Bente Thorsen (FrP) [11:56:18]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Staten bevilger hvert år store summer til offentlige innovasjonsordninger, men det kan virke som det er en ulik praksis i fylkene når det gjelder praktiseringen av etableringsordninger. Gründere med nye og gode prosjekter opplever at søknadsprosessen er så omfattende og komplisert at de får avslag.

Vil statsråden ta et initiativ til å se på regelverket knyttet til etableringsordningen, slik at praktiseringen av reglene blir mer forutsigbare og mindre byråkratiske?»

Statsråd Dag Terje Andersen [11:56:58]: Ved etableringen av Innovasjon Norge ble det lagt vekt på at de næringsrettede virkemidlene skulle tilpasses regionale utfordringer. Fylkeskommunens rolle som utviklingsaktør har økt fylkeskommunenes handlefrihet. Rammene til fylkeskommunene varierer ut fra næringsmessige og distriktspolitiske mål. Alt i alt innebærer dette forskjellige prioriteringer fra fylke til fylke, bl.a. ut fra lokalpolitiske mål for næringsutvikling. En konsekvens av dette er at resultatet av behandlingen av enkeltsøknader kan variere noe fra fylke til fylke.

Bevilgningen til etablererstipendordningen under Innovasjon Norge gis av Kommunal- og regionaldepartementet. Den enkelte fylkeskommune velger selv å prioritere bruken av ordningen og kan gi føringer. Kommunal- og regionaldepartementet gjennomgår nå samtlige ordninger opp mot det nye regionalstøtteregelverket som kommer fra 2007. I tillegg har de bedt Innovasjon Norge om å vurdere hvordan en ny ordning med støtte til ulike driftsutgifter i nyetablerte virksomheter kan innrettes. Nylig ble Innovasjon Norges stipendordninger for etablerere evaluert, og konklusjonene fra evalueringen var svært positive.

For å sikre at prosjektene som støttes, er bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme, er søknadsprosessen viktig. Innovasjon Norge skal utfordre etablerere og bedrifter før prosjekter igangsettes. Bevilgningene skal gi etablerere og bedrifter muligheter til å realisere nye ideer og prosjekter, utvikle og internasjonalisere virksomheten og finne samarbeidspartnere. Det er en krevende prosess, som stiller store krav til både søkerne og Innovasjon Norge. Jeg mener det er viktig med en slik grundig behandling ved fordeling av offentlige midler.

Innovasjon Norge ivaretar en viktig balanse mellom overordnede nasjonale målsettinger og fylkeskommunale føringer. Dette er et system jeg mener etablerere og etablert næringsliv er godt tjent med, og som vi derfor bør videreutvikle.

Bente Thorsen (FrP) [11:58:57]: Jeg takker for svaret.

Som nevnt blir en rekke innovasjonsmidler tildelt etter fylkesvis vedtatte planer. Dette medfører at selv om en søker kan ha et godt prosjekt, som kan utvikle arbeidsplasser i en annen del av landet enn der søkeren bor, avslås søknaden – med referanse til satsingsområdet i fylket. Det bør jo ikke være adressen som avgjør resultatet av søknaden.

Når det gjelder søknadsprosessen, kan det være opp til 10–15 ulike skjemaer som skal fylles ut. Det kan for så vidt være greit – hvis søknadsskjemaene er konkrete nok. For etablerere koster dette kolossalt, både i penger og i tid. I mange tilfeller er gründerne/etablererne mer opptatt av selve prosjektet enn av søknadsprosedyrene. Derfor håper jeg at statsråden vil ta initiativ til å forenkle skjemaveldet, som for mange oppleves som det største hinderet for å komme i gang. Vi i Fremskrittspartiet er helt klart også for at prosjektene når de blir støttet, skal være trygge, både når det gjelder de bedriftsøkonomisk og de samfunnsøkonomisk lønnsomme prosessene. Det må komme klart fram.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:00:18]: Jeg er enig med representanten Thorsen i at det skal være en ambisjon om at tilgjengeligheten til Innovasjon Norges virkemiddel – for så vidt alle offentlige virkemidler – skal være så god som mulig. Det at Innovasjon Norge ble etablert som ett selskap, var jo mye med utgangspunkt i at det ville være en fordel for næringslivet å ha én dør å henvende seg til. Jeg har selv som ordfører prøvd å hjelpe bedrifter i etableringsfasen da vi hadde det gamle systemet, da mye av jobben bestod i å finne ut hvilken dør en egentlig skulle banke på først. Dette er i seg selv et stort framskritt.

Det blir nå utviklet bedre muligheter for elektroniske søknader, f.eks. i forbindelse med etablererstipend. Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet vil i fellesskap bedre den teknologiske muligheten til å finne fram i systemene via nettløsninger. Innovasjon Norge gjennomfører stadig kundeundersøkelser som fører til at de justerer sine arbeidsmåter for å få mest mulig tilfredse kunder, men – som representanten også sier – innenfor den sikringen som ligger i kvalitetssikring av søknader. Min ambisjon er at vi skal ha så lite byråkrati som mulig, men vi skal ha så mye kvalitetssikring som nødvendig.

Bente Thorsen (FrP) [12:01:35]: Jeg takker for svaret.

En viss bedring i tilgjengeligheten med tanke på avsending av søknad er positivt. Men vi i Fremskrittspartiet er også opptatt av at søknadsskjemaene skal være minst mulig byråkratiske. De bør være av standard type, med konkrete spørsmål og med klar beskjed om hvilke vedlegg som ønskes, og ikke slik som de er i dag. I dag kan en søker i samarbeid med næringsrådgiver i kommunen oppleve det som helt umulig å få svar på hvilken informasjon som ønskes. Dette kan ta mange dager. Det har også som resultat at det blir brukt masse kommunale ressurser, med påfølgende økonomiske og personalmessige konsekvenser.

Jeg håper at statsråden tar en gjennomgang av regelverk og søknadsskjemaer for etablerernes del og ikke minst for å redusere kommunal og regional ressursbruk. Jeg forstår at det har vært en endring i forhold til Innovasjon Norge. Jeg håper det er en kontinuerlig prosess for å forenkle dette systemet. Det må skje i nært samarbeid med etablererne ute i distriktene, slik at en får høre hvor flaskehalsene som stopper enkelte prosjekter, er.

Statsråd Dag Terje Andersen [12:03:01]: Som jeg for så vidt allerede har vært inne på, er kanskje det viktigste verktøyet å forbedre rutinene, både i forhold til den kvalitative kontrollen, og i forhold til den kundevennlige behandlingen. Den undersøkelsen som Innovasjon Norge selv gjennomfører, finner ut hvorvidt kundene er fornøyd med den servicen de får i Innovasjon Norge. Som jeg nevnte i mitt første svar, viser de evalueringer som er gjennomført, f.eks. i forhold til etablererordningen, at det er stor grad av tilfredshet med måten kundene blir møtt på. Men det er selvfølgelig ikke til hinder for at en til enhver tid – og da gjelder det altså Innovasjon Norge – jobber med forbedringer.

Det jeg imidlertid ikke tror kommer til å være mulig å få til, er en fullstendig lik behandling fra fylke til fylke, fordi det er forskjellige programmer og forskjellige aktiviteter i de forskjellige fylkene. Det er klart at muligheten for å få gjennomslag innen verdiskapingsprogrammet for treprosjekt sannsynligvis vil være betydelig større og mer relevant i Hedmark enn i Finnmark, mens den satsingen vi har på marin teknologi og utvikling, vil være mer aktuell langs kysten enn den vil være i Oppland. Derfor vil den typen lokal tilpasning som kan medføre forskjellsbehandling, nettopp gi den behandlingen som er riktig i forhold til de prosjektene som til enhver tid behandles i det enkelte fylke. Den lokale innflytelsen mener jeg også er verdifull for næringsutviklingen i Norge.