Martin Engeset (H) [11:37:10]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Direktoratet for naturforvaltning har sendt et forslag til revidert forskrift om hold og oppdrett av vilt ut til høring. Dette forslaget vil gripe direkte inn i mulighetene til trening og jakt av jakthunder gjennom å innføre et forbud mot utsetting av vilt. Fordi bestanden av rapphøns og fasan ikke er bærekraftig, vil dette bety slutten på jakt på disse artene. Forslaget har vakt stor bekymring hos fuglehundklubber.

Vil statsråden ta denne bekymringen på alvor og la være å innføre et forbud mot utsetting av vilt?»

Statsråd Helen Bjørnøy [11:37:58]: Utgangspunktet for spørsmålet er en forskrift om hold og oppdrett av vilt som ble fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 15. februar 1999. Direktoratet har nå satt i gang en revisjon av forskriften, bl.a. for å følge opp våre forpliktelser etter konvensjonen om biologisk mangfold når det gjelder spredning av fremmede organismer. Direktoratets forslag til revidert forskrift er ute på høring med høringsfrist 5. juli i år.

I tidligere forskrifter har utsetting av vilt vært tillatt for visse arter og på visse vilkår. Direktoratets forslag til revidert forskrift innebærer at slik utsetting ikke lenger tillates.

Utsetting av vilt har i første rekke vært utsetting av vilt for jakt eller for å trene fuglehunder. Direktoratet er kjent med at utsetting av hønsefugl, som f.eks. fasan og rapphøne, har foregått i mange år, og at aktiviteten i noen områder også har hatt et visst omfang. På bakgrunn av dagens kunnskap om potensielle skadevirkninger finner direktoratet ikke lenger grunnlag for at denne virksomheten skal kunne fortsette.

Fasan er en fremmed art i Norge. Når det gjelder rapphøne, er den naturlige, stedegne bestanden trolig svært fåtallig, og arten er plassert i høyeste truethetskategori i den nasjonale rødlista for truede arter. Rapphøne er å regne som en fremmed art dersom den settes ut i områder der den ikke forekommer fra før. Dette følger av viltloven § 47.

Direktoratet har i høringsbrevet pekt på den store oppmerksomheten de senere årene omkring potensielle skadevirkninger av fremmede arter i naturmiljøet. I tillegg har direktoratet vist til at det er en reell risiko for at vilt i oppdrett kan være bærere av smittsomme sjukdommer som kan spres til viltlevende bestander av samme art eller beslektede arter.

Myndigheten til å fastsette forskrifter om hold og oppdrett av vilt er delegert til Direktoratet for naturforvaltning. Etter at høringen om forskriftsrevisjonen er gjennomført, vil det være opp til direktoratet å foreta den endelige avveiningen av ulike hensyn når den nye forskriften fastsettes.

Martin Engeset (H) [11:40:53]: Jeg takker statsråden for svaret.

Når er det slik at fasan har forekommet i norsk natur siden 1870-tallet, og rapphøns var første gang beskrevet i Norge i 1733, ifølge «Jegeren»s oppslagsverk.

Mitt spørsmål til statsråden er: Kjenner statsråden overhodet til noen tilfeller der det er overført sykdommer fra disse oppdrettede og lovlig utsatte artene?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:41:31]: Jeg må nok innrømme at jeg personlig ikke kjenner til tilfeller av spredning av sjukdommer, men jeg synes det er viktig å understreke at det er Direktoratet for naturforvaltning som har fått fullmakt til å fastsette forskriften, og at direktoratet nå er midt inne i en høringsrunde. Når høringsrunden er over 5. juli, skal den endelige forskriften fastsettes. Jeg er helt trygg på at direktoratet vil la alle innspill fra ulike høringsinstanser ha betydning for de konklusjonene som direktoratet så vil trekke.

Martin Engeset (H) [11:42:20]: Det får vi virkelig håpe, for ved revisjonen av viltloven i 1993 uttalte den aktuelle stortingskomiteen at oppdrett av vilt kunne innebære en viktig næringsutvikling i distriktene, og bad om at dette ble ivaretatt ved utarbeidelsen av forskrifter. Dette forholdet er minst like aktuelt i dag som det var for 12–13 år siden, og jeg vil oppfordre miljøvernministeren til også å bringe inn de landbruksmessige vurderingene i dette arbeidet og sørge for at de næringsmessige forhold for landbruket knyttet til denne virksomheten kommer med i betraktningen.

Statsråd Helen Bjørnøy [11:43:04]: Alle ulike sider ved en sak vil bli belyst når endelige beslutninger skal fattes.

Jeg har også lyst til å understreke at det er viktig kontinuerlig å skaffe seg ny kunnskap om et område, og et av de nye områdene som vi har sett det som nødvendig å ha økt fokus på, er nettopp føre var-prinsippet når det gjelder naturforvaltning og utsetting av vilt. Det er et perspektiv som kanskje er litt annerledes i dag enn for noen år tilbake, og hvor det er helt påkrevd at vi tar ekstra ansvar for å være sikre på at vår forvaltning resulterer i gode miljøhensyn.