Jan Tore Sanner (H) [11:45:15]:     «Finansministeren stilte seg i brev til finanskomiteen av 16. mars i år avvisende til Høyres forslag om å utrede endringer for å legge bedre til rette for at alle ansatte skal kunne bli medeiere i egen bedrift. Finansministeren representerer selv et parti som i sitt partiprogram taler varmt om at det bør legges bedre til rette for bedrifter eid og styrt av de ansatte.

Hva er statsrådens begrunnelse for at det er positivt at ansatte er eneeiere, men negativt at ansatte blir deleiere eller øker sin deleierandel?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:46:07]: Representanten Sanner har rett i at vi har hatt en runde i Stortinget om dette spørsmålet tidligere. La meg innledningsvis bare si at SVs engasjement på dette feltet i utgangspunktet ikke dreier seg om Høyres forslag, nemlig at dette er et formål som burde ha egne skattesubsidier, men om andre typer tiltak.

Gjennom arbeidsmiljøloven har de ansatte fått innflytelse og formell representasjon i bedriftenes organer. At arbeid, ikke bare kapital, skal være grunnlag for innflytelse, er en viktig del av den norske velferdsmodellen, som denne regjeringen forsvarer og vil videreutvikle. At det nå vokser fram flere bedrifter hvor de ansatte også får innflytelse gjennom medeierskap, er positivt, men jeg er skeptisk til at samfunnet skal stimulere til dette gjennom skattesubsidier, som både bryter med skattereformen og har uheldige fordelingsvirkninger.

Det er overraskende for meg at Høyre nå kommer med forslag om å gjøre skattereglene for ansattes kjøp av aksjer gunstigere. Det er jo stikk i strid med sentrale mål i den reformen som Høyres tidligere finansminister Per-Kristian Foss selv satte i gang. Regjeringen Bondevik II gjennomførte en rekke innstramminger i skattleggingen av naturalytelser, med bl.a. den begrunnelse at disse bidrog til å uthule skattegrunnlagene i skattesystemet. Forslag som nå fremmes av bl.a. representanten Sanner, bryter med disse prinsippene og åpner igjen for å avlønne en avgrenset gruppe arbeidstakere med skattemessig gunstige ordninger.

Jeg vil bare minne om at hensikten med skattereformen har vært å sikre større grad av skattemessig likebehandling av personer på samme inntekstnivå, uavhengig av kilden, av hvordan inntekten er opptjent. Forslagene fra Høyre vil bryte med dette prinsippet og føre til at arbeidstakere med ellers lik lønn betaler forskjellig skatt. Gunstige skatteregler for ansattes kjøp av aksjer kan føre til omfattende forskjellsbehandling når det gjelder skatteytere som får tilbud om slik avlønning, og de som ikke gjør det. Det er først og fremst høytlønte som har store økonomiske fordeler knyttet til opsjoner og aksjer i arbeidsforhold. En lempeligere beskatning av slike ytelser vil derfor gi størst lettelse til denne gruppen. Det vil dermed også ha fordelingsvirkninger.

Som jeg har gjort rede for i svar av 16. mars, er det allerede i dag en viss stimulans i skattesystemet for at ansatte kan erverve aksjer i egen bedrift, ved at den skattepliktige fordelen kan reduseres med inntil 1 500 kr pr. år. Det er etter mitt syn liten grunn til å tro at bruken av aksjer og opsjoner blir for lav når skattereglene i stor grad likebehandler denne formen for avlønning med lønn. Etter mitt syn illustreres da også dette i redegjørelsen for bakgrunnen for forslaget som framsettes i Dokument nr. 8:28, hvor det bl.a. pekes på at i bedriftene der «de ansatte har fått tilbud om å kjøpe aksjer (...), er de ansattes eierandel over 50 pst. i nær en tredjedel av virksomhetene». Dette er altså noe som pågår i stort omfang uten skattestimulanser.

Jeg vil også minne om at aksjer og omfattende opsjonsprogrammer kan ha negative virkninger. Bedriftsledelsen – og dermed også ansatte – kan få for sterke motiver til å fokusere på kortsiktig verdistigning av selskapets aksjer, både gjennom økonomiske disposisjoner og i regnskapsføringen. En skal ikke gå så langt tilbake i tid før en kan finne eksempler på nettopp dette.

Jeg er åpen for at medeierskap kan ha så positive virkninger både for demokrati og for verdiskaping at det likevel kan være riktig å vurdere en sterkere offentlig tilrettelegging, men altså ikke gjennom ytterligere skattesubsidiering av aksjer og opsjoner.

Jan Tore Sanner (H) [11:49:59]: Jeg må erkjenne at jeg ble overrasket over statsrådens svar, og særlig over det kolossale engasjementet statsråden viser når det gjelder å bekjempe tiltak som kan øke graden av medeierskap i bedriftene.

Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at medeierskap er positivt for samfunnet, for bedriftene og for de ansatte. Det øker motivasjonen og bygger ned barrieren mellom arbeid og kapital. Men det er mulig at denne gamle ideologiske tanken lager sperrer i forhold til Regjeringens tenkning.

Det å legge til rette for at flere kan bli medeier i egen bedrift, dreier seg ikke bare om de høytlønte. Vi vet at mange medlemmer i Fellesforbundet også er medeiere i egen bedrift. Veidekke er en bedrift som har hatt stor suksess med dette, i likhet med mange kunnskapsbedrifter.

Jeg registrerer også at statsråden her snakker om skattesubsidier. Det hører vi ikke om når man snakker om fagforeningsfradraget.

Til mitt spørsmål. Statsråden sier at hun ønsker andre tiltak for å øke graden av medeierskap i bedriftene. Hvilke konkrete tiltak er det da statsråden har i tankene?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:51:05]: For det første kan ikke representanten Sanner utlegge det svaret jeg nettopp har gitt, som en generell motstand mot medeierskap i bedrifter. Men jeg har prinsipielle og viktige fordelingspolitiske begrunnelser for ikke å ønske å bidra til det gjennom skattestimulanser. Det er på grunn av fordelingspolitikken. Selv om også ansatte med helt vanlige inntekter nå kjøper aksjer i egen bedrift, vil fordelene av skattestimulanser komme dem som har høyest inntekt, mest til gode. Fordi vi trenger et skattesystem der en har likebehandling av ulike inntekter i bunnen, er det en vei som jeg vil advare mot.

Man kan selv tenke seg andre sperrer som i dag er med på å gjøre det mer tungvint å bli medeier i egen bedrift. Det kan dreie seg om lovverket og om andre forhold, men det vil ofte ligge utenfor det som er finansministerens konstitusjonelle ansvar. Derfor vil Regjeringen komme tilbake til dette spørsmålet på et senere tidspunkt.

Jan Tore Sanner (H) [11:52:16]: Når statsråden sier i sitt skriftlige, oppleste svar til meg at man kan tenke seg andre tiltak, må statsråden kunne konkretisere det. Nå er det lagt frem rapporter som viser at det som vil virke best for å stimulere til økt medeierskap, er enten å øke skatterabatten eller å skyve på tidspunktet for beskatning. Jeg kan ikke se noen stor prinsipiell forskjell på slike tiltak og det å øke fagforeningskontingenten.

La meg vende tilbake til statsrådens svar. Når statsråden i sitt svar sier at hun ønsker andre tiltak, må det være lov til å spørre: Hvilke konkrete tiltak? Er det slik at man skal pålegge dagens aksjonærer å gi fra seg makt til personer som ikke har aksjer, eller er det ved å øke de ansattes representasjon f.eks. i de styrende organer?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:53:12]: Jeg har ikke tenkt å spekulere noe mer på dette. Jeg vil bare si at det ikke er aktuelt for denne regjeringen å innføre ulike former for skatterabatter for å oppmuntre ansatte til å kjøpe aksjer i eget selskap. Det skulle det heller ikke være noen grunn til, for det viser seg at det ikke er noen spesiell sperre for de ansatte i så måte. De gjør det faktisk i dag. Men det kan være praktiske og lovmessige endringer som kan gjøre det lettere og mindre byråkratisk for ansatte å gjennomføre dette. Det vil jeg eller den statsråden som har det konstitusjonelle ansvaret for dette, i tilfelle komme tilbake til.

Presidenten: Vi går til spørsmål 22.