedd. Flere steder har ikke det enkelte lærested og den enkelte lærer/instruktør blitt involvert i stor nok grad. Skoleeier må derfor sørge for lokal delaktighet og forankring i det enkelte lærested. Dette følges opp ved at fylkesmannen blir bedt om å sikre at lokal delaktighet og forankring er synliggjort i årsplanene til skoleeierne. I forslaget til statsbudsjett er det understreket at denne forutsetningen skal være oppfylt ved tildeling av midler, og at fylkesmannen skal følge dette opp.

Et annet viktig virkemiddel er god dialog med partnerne i strategien, som er Kommunenes Sentralforbund, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund og Norsk Skolelederforbund og den sentrale utdanningsadministrasjonen. Jeg vil bidra til at den løpende kontakten fortsetter for å sikre at strategiens målsettinger blir virkeliggjort. Jeg vil også sørge for et løpende informasjonsarbeid rettet mot skoleeierne når det gjelder bruk av kompetansemidlene. Det er viktig for meg fortsatt å følge opp bruken av midler til kompetanseutvikling, slik at hver enkelt skole blir best mulig i stand til å gjennomføre Kunnskapsløftet.

Gunnar Gundersen (H) [12:45:12]: Hver enkelt skole ble jo nevnt til slutt. Jeg mener at norsk skolevesen kanskje i betydelig grad lider av at man hele tiden kommer med gjennomsnittsbetraktninger, og at man ikke går ned på enkeltskoler når man skal følge opp.

Statsrådens svar var en grei gjennomgang av det vi kjenner. Jeg kan i og for seg dele opp min oppfølging. I den samme Fafo-rapporten som kunnskapsministeren refererer til, står det også:

«Skoleeierne legger mer vekt på målet om å utvikle skolen som lærende organisasjon enn det skolelederne gjør, og de lærerne som er intervjuet så langt legger liten vekt på dette målet i strategien.»

Er det noe Stortinget snakker om hele tiden – det gjorde vi senest i går gjennom flere debatter – er det å utvikle skolen som lærende organisasjon. Det må være en stor utfordring for kunnskapsministeren å bygge opp metoder for å følge opp hvordan man faktisk skal få gjennomslag på den enkelte skole. Det var jo det som var spørsmålet: Hvilke tanker har kunnskapsministeren om dette?

Statsråd Øystein Djupedal [12:46:20]: Det er veldig positivt at det er stor interesse for hvordan kompetanseutviklingsmidlene i skolen brukes. Det brukes i år 375 mill. kr av statens midler. Vi har foreslått for Stortinget en videreføring av dette. Det er positivt å se at skoleeier i tillegg legger egne midler i potten, noe som fører til at vi nå har det største kompetanseløftet for lærerne noensinne, men det vil bestandig være kritikk. La meg si at jeg er opptatt av den enkelte skole. Det er der lærerne har sitt virke. Det er klart at hver enkelt skole må finne ut hvordan lærerkorpset har bruk for kompetanse og påfyll av kunnskap. Derfor har vi også gjennom fylkesmannen sørget for at skoleeier er pliktig til å synliggjøre dette, og på den måten sørge for at det ivaretas.

Jeg tror spørreren umiddelbart vil forstå at det er umulig for meg, for direktoratet, eller for den saks skyld en statlig myndighet, å dirigere midler ned til den enkelte skole. Det må være skoleeier, sammen med skolens ledelse og lærerne, som finner ut hvordan etterutdanningsmidlene best kan brukes i den enkelte virksomhet. Det er for så vidt også helt i tråd med det den forrige regjeringen gjorde når det gjelder disse midlene. Her viderefører vi det samme systemet som min forgjenger, Kristin Clemet, etablerte.

Gunnar Gundersen (H) [12:47:29]: Der er jeg enig med kunnskapsministeren. Jeg tror ikke vi kan dirigere dette ned til hver enkelt skole, men det er noe helt annet når det gjelder å følge opp i hvilken grad hver enkelt skole og hver enkelt skoleeier bruker midlene som forutsatt.

Jeg konstaterer at kunnskapsministeren egentlig ikke har svart på det som var spørsmålet i utgangspunktet. Det er: I hvilken grad kan man begynne å kontrollere ned til hver enkelt skole, og i hvilken grad blir kompetansehevingen og Kunnskapsløftet fulgt opp som forutsatt? Han har heller ikke svart på i hvilken grad det ansvaret hver enkelt skoleeier har, blir fulgt opp.

Jeg har vært i bedrifter og ledet bedrifter, og jeg har også ledet familien som en bedrift, og det å betrakte alt dette ut fra gjennomsnittsbetraktninger, er noe av det farligste man kan gjøre. Man skal sette i verk tiltak. Man dirigerer ikke hva som skjer, men man følger opp og vet hva som skjer i de enkelte enhetene rundt omkring. Det synes jeg også kunnskapsministeren skulle ha som ambisjon.

Statsråd Øystein Djupedal [12:48:32]: Vi har et tett samarbeid både med KS, Utdanningsforbundet og alle aktører i skolen om dette. I tillegg har vi fylkesmannen som den viktigste statlige aktøren, som har ansvaret for å følge opp dette overfor skoleeier. Skoleeier må selvfølgelig følge opp dette overfor den enkelte virksomhet, som kommunen, eller for den saks skyld fylkeskommunen, har eieransvaret for. Det betyr at vi nå følger opp etter en omfattende evaluering gjennom Fafo. De har kommet med delrapporter til oss og vil også komme med en sluttrapport ved enden av hele dette løpet.

Som representanten sa, var dette også et tema i Stortinget i går kveld, da dette med kompetanse og viktigheten av kompetanseutviklingen ble debattert. Mitt inntrykk er at disse midlene blir godt brukt. Det kan sikkert være lærere eller organisasjoner som ikke i tilstrekkelig grad har fått det de måtte ønske, og det er selvfølgelig hele tiden en utfordring. Men det må altså være skoleeier, sammen med lokale myndigheter, som må finne ut hvordan dette er, evaluere det og gå inn i hver enkelt virksomhet og si at her har vi bruk for mer kompetanse på det eller det feltet. Det vil være meget krevende for oss som statlig myndighet å ha et slags overordnet ansvar for det. Vi legger rammene for dette, og så må det følges opp lokalt.