Åse M. Schmidt (FrP) [12:04:58]: «E39 fra Kristiansand til Stavanger er en av de strekningene som er mest ulykkesbelastet. I forrige uke var det igjen en dødsulykke, ved Lenefjorden i Vest-Agder. Her har det vært flere dødsulykker på kort tid. Politiet og Statens vegvesen har påpekt dette flere ganger, men det er lite de kan gjøre bortsett fra å redusere tillatt fart. Kombinasjonen av smal vei, kraftige svinger og store høydeforskjeller gjør strekningen ekstremt farlig, noe også Lastebileierforeningen påpeker.» – Vi ser av oppslag at 72 er drept i Vest-Agder på denne strekningen fra 1990–2006, og for en og en halv uke siden fikk vi enda et dødsfall. Her må noe gjøres. –

«Hva vil statsråden gjøre med dette?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:05:48]: Hendingane på E39 gjer det tydeleg at ein treng både kortsiktige og langsiktige tiltak. Dei kortsiktige tiltaka gjeld fartsgrenser, skilting og tiltak som betrar friksjonen. Statens vegvesen har i samråd med lensmannskontoret i Lyngdal vedteke å setje ned fartsgrensa frå 70 km/t til 60 km/t. Det gjeld heile ulukkesstrekninga ved Lenefjorden. I tillegg vil Vegvesenet skilte strekninga med skiltet «Ulukkesstrekning». Få dagar etter den siste ulukka vart friksjonen på vegdekket målt. Den ligg innafor dei krava som gjeld. Statens vegvesen vil likevel syte for at asfaltdekket vert frest, slik at friksjonen vert endå betre.

Gjennom budsjettforslaget for 2007 har Regjeringa valt å gjennomføre Nasjonal transportplan med økonomiske midlar, i motsetnad til i førre stortingsperiode, då Framstegspartiet var med på å vedta statsbudsjettet i tre av fire år. Det er difor no grunn til å sjå på Statens vegvesen sitt handlingsprogram med ein heilt annan grad av realisme enn tidlegare.

Det er i dette handlingsprogrammet for stamvegnettet i perioden 2006–2009 prioritert 15 mill. kr til tiltak for å betre trafikktryggleiken i Lenebakken på staden der den siste dødsulukka var. Tiltaket er planlagt gjennomført i 2008–2009.

For m.a. å betre trafikktryggleiken på E39 i Vest-Agder er det i Statens vegvesen sitt handlingsprogram for perioden 2006–2009 prioritert utbygging av stamvegen mellom Vigeland og Osestad. Det er lagt opp til anleggsstart årsskiftet 2008/09, med fullføring i perioden 2010–2013.

Nasjonal transportplan for perioden 2010–2019 er no under utarbeiding. Større utbetringar, strekningsvise investeringsprosjekt og tiltak for å betre trafikktryggleiken mellom Osestad og Oftedal vil då verte vurderte i samanheng med andre aktuelle prosjekt for å betre tilhøva på stamvegen mellom Kristiansand og Stavanger.

Åse M. Schmidt (FrP) [12:07:57]: Jeg takker for svaret.

Når det gjelder nettopp den strekningen som vi kaller Osestad–Herdal, som er en forlengelse av den strekningen som statsråden selv påpekte, altså Vigeland–Osestad, er det faktisk en mulighet å implementere denne strekningen i strekningen Vigeland–Osestad, hvor det er beregnet oppstart i 2008.

Vi vet også at på E39 er det i Rogaland kun 12 km som har full motorveistandard, og i Vest-Agder er det null kilometer som har fullgod motorveistandard. Vi ønsker at statsråden skal være positiv, og håper at hun kan bekrefte at strekningen Osestad–Herdal kan implementeres i pakken Vigeland–Osestad, slik at det blir en trafikksikker E39 på hele denne strekningen, og at det ikke bare blir stykkevis og delt, for det vet vi er et problem.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:08:56]: Dersom ein i førre periode hadde gjort det som denne regjeringa gjer, nemleg å følgje opp Nasjonal transportplan, hadde vi kome mykje lenger med omsyn til å få ein fullgod standard på ein større del av vegnettet i dette landet. Det gjeld òg i Vest-Agder.

Eg kan ikkje her og no drive planleggingsarbeid og gi lovnader for prosjekt som ligg føre. Det ville ha vore useriøst, og eg har ikkje tilstrekkeleg grunnlag for å gjere det. Men det eg kan seie, er at me har desse strekningane i fokus. Eg har gjort greie for det som ligg inne i Nasjonal transportplan, og som òg Framstegspartiet har vore med og vedteke her i Stortinget. Så skal eg utover det sørgje for eit godt grunnlag for prioriteringane i neste Nasjonal transportplan, som Stortinget skal få om to år.

Åse M. Schmidt (FrP) [12:09:57]: Jeg vet akkurat hva Fremskrittspartiet har foreslått i sitt reviderte budsjett, og der er Nasjonal transportplan i høyeste grad på plass, så jeg synes ikke det skal være til debatt nå. Men i tillegg viser det seg at en tilbringer til denne strekningen på E39, altså rv. 465, som er bygd med bompengefinansiering osv., er bygd i godt og vel 6 meters bredde, noe som vil bety at to vogntog faktisk ikke kan passere hverandre uten å måtte kjøre utenfor yttergrensen. Dette er et stort problem også på sommerføre, men ikke minst på vinterføre.

Kan statsråden love at hun vil se på problematikken, slik at vi på denne strekningen får en vei som er tilpasset dagens trafikk, og slik at vi ikke går bakover inn i framtiden, for det ble faktisk bygd en bedre og bredere vei for 30 år siden.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:10:53]: Eg skal sjølvsagt ta ein runde og gå inn og sjå på kva som skjer på rv. 465. Men reint generelt vil eg seie at dei vegstandardane som har lege til grunn for planlegging, er dei standardane som òg ligg i Nasjonal transportplan. Og kor stor trafikk det er på vegen, har vorte knytt opp til kva breidd vegen får.

No har Vegdirektoratet allereie under utarbeiding nye vegstandardar som skal leggjast til grunn ved neste Nasjonal transportplan, og i den samanhengen skal eg sjølvsagt òg ta med meg det som representanten her seier, at dei ve-gane som me no byggjer, må vere breie nok til at òg tunge køyretøy har trygg og god passasje.