Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Gunn Berit Gjerde til fiskeri- og kystministeren, vil bli besvart av nærings- og handelsministeren på vegne av fiskeri- og kystministeren.

Gunn Berit Gjerde (V) [12:00:33]: «Fiskebåtreiarane har store problem med å rekruttere kvalifisert mannskap, særleg styrmenn og maskinistar. Dette både på grunn av den store aktiviteten i offshorenæringa og på grunn av den konkurransevridinga nettolønsordninga har gitt. Fiskebåtreiarlaga ventar auka problem og bur seg på å rekruttere utanlandsk mannskap, noko som vil vere uheldig for fiskerinæringa som viktig medspelar for busetjing langs kysten.

Kva vil statsråden gjere med den vanskelege rekrutteringssituasjonen fiskebåtnæringa no er komen i?»

Statsråd Odd Eriksen [12:01:22]: Refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble innført som en midlertidig ordning i 1993. En mer omfattende refusjonsordning ble etablert i 1994. Ulike endringer har blitt gjort opp gjennom årene. Nettolønnsordningen for offshorefartøyer i NOR ble innført med virkning fra 1. juli 2003.

Formålet med tilskuddsordninger for sysselsetting av norske sjøfolk er å legge til rette for maritim virksomhet og hindre utflagging av arbeidsplasser og virksomheter. Tilskuddet skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land. Det har vært bred politisk enighet om ordningene blant skiftende regjeringer og storting. Ordningene gjelder ikke for fiskefartøy.

Det er ingen tvil om at fiskeflåten er en viktig del av den maritime kompetansen i Norge, og at fiskeflåten konkurrerer med annen skipsfart om mannskap og ikke minst om kompetanse. En rekke problemstillinger er likevel ulike for fiskeflåten og skipsfarten for øvrig. Dette gjelder både i forhold til nasjonale og internasjonale rammebetingelser.

Den norske fiskeflåten har fått adgang til å fiske på norske nasjonale ressurser, og har således et beskyttet næringsgrunnlag. Skipsfarten opererer i et åpent, globalt marked med stor internasjonal konkurranse. Rammeforholdene er dermed i utgangspunktet svært ulike.

Internasjonalt regelverk legger, på samme måte som regelverket i Norge, til grunn at dette er separate næringer. EUs retningslinjer for statsstøtte er spesielle med hensyn til støtte til skips- og verftsnæringen. Rammebetingelser for og støtte til fiskerinæringen må derfor vurderes på et annet grunnlag enn rammebetingelsene og støtten til de øvrige næringene. Blant annet må det tas hensyn til at støtte til fiskeriene kan føre til utjevningsavgifter på fiskeprodukter. I forhold til EU er det derfor særlig de generelle statsstøttereglene som vil være sammenligningsgrunnlaget for regelverksutviklingen på dette området.

På den annen side er det i stor grad den samme gruppe arbeidskraft som fiskeflåten og øvrig skipsfart konkurrerer om. Det ser jeg. Jeg vil fokusere på rekruttering og kompetanseoppbygging av ungdom til næringen. Jeg har også registrert ønsket om å vurdere størrelsen på fiskerfradraget i lys av konkurransesituasjonen.

Jeg vil arbeide for en bærekraftig og lønnsom fiskerinæring, som både nå og i framtiden skal være en konkurransedyktig og ikke minst en attraktiv arbeidsplass.

Gunn Berit Gjerde (V) [12:04:28]: Eg høyrer no at det vert sagt at det er stor forskjell på ein fiskebåt og eit anna fartøy som konkurrerer med utlandet. Det er rett. Fiskebåtreiaranen har eit beskytta næringsgrunnlag. Likevel er vi i den situasjonen at fiskebåtreiarane no må rekruttere utanlandske fiskarar. For det første får vi ikkje då den kunnskapen som ein på fiskebåtane er avhengig av for å kunne gjere eit godt fiske og å ha eit trygt fiske for mannskapet. Og for det andre: Det kjem ikkje til å bu folk i husa langs kysten vår. Fiskerinæringa er, ved sidan av landbruket, ei av dei viktigaste næringane vi har for å oppretthalde busetnaden i distrikta.

Eg høyrer òg at det vert snakka om rekruttering av ungdom til næringa, og at ein har ein ærleg vilje til å gjere noko med det. Er det konkrete planar for å få til ei utjamning som gjer at dei fiskebåtreiarane som no står utan mannskap, kan få mannskap?

Statsråd Odd Eriksen [12:05:37]: Det er viktig ikke å overdramatisere situasjonen innenfor fiskerinæringen. Det er nok ikke slik at fiskeflåten ligger ved kai fordi man ikke har mannskap om bord på båtene. Det er likevel slik at en rekke næringer nå banker på døra for å komme inn under den nettolønnsordningen som gjelder i dag.

Det som er den store utfordringen, er den generelle tilgangen på arbeidskraft i markedet. Lave ledighetstall i markedet – ved aprilmålingen var ledigheten nede på 2,8 pst. – bidrar til press innenfor denne næringen når det gjelder tilgang på kompetent arbeidskraft. Derfor er et av de viktigste arbeidsområdene til denne regjeringen å øke tilgangen på kompetent arbeidskraft til næringslivet.

Vi jobber nå med en stortingsmelding som vil bli framlagt til høsten, der økt tilgang på arbeidskraft vil være i fokus.

Gunn Berit Gjerde (V) [12:06:42]: Det vert åtvara mot å overdramatisere, og sagt at det ikkje ligg båtar ved kai. Det gjer det nok ikkje i dag. Men eg vil minne om at 80 offshorefartøy anten er under bygging eller planlagt bygde. Når dei kjem ut i marknaden, vert det ein underkapasitet på styrmenn og maskinistar. Det trur eg heller ikkje næringsministeren kan sjå vekk frå.

No forstår eg det slik at det vert arbeidt med planar som å auke kapasiteten i forhold til dei som kan jobbe om bord i fiskebåtar. Vil det seie at dei som driv styrmannsskular og maskinistskular, kan få fleire studieplassar og tilskot til å drive desse studieplassane?

Statsråd Odd Eriksen [12:07:26]: Når jeg nå også sier at vi ikke skal overdrive, skal vi likevel ta inn over oss at næringen står overfor betydelige utfordringer, og at det må jobbes målbevisst for å sikre rekrutteringen til denne flåten. Regjeringen har også sagt at dette er en næring som det skal satses på, og at vi her har særskilte fortrinn for nettopp å lykkes.

Regjeringen vil i løpet av høsten legge fram en stortingsmelding hvor man tar for seg arbeid, velferd og inkludering nettopp med sikte på å øke tilgangen på arbeidskraft.

Vi vet at det er en rekke mennesker i det norske samfunnet som står uten arbeid, men som er i en såkalt arbeidsfør alder, og det er viktig å gi dem tilgang på kompetanse som gjør at de kan gå inn i næringer der det måtte være behov for dem.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 6.