Laila Dåvøy (KrF) [13:40:43]: «Behandlingstilbud for sykelig overvektige gis stadig større oppmerksomhet, men mange opplever å ikke få et fullverdig tilbud. Flere pasienter som har fått innvilget og gjennomgått slankeoperasjon, får ikke operert bort overflødig hud. I alvorlige tilfeller kan hud som «henger og slenger» i store folder, gi store plager. Eksempelvis kan nevnes søvnproblemer fordi det er vanskelig å ligge godt, og klesproblemer fordi ingen klær passer. Slike pasienter kan ikke betegnes som ferdigbehandlet.

Hva vil statsråden gjøre?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:41:28]: Behandlingstilbudet til alvorlig overvektige har blitt vesentlig bedre de senere åra, men vi er ikke i mål. Jeg forstår veldig godt at en del pasienter som lider av alvorlig overvekt, selvfølgelig føler dette som et stort problem. Vi er blitt bedre når det gjelder kirurgi, og når det gjelder livsstilsendring. I hver helseregion er det, som representanten sikkert kjenner til, opprettet egne sentre som har ansvar for å følge opp denne pasientgruppa spesielt. Ved disse sentrene skal pasienten bli møtt på en helhetlig måte. De team som jobber der, er tverrfaglig sammensatt, og pasientene følges opp gjennom flere faser av behandlinga. Det er en positiv utvikling som jeg skjønner at også representanten Dåvøy har merket seg.

Helhetlig tilnærming ved de regionale sentrene innebærer at hver enkelt pasient først må gjennom en grundig utredningsfase med medisinsk vurdering. For de aller fleste vil det være aktuelt å starte med livsstilsendrende behandling. Det kan gjøres poliklinisk eller ved egne kurssentre. Behandling som tar sikte på å endre livsstil, kan føre til at pasienten går ned mellom 5 og 10 pst. i vekt i løpet av seks måneder. Et slikt resultat kan i seg selv gi betydelige helsegevinster.

For enkelte pasienter kan det selvfølgelig være aktuelt med kirurgisk behandling. Også denne gruppa av pasienter trenger livsstilsendrende behandling. Dette får de tilbud om både som ledd i forberedelsen til operasjonen og som oppfølging etter inngrepet. Denne behandlingsformen er imidlertid svært krevende og kan føre til alvorlige bivirkninger, som f.eks. mangelfullt næringsopptak, diaré og – som representanten Dåvøy er inne på – overflødig hud. Selve det kirurgiske inngrepet er også forbundet med relativt høy forekomst av komplikasjoner. Faren for alvorlige komplikasjoner er en viktig grunn til at bare de som har de mest omfattende problemene med sjukelig fedme, skal få dette tilbudet.

Så må selvfølgelig her som på andre områder etterbehandlinga tilpasses individuelt, og vil foregå tett eller mer sjelden avhengig av hva slags behov pasienten har for oppfølging over tid. Flere regionale sentre påpeker at det er en langvarig og krevende prosess å følge opp en del alvorlig overvektige personer etter kirurgiske inngrep.

Etter et stort vekttap kan enkelte pasienter få overflødig hud, slik representanten Dåvøy peker på. Fagfolk har orientert meg om at slik hud ofte krymper betydelig av seg selv, og at det derfor bør gå en viss tid etter operasjonen før det vurderes om pasienten trenger korrigerende hudinngrep. Det er også viktig at pasienten har oppnådd mest mulig stabil vekt før et slikt inngrep vurderes. Det er med andre ord, slik jeg ser det, et medisinsk-faglig spørsmål å vurdere om og når det er aktuelt å utføre den type inngrep.

I den sammenheng vil jeg framholde at disse pasientene, på lik linje med andre pasienter, er omfattet av bestemmelsene i pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. Her legges det vekt på at det skal gjøres en medisinsk vurdering av hver enkelt pasient ved tildeling av helsetjenester. Det er altså medisinske indikasjoner hos den enkelte som skal være avgjørende for om, når og hva slags behandling som skal tilbys – selvsagt også for pasienter med store plager på grunn av overflødig hud.

Behandlingstilbudet til alvorlig overvektige er fremdeles i en oppbyggingsfase. I 2004 ble det utført ca. 20 såkalte fedmeoperasjoner, mens flere hundre pasienter gjennomgikk slike operasjoner i fjor. Flere av de regionale sentrene har gjort meg oppmerksom på at de har tatt høyde for at enkelte pasienter vil få problemer med overflødig hud, og har innledet samarbeid med plastiskkirurgiske avdelinger. Per i dag er det ikke ventetid på slik behandling, men andre regionale sentre viser til at disse pasientene vurderes i henhold til gjeldende lovverk for tildeling av helsetjenester – på lik linje med andre pasienter.

Samlet sett mener jeg at de regionale helseforetakene har tatt tak i arbeidet med å utvikle kirurgisk og livsstilsendrende behandling til alvorlig overvektige på en god måte. Vi må likevel erkjenne at dette behandlingstilbudet ennå er i en oppbyggingsfase, og det betyr at ikke alle som gjerne skulle hatt den behandlinga, får den like fort som de sannsynligvis burde, og at en kan ha kapasitetsproblemer i enkelte ledd i behandlingsforløpet. Det er ikke bra nok pr. i dag, men jeg føler meg trygg på at de regionale helseforetakene har en plan for hvordan en skal bygge tilbudet ytterligere ut.

Laila Dåvøy (KrF) [13:46:16]: Jeg takker statsråden for svaret.

Da jeg jobbet med spørsmålet, tok jeg også kontakt med Overvektsforeningen og fikk bekreftet at dette var et ganske stort problem for mange pasienter. Når man først får innvilget en slankeoperasjon, altså et kirurgisk inngrep, og det viser seg, som det jo gjør i en del tilfeller, at det blir mye overflødig hud, og pasienten da opplever å få nei fra helseforetaket på at det er medberegnet i denne operasjonen eller etterbehandlingen at man skal få hjelp til å fjerne overflødig hud, mener jeg at denne pasienten får nei til det jeg vil kalle en fullverdig behandling av sin sykdomssituasjon. Da snakker vi ikke om at det må gå litt tid, for jeg er enig med statsråden i at det må selvsagt gå tid, og det må være medisinsk fundert når man eventuelt skal få det nye inngrepet.

Hvis jeg oppfattet statsråden rett, sa hun at dette også skulle være en del av pasientrettighetene, i den grad man faktisk har behov for en slik operasjon i etterkant. Kan statsråden være enig med meg i at man er ikke ferdigbehandlet hvis man har behov medisinsk-faglig? For jeg har også fått høre at en del pasienter fra sin lege har fått bekreftelse på at det er nødvendig at det blir foretatt en ny operasjon, og så får de den ikke.

Statsråd Sylvia Brustad [13:48:05]: La meg først få si at jeg skjønner veldig godt at dette er et stort problem for en del mennesker, både å få tatt den operasjonen som de trenger, og ikke minst behovet for å få fjernet overflødig hud. Jeg mener at det må være et medisinsk-faglig spørsmål – her oppfatter jeg at representanten og jeg er enige – å vurdere når, om og, jeg hadde nær sagt, på hvilken måte en slik behandling bør utføres. Men hvis en person trenger den behandlinga, og det medisinsk-faglig er slik at en skal ha det – og tilbudet er der, men jeg understreker at vi er dessverre i en oppbyggingsfase, og det betyr at det er litt ventetid i enkelte regioner – skal folk selvfølgelig få en slik behandling.

Laila Dåvøy (KrF) [13:49:02]: Jeg er ikke helt fornøyd med svaret, for jeg mener faktisk at når en pasient får innvilget en slankeoperasjon – pasienten er svært tung, og man vet at det kanskje kommer til å bli mye overflødig hud – burde helseforetakene ta høyde for at det etter en viss tid kan bli nødvendig også med en operasjon knyttet til hudfolder. Det er det som er mitt poeng, og jeg skulle veldig gjerne hatt statsrådens hjelp slik at det blir gitt signaler til helseforetakene om at man, når en pasient er i en slik situasjon, må ta høyde for at han eller hun etter en viss tid også bør få den nye operasjonen. Da må ikke vedkommende stå i en ny kø på lik linje med alle andre som står og venter på en plastisk operasjon. Mitt spørsmål er vel egentlig om statsråden kan være med og legge til rette for at de som får innvilget operasjon, også får den nødvendige etterbehandlingen etter en viss tid.

Statsråd Sylvia Brustad [13:50:09]: De som trenger behandling, skal selvfølgelig få det, og det skal prioriteres i tråd med de lover og regler som gjelder. Hvis det medisinsk-faglig vurderes slik at det først må være et kirurgisk inngrep – som i seg selv kan ha meget alvorlige komplikasjoner, jeg vil understreke det, for det er ikke enkle ting vi her snakker om – og den medisinsk-faglige vurderingen er at vedkommende også trenger å fjerne overflødig hud, er det klart at helsevesenet så langt som overhodet mulig må legge til rette for at det kan skje. Vi er imidlertid ikke helt på topp akkurat innenfor det området ennå, men helseregionene jobber med det, de har fått penger til også å gjøre den jobben. Jeg oppfatter at det er ikke noen uenighet mellom representanten Dåvøy og meg når det gjelder at vi så langt som mulig selvfølgelig skal sørge for at også mennesker med denne type problemer får behandling i det offentlige helsevesen.