Olemic Thommessen (H) [11:26:45]: Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til barne- og likestillingsministeren:

«Statsråden har varslet tiltak for å få til et bedre barnevern. Herunder foreslås å bygge opp igjen statlige institusjoner, angivelig fordi de private institusjonsplassene, ifølge statsråden, er for dyre og for dårlige.

Hvilken dokumentasjon støtter statsråden seg her til, mener statsråden at offentlig drift og eierskap er en garanti for bedre kvalitet til lavere pris, og ser statsråden at private barnevernsinstitusjoner også bidrar til et mangfold som kan ha positiv virkning på det totale tilbud?»

Statsråd Karita Bekkemellem [11:27:27]: For det første vil jeg si at det finnes en rekke gode private institusjoner som vi trenger, og som vi naturlig nok bruker. Ved utgangen av 2005 var det om lag 100 flere barn i private barnevernsinstitusjoner enn i statlige institusjoner. Det er helt klart at private institusjoner utgjør, og vil fortsette å utgjøre, en viktig del av det samlede tilbudet til barn og unge som av ulike årsaker ikke kan bo hjemme eller i fosterhjem. Det er også svært viktig at vi sikrer kvaliteten i både de private og de statlige institusjonene våre. Derfor er det viktig at vi har fått på plass en godkjenningsordning og en kvalitetsforskrift som håndteres av Bufetat.

De private institusjonene kan deles inn i to hovedgrupper, institusjoner som er drevet av ideelle frivillige organisasjoner, og institusjoner drevet av private kommersielle aktører. De frivillige organisasjonene har ikke et profittmotiv og har inngått ulike avtaler med staten, bl.a. driftsavtaler. Der kan staten styre både økonomi og det faglige innholdet. Plasser i andre private institusjoner skaffes gjennom anbudskonkurranser, og her kan også ideelle organisasjoner delta.

I den nye barnevernsloven som trådte i kraft i 1993, ble det inntatt egne bestemmelser om behandling av atferdsvanskelige barn og unge i loven samtidig som de statlige spesialskolene ble bygd ned, og det ble da et nytt privat marked for bygging av barnevernsinstitusjoner. Fylkeskommunene den gangen fulgte ikke opp med etablering av offentlige institusjoner.

I løpet av 2005 og 2006 er det opprettet én ny statlig barnevernsinstitusjon i hver av de fem regionene våre. Behandlingsopplegget ved disse institusjonene er basert på den aller nyeste forskningen. Behandlingsresultatene for ungdommene som bor på disse institusjonene, skal evalueres. Når en skal ta i bruk nye metoder, er det avgjørende at staten har god styring både med ressursinnsatsen, behandlingsopplegget og resultatene.

Jeg kan også opplyse om at staten ved overtakelsen av de fylkeskommunale barnevernsinstitusjonene har lagt ned offentlige institusjoner som ikke har fungert tilfredsstillende, eller som ikke har passet inn i regionenes helhetlige institusjonstilbud. Prisene ved private kommersielle institusjoner vet vi varierer sterkt, og noen av dem er svært dyre. I noen tilfeller er prisen høy fordi ressursinnsatsen som kreves for å gi et godt nok tilbud, faktisk er så høy. I andre tilfeller er det imidlertid mangel på gode alternative tilbud som gjør at prisen blir høy. Det er et marked for det. Generelt har det særlig vært mangel på statlige plasser som kan gi et tilbud til ungdom med sammensatte atferdsproblemer.

Vi ønsker å erstatte noen av de private kommersielle institusjonsplassene med statlige plasser primært av tre grunner:

For det første må kapasiteten i dagens statlige institusjoner utnyttes så godt som mulig. Dette er avgjørende for å overholde etatens budsjettrammer. Dersom Bufetat klarer å utnytte kapasiteten fullt ut, vil antall plasseringer i private institusjoner bli redusert.

For det andre vil videre utbygging av statlige plasser som kan håndtere unge med sammensatte atferdsproblemer, medføre at kompetansen i det statlige barnevernet øker. Det er viktig at staten opprettholder høy kompetanse bl.a. for å tilby riktig tiltak til det enkelte barn. For eksempel er det et mål at alle akuttplasseringer skal håndteres innenfor det statlige apparatet, slik at en sikrer at Bufetat, som i samarbeid med kommunene og hjemmet skal finne tilbud til barna/ungdommene, kommer inn på et tidligst mulig tidspunkt.

For det tredje er utbygging av det statlige tilbudet i noen sammenhenger nødvendig for at private ikke skal kunne opptre som monopolist og ta ut en høy fortjeneste på sine tilbud. I disse tilfellene er det en målsetting at Bufetat i større grad skal kunne tilby et fullgodt alternativ innenfor eget tiltaksapparat.

Regjeringen er opptatt av at det finnes et godt og variert institusjonstilbud over hele landet, og at alle som har behov for plass, skal få et individuelt og godt tilpasset tilbud.

Olemic Thommessen (H) [11:32:12]: Jeg vil gjerne takke statsråden for svaret, og jeg merker meg at hun sier at det også er mye bra innenfor det private barnevernet. Det er jeg helt enig i.

Jeg har allikevel noen kommentarer til statsrådens svar. Det ser jeg i lys av at statsråden svært ofte flagger en ganske kritisk holdning til det private nærmest på prinsipielt grunnlag. Disse tre grunnene til at man skulle bygge ut det offentlige, vil jeg gjerne kommentere. Det ene gikk på utnyttelsen av kapasitet. Hvis det er slik at det er kapasitetsoverskudd, skulle det vel ikke være noe stort behov for å bygge mange nye institusjoner.

Når det gjelder den statlige kompetansen, og at det er viktig, er jeg enig i det. Selvfølgelig er det viktig at man har statlig kompetanse, men det er også viktig at staten opptrer på en måte som gjør at den nyttiggjør seg den kompetansen som er i de private institusjonene. Det er viktig at det ikke oppfattes som et motsetningsforhold.

Til det siste om at man skal bygge opp et statlig tilbud for at de private ikke skal bli monopolister, vil jeg si at i så fall er det viktig at de statlige og de private opererer på like vilkår.

Statsråd Karita Bekkemellem [11:33:27]: Først har jeg lyst til å ta avstand fra den tilnærmingen representanten hadde. Jeg tror jeg gjorde ganske grundig rede for mitt syn. Det viktige er jo at vi klarer å ha på plass kriterier for kvalitet, som gjør at vi sikrer disse barna det beste, og ikke at vi skal gi noen private eiere store muligheter til profitt uten at disse barna faktisk får levert tjenestene. Det er slik at til sjuende og sist er det fellesskapets midler vi bruker til å betale disse institusjonsplassene, og derfor hadde jeg egentlig både trodd og håpt at også de borgerlige partiene var opptatt av den tilnærmingen til disse spørsmålsstillingene.

Jeg tror nok at markedet kan fungere på en utmerket måte når det gjelder å regulere både kostnader, etterspørsel og kvalitet på mange områder. Men jeg er litt mer usikker på om markedet egner seg til å regulere institusjoner for barnevernsbarn. Tvert imot så har vi sett at det har vært mange eksempler opp gjennom årene på at vi ikke har klart å levere på den måten vi skulle. (Presidenten klubber.) Derfor er Regjeringens utgangspunkt …

Olemic Thommessen (H) [11:34:37]: Jeg er enig i statsrådens utgangspunkt. Det er klart at det viktige er at man får levert tjenesten. Det er viktig at man levert et godt tilbud til barna. Da tror vi at det kanskje er minst like viktig å bygge opp kompetansen innenfor det offentlige, slik at det offentlige er en god kjøper, en god kontrollør og en god representant på vegne av barna. Da er det et viktig fokus, kanskje viktigere enn akkurat om hvorvidt institusjonene er offentlige eller private. Jeg håper at statsråden også vil sette inn ressurser på akkurat den delen av arbeidet.

Når det kommer til det at i det øyeblikket man snakker om private institusjoner, snakker man om profitt, vil jeg minne om at det er svært mange innenfor det private området, som statsråden også var inne på innledningsvis, som arbeider på ideelt grunnlag. Jeg kan heller ikke se at det nødvendigvis er noen prinsipiell motsetning mellom profitt og kvalitet. Det viktige er mangfold, at vi har et mangfold av barnevernstilbud som kan stimulere dette området, gi god kvalitet og være et dynamisk område som høster erfaring fra hverandre.

Statsråd Karita Bekkemellem [11:35:44]: Jeg har lyst til å si meg enig med representanten i at det er viktig at vi bygger opp en god kvalitet ved institusjonene våre. Vi må også ha en utdanning for dem som jobber med de svakeste barna, som gjør at vi sikrer dem et godt tilbud. Slik sett har det skjedd svært mye på dette feltet. Jeg var seinest i går i Stjørdal og åpnet en ny institusjon som nettopp skal følge opp og ta vare på ungdom med atferdsproblem på en helt ny måte, der en går mye mer grundig inn i forprosess. Vi har behandling, og vi har også ettervern med tett oppfølging fra nærmiljøet. Så det er metoder som er under utarbeidelse, og derfor er det viktig – jeg ser at taletida løper ut – at staten på et vis har styring med denne viktige sektoren. Samtidig har jeg lyst til å utkvittere helt på slutten med at selvfølgelig skal vi ha gode private initiativ på dette feltet, og der mener jeg at vi har en god historie bak oss. Men de som bryter godkjenningsforskriftene, har ikke livets rett til å drive en slik type behandlingstilbud for disse barna.

Presidenten: Stortinget går da tilbake til spørsmål 3.