Torbjørn Andersen (FrP) [12:32:48]: Jeg har følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«200 elever står nå i fare for å droppe ut av de videregående skolene i Aust-Agder. Dette gir grunn til stor bekymring. Fra elevhold er en forklaring at rådgivningen vedrørende yrkesvalg er helt elendig. Skolen klarer ikke å kvalifisere elevene til å ta de riktige yrkesvalgene. For mye teori gjør også mange skoletrette. Det å gi bedre informasjon om yrkesvalgmuligheter og arbeidsmarkedet må prioriteres langt bedre hevder elevene.

Hva vil statsråden gjøre for å unngå at mange elever dropper ut av de videregående skolene?»

Statsråd Øystein Djupedal [12:33:38]: La meg først av alt understreke at i den norske skolen er det mye som fungerer bra. Allikevel har vi selvfølgelig en del utfordringer, og en av disse er at for mange elever velger bort videregående skole. Det er derfor et svært viktig spørsmål representanten reiser.

Vi har fra statlig hold oppmerksomheten rettet både mot problematikken rundt gjennomføring av videregående opplæring og rundt utdannings- og yrkesveiledning, og er opptatt av en koordinert og helhetlig innsats. Dessverre er det så mange som mellom 20 og 25 pst. av dem som påbegynner en videregående opplæring, som ikke fullfører. Gjennomføringen er særlig lav innenfor de yrkesforberedende retningene.

På bakgrunn av bortvalgsproblematikken i videregående opplæring nedsatte jeg i januar i år en arbeidsgruppe som skulle foreta en grundig gjennomgang av årsakene til at elever og lærlinger ikke fullfører sine utdanningsløp, og vurdere konkrete og målrettede tiltak som kan bidra til å bedre gjennomføringen. Jeg ønsket en bred tilnærming til problemstillingene og en særlig fokusering på utsatte grupper. Gruppens rapport ble overlevert meg 30. august. Blant de tiltakene som foreslås i denne rapporten, har spesielt satsing på utdannings- og yrkesveiledning fått en bred omtale. Kunnskapsdepartementet jobber for tiden med en stortingsmelding om utdanning som redskap for sosial utjevning. De foreslåtte tiltak i rapporten vil bli sett i sammenheng med dette meldingsarbeidet.

Videre vil jeg nevne elementer i det nye læreplanverket, Kunnskapsløftet, som jeg mener kan være med på å møte utfordringene knyttet til bortvalg av videregående opplæring. På ungdomstrinnet blir programfag til valg innført for alle elever, og i videregående opplæring blir prosjekt til fordypning innført for elever i yrkesforeberedende utdanningsprogram. Begge har til hensikt å gi elevene bedre forutsetninger for valg og en mer tilpasset opplæring i forhold til elevenes behov og ønsker. Dette kan bidra til at elevers motivasjon for å fullføre videregående opplæring øker.

Programfag til valg skal gi elevene smakebiter på utdanningsprogrammer de vil møte i den videregående opplæringen. Faget vil dermed bidra til å knytte ungdomstrinnet og videregående skole nærmere sammen, og dermed også gjøre overgangen mer smidig. Prosjekt til fordypning vil gi elever på yrkesforberedende studieprogram muligheten til å fordype seg i områder av spesiell interesse.

Opplæringsloven fastsetter hvilken rett elevene har til nødvendig rådgivning om utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg og om sosiale spørsmål. Forskriften fastsetter at dette er skoleeiers ansvar. Lovverket sier med hensikt lite om hvordan skoleeierne skal organisere sitt arbeid for å få til en god oppgaveløsning. Styrken i dette er at hver skole best kjenner hvor skoen trykker, svakheten ligger i at det er opp til hver skole å prioritere dette arbeidet. Derfor arbeider Regjeringen for at utdannings- og yrkesveiledning skal bli mer helhetlig og systematisk.

For å styrke koordinering, kvalitet og tilgang på veiledning gjøres det nå forsøk med Partnerskap for karriereveiledning i tre fylker. Partnerskapene er forpliktende samarbeid mellom skoleeier, NAV, voksenopplæring, arbeidsliv, høgskoler og universitet. Erfaringene fra disse partnerskapene vil gi oss viktig informasjon i forhold til veien videre.

Svært mange av dagens unge benytter Internett som en hovedkilde til informasjon. Nettstedet vilbli.no er en informasjonstjeneste som fylkeskommunene og Utdanningsdirektoratet utvikler i fellesskap. Vi ønsker å styrke kvaliteten på denne tjenesten. Tjenesten gir i dag informasjon til alle som søker videregående opplæring, og som står foran yrkes- og utdanningsvalg. I korte trekk skal tjenesten nå framover utvikles til å gi mer utdannings- og yrkesinformasjon, og til å gi bedre veiledning for rådgivere, elever, lærere og foreldre.

I forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet er det satt av betydelige midler til kompetanseheving. Det er i Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringa 2005–2008 uttrykt at rådgivningstjenesten er et nasjonalt prioritert område for kompetanseutvikling. I forslag til statsbudsjett for 2007 videreføres en betydelig satsing på kompetanseheving. Det er også foreslått økte bevilgninger til tiltak for å bedre gjennomføringen av den videregående opplæring. En helhetlig satsing på dette området iverksettes altså gjennom Kunnskapsløftet, gjennom oppfølging av tiltak foreslått i tidligere nevnte rapport, gjennom de prioriteringene vi gjør i budsjettet, og videre i sammenheng med den kommende stortingsmeldingen. Dette har høy prioritet i vårt departement.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:38:02]: Jeg vil takke statsråden for et grundig svar, som jeg selvsagt merket meg.

Men jeg har fått oversendt et brev med elleve punkter fra Elevorganisasjonen i Aust-Agder og vil gjerne få sitere ordrett fra ett av punktene der, og jeg ber statsråden lytte og kommentere:

«Utdanningsrådgivningen på ungdomsskolen må fungere på en slik måte at den ikke «presser» eleven til å velge en linje som ikke samsvarer med elevens eget ønske. Selv om en slik rådgivning gitt av både rådgivere og lærere er godt ment kan det føre til at eleven havner på feil studievalg, og dermed faller fra.»

Da blir mitt spørsmål: Bør ikke utdanningsrådgivning og yrkesrettledning styrkes og forbedres betraktelig i grunnskolen, slik at elevene får et bedre grunnlag for å velge riktig utdannelse første gang?

Statsråd Øystein Djupedal [12:38:57]: Det er jeg helt enig i.

Jeg har også hatt gleden av å treffe representanter fra Aust-Agder, som har lagt fram dette for meg. Jeg må si at det var et nyttig møte. Det gav meg nyttig informasjon om veien videre. Rådgivningstjenesten er veldig viktig for å gi ungdom muligheten til å ta kloke og riktige valg. Derfor bruker vi betydelige ressurser på kvalitetsheving av rådgivningstjenesten.

Jeg vil også komme tilbake til Stortinget med nye tiltak i den stortingsmeldingen som jeg refererte til. Det er helt riktig, som representanten sier, i likhet med det ungdommer i Aust-Agder og i hele landet sier, at rådgivningstjenesten er en veldig viktig arena, ikke bare for å gi råd, men for å gi kloke råd, kvalifiserte råd, ikke minst en antydning om veien videre. Det å presse ungdom til å ta valg de selv ikke ønsker, vil jeg selvfølgelig sterkt fraråde, for motivasjon er veldig viktig for å lykkes i en yrkeskarriere. Så hvis rådgivere gir råd i strid med det eleven ønsker, vil jeg si at det selvfølgelig er elevens valg som er det avgjørende.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:39:58]: Jeg vil takke statsråden for et godt svar, faktisk.

Jeg tror allikevel jeg vil vise til nok et punkt og be statsråden lytte til dette brevet jeg har fått fra Elevorganisasjonen i Aust-Agder. Der står det:

«Elevorganisasjonen mener at elever som har behov for en mer praktisk rettet opplæring må få muligheten til å starte fagopplæring i bedrift, for så å ta teoridelen senere, eller muligheten til å gjennomføre hele yrkesopplæringen som lærling.»

Da er mitt spørsmål ganske kort: Hva er statsrådens synspunkter vedrørende dette punktet i brevet fra Elevorganisasjonen i Aust-Agder?

Statsråd Øystein Djupedal [12:40:42]: Denne muligheten eksisterer allerede i dag. Man har altså mulighet til å gå rett ut i lære og ta teorien senere. Men det er klart at for en videregående skole eller for en fylkeskommune er det lettest at alle går ett løp, noe som gjør at man får et volum på elevene, at de går på videregående skole i ett til to år og så ut i lære.

Men for mange skoletrette og teorileie elever er det å starte på en byggeplass eller på et verksted og så etter hvert bli motivert til å ta mer kunnskap en måte å gjøre det på som ligger der i dag, og som jeg selvfølgelig oppfordrer både videregående skoler og fylkeskommuner som skoleeiere å legge til rette for.

Vi har heldigvis mange ulike prosjekt, også i regi av norsk næringsliv, som viser at det å starte på en byggeplass motiverer. Man får etter hvert dyktige fagarbeidere på en litt mer utradisjonell måte. Det ligger altså ikke beskrankninger i lovverket når det gjelder dette, og det er helt opp til fylkeskommunen selv å legge til rette for det. Jeg er veldig enig i det som er utgangspunktet for spørsmålet: Én som dropper ut av videregående skole, er én for mye, så vi må sørge for skreddersøm, slik at hver enkelt ungdom finner en karrierevei som de lykkes i.