Sonja Irene Sjøli (H) [12:47:44]: «De regionale helseforetakenes kontaktforum for rus har utarbeidet felles retningslinjer for inntak til rusbehandling i helseforetakene. I disse retningslinjene heter det at pasienter med alvorlige rusproblemer som ikke forventes å ha nytte av behandling, bør få kommunale omsorgstiltak fremfor spesialisert behandling.

Mener statsråden dette er i tråd med målsettingene for rusreformen og målet om å gi alle som ønsker det, en mulighet for en rusfri tilværelse?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:48:19]: Som en følge av rusreformen fikk de regionale helseforetakene ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk fra 1. januar 2004. Med dette fikk rusmiddelavhengige pasientstatus på lik linje med andre pasientgrupper innen spesialisthelsetjenesten, og det var også helt nødvendig. Fra 1. september samme år ble det gjort noen generelle endringer i pasientrettighetsloven. For det første skal det være rett til vurdering innen 30 virkedager, og dersom det gis rett til nødvendig helsehjelp, skal det gis en individuelt fastsatt frist for når behandling senest skal påbegynnes. Disse endringene i pasientrettighetsloven omfattet også rusmiddelavhengige.

En viktig intensjon med rusreformen var å knytte ansvaret for behandling av rusmiddelavhengige sammen med ansvaret for den øvrige spesialisthelsetjenesten. Målet var bl.a. at samhandlingen mellom rusfeltet og øvrig spesialisthelsetjeneste skulle bli bedre.

Erfaringene så langt viser at det fortsatt er store forskjeller mellom helseregionene og innad i helseregionene med hensyn til hvordan pasientrettighetene blir praktisert. Tall viser at andelen rusmiddelavhengige som får innvilget rett til nødvendig helsehjelp, varierer fra under 50 pst. og opp til 90 pst. mellom de fem helseregionene. Jeg vil for ordens skyld nevne at slike forskjeller er et generelt problem for alle typer spesialisthelsetjenester, ikke bare for rusmiddelavhengige. Dette er ikke bra nok! Derfor er det i årets bestillerdokument til de regionale helseforetakene – og i Nasjonal helseplan som ble sendt ut på høring i går – stilt krav om at de skal sette i gang tiltak for å sikre en mer enhetlig tildeling av rett til nødvendig helsehjelp. Det er positivt at de regionale helseforetakene har gått sammen for å oppnå det.

Jeg har registrert at de regionale helseforetakene i sitt arbeid på dette feltet har skapt reaksjoner og debatt, noe som bl.a. avspeiles i et oppslag i Dagbladet i dag. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig hatt møte med de regionale helseforetakene, der vi er blitt orientert om prosessen som har vært i forbindelse med utarbeidelsen av disse retningslinjene. I den forbindelse har departementet påpekt viktigheten av at vurderingene gjøres på en rettslig korrekt måte i forhold til pasientrettighetene og prioriteringsforskriften, nettopp for å ivareta hver enkelts individuelle behov for tjenester. Jeg forutsetter sjølsagt at dette også blir praksis overfor den enkelte rusmiddelmisbruker som henvises til spesialisthelsetjenesten.

Rusmiddelavhengige skal, som alle andre pasienter, få vurdert sitt behov for helsehjelp, og de skal få de spesialisthelsetjenestene de trenger og har rett til. Det er spesialisthelsetjenestens ansvar å sørge for likeverdige helsetjenester også til denne pasientgruppen.

Vi skal selvfølgelig ikke ha et system som fører til at de som har det største behandlingsbehovet, ikke får hjelp. Dette ville være stikk i strid med hva denne regjeringa ønsker å oppnå. Rusfeltet er et høyt prioritert område. Som kjent har jeg i årets bestillerdokument bedt om at den prosentvise veksten i ressursbruken i våre sjukehus skal være større når det gjelder rus og psykiatri, enn når det gjelder somatikk.

Til slutt vil jeg nevne at Regjeringa vil legge fram en egen handlingsplan for rusfeltet, for ytterligere å styrke innsatsen på dette viktige området.

Sonja Irene Sjøli (H) [12:51:46]: Jeg takker for svaret. Det er jo godt å høre at vi er enige om de felles målsettingene når det gjelder rusomsorgen.

Når det gjelder retningslinjene, heter det bl.a. at pasient med alvorlig avhengighetsproblematikk som har flere behandlingsforsøk bak seg uten at man har sett vesentlig endring, bør få omsorgstilbud framfor spesialisert behandling.

Dette innebærer at tungt belastede rusmiddelmisbrukere ikke skal få noen mulighet til å bli rusfrie, fordi de mislyktes med tidligere behandlingsforsøk. Det synes jeg er en moralisering overfor syke mennesker som ikke hører hjemme i en moderne helsetjeneste. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at helsetjenesten lager retningslinjer basert på et menneskesyn der man nedvurderer den enkeltes mulighet til å lykkes med å endre livet sitt. Etter min mening bør alle som ønsker det, selvsagt få en mulighet til å bli rusfrie. Alle fortjener en ny sjanse. Vi har mange eksempler på at det nytter. Det har vært skrevet en hel bok om mennesker som har lyktes med å komme ut av tung rusavhengighet.

Er helse- og omsorgsministeren enig i at rusavhengige må få et tilbud om behandling i spesialisthelsetjenesten, uavhengig av om de har lyktes med behandlingsforsøk tidligere?

Statsråd Sylvia Brustad [12:52:56]: Svaret på det er ja. Selvfølgelig er det slik at alle som har problemer med rus, og som trenger hjelp, enten det er av spesialisthelsetjenesten eller i kommunene, alt avhengig av hva det er behov for, skal få den hjelp de har rett til, på lik linje med alle andre pasienter.

Så er jeg bekymret for den store variasjonen som er – og som har vært der gjennom en god stund – mellom de regionale helseforetakene. Derfor er jeg positiv til at det nå jobbes for å redusere forskjellene mellom helseforetakene, slik at det blir mer likeverdig behandling, og at behandlingen ikke blir avhengig av hvor en bor.

Så er det ikke riktig at disse retningslinjene gir noe pålegg om at en må være rusfri, f.eks. Det kan være at en ikke greier å bli det. Da skal det være individuelle vurderinger som skal legges til grunn for hvilken behandling en skal få.

Sonja Irene Sjøli (H) [12:53:50]: Det er faktisk slik at i retningslinjene sier man nærmest at de tyngste rusavhengige er nødt til å kvalifisere seg gjennom et omsorgstilbud i kommunen for å få spesialistbehandling.

Det har lenge vært politisk enighet om at ventetiden for å få hjelp innen spesialisthelsetjenesten skal reduseres. Den gjennomsnittlige ventetiden for behandling er også vesentlig redusert etter sykehusreformen. Men i retningslinjene for rusbehandling heter det at det ved mange kroniske tilstander uten alvorlige tilleggslidelser, vil kunne være nyttig med en «ventetid» for institusjonsbehandling. Mens helsetjenesten arbeider for å gi rask hjelp til pasienter med somatiske lidelser, vil man altså holde rusavhengige og deres familier på pinebenken. Dette er nok et eksempel på en grov diskriminering av rusavhengige pasienter. Anbefaling om ventetid er også alvorlig sett i lys av at rusavhengige er i stor fare for å ta overdoser, som kan føre til alvorlige helseproblemer.

Mener statsråden at det er nyttig at rusavhengige risikerer både liv og helse i påvente av behandling?

Statsråd Sylvia Brustad [12:54:55]: Nei, selvfølgelig mener jeg ikke det. Selvfølgelig mener denne helseministeren og denne regjeringa at alle som trenger det, skal få hjelp. Vi har et lovverk, som også er vedtatt av Stortinget, som sier noe om hvilke rettigheter pasienter har, enten det er fordi de er rusmiddelavhengige, eller fordi de av andre grunner trenger hjelp i helsevesenet.

Så er det slik at helseforetakene nå prøver å få til en mer likeverdig behandling. Det er bra. Det er også slik at de retningslinjene det her er snakk om, skal evalueres etter ett år, slik at det er mulighet til å gjøre justeringer dersom det er nødvendig. Men det må være helt klart: Alle skal få den hjelp og behandling de trenger, enten det er i sjukehus eller i kommunene. Det skal være individuelle vurderinger, og det er ingenting i dette som tilsier, slik som noen hevder, at en f.eks. må være rusfri for å få behandling. Her må det foretas individuelle vurderinger. Det er selvfølgelig ikke slik at vi står for en politikk der man ikke skal ta hensyn til at folk skal få den hjelpen de trenger. Alle skal få det, punktum!