Presidenten: Dette spørsmålet, frå Peter Skovholt Gitmark til helse- og omsorgsministeren, er overført til finansministeren som rette vedkomande.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:54:11]: Jeg har følgende spørsmål til finansministeren:

«Skattedirektoratet har endret søkekriteriene i folkeregisteret. Denne endringen gir mange praktiske problemer, spesielt for private helsetjenesteleverandører. Tidligere kunne man søke på pasientens fødselsdato, samt på deler av for- og etternavn. De nye reglene gjør at man må bruke 11 siffer i personnummer, samt hele for-, mellom- og etternavn for å søke opp pasienten.

Hvorfor skal private helseleverandører underlegges strengere krav til personvern enn offentlige som er deres bestiller?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:55:02]: Jeg gjør først oppmerksom på at representanten Gitmark tidligere har stilt meg dette spørsmålet skriftlig. Det skjedde 10. april i år, og han fikk svar 25. april.

Det er riktig at det etter gjeldende regler er en noe videre adgang til å utlevere opplysninger til offentlige myndigheter enn til private aktører. Det skyldes at folkeregisteret ble opprettet som et felles register for ulike offentlige myndigheter, slik at disse slipper å føre egne separate personregistre. Folkeregisterets formål er således først og fremst å tjene offentlige interesser.

Folkeregisteret er avhengig av å motta opplysninger fra den enkelte borger for at det til enhver tid skal inneholde korrekte opplysninger. Den enkelte borger må ha tillit til at informasjonen som gis folkeregisteret, ikke videreformidles fritt til enkeltpersoner og private institusjoner. Ellers er det grunn til å frykte at det blir vanskeligere å få den enkelte borger til å melde fra om nye eller endrede forhold. Registerets behov for korrekte opplysninger er altså avhengig av at befolkningen har tillit til at opplysningene i det vesentlige benyttes i tråd med registerets hovedformål.

Personer og private institusjoner kan etter folkeregisterloven få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra folkeregisteret dersom opplysningene er nødvendige for å ivareta lovmessige rettigheter og plikter. I forskriften til loven er det fastsatt at opplysninger om noen få «navngitte identifiserbare» personer kan utleveres med mindre opplysningene kan røpe et personlig forhold.

Fødselsnummer alene er ikke ansett som nok til å identifisere en person. Fødselsnumre kan forveksles mellom personer, eksempelvis ved at andre personers fødselsnummer oppgis i kontrollsituasjoner, eller at man ved feiltasting av et siffer kan få opp en annen persons identitet. Personvernhensyn tilsier således at man foretar kontroll mot flere kriterier enn bare fødselsnummer.

Av hensyn til personvernet og faren for forveksling av opplysninger besluttet Sentralkontoret for folkeregistrering i 2003 å innskrenke søkekriteriene slik at fullt navn og fødselsdato eller fullt navn og fødselsnummer måtte være kjent.

Fra og med 15. mars 2006 er det imidlertid også mulig å gjøre oppslag på etternavn i kombinasjon med følgende elementer:

• fornavn

• adresse

• poststed eller kommune

Av personvernhensyn vil opplysninger ikke bli utlevert dersom søkekriteriene gir treff på registrerte personopplysninger til mer enn én person. I et slikt tilfelle må søket spesifiseres ytterligere for å sikre entydig treff, eller man kan rette en henvendelse til Særregisteret ved Sør-Hedmark likningskontor for manuell behandling.

Finansdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet har nylig satt ned en arbeidsgruppe som skal foreta en bred gjennomgang av folkeregisterets rolle som det sentrale registeret på personinformasjonsområdet. Viktige oppgaver for arbeidsgruppen er å vurdere hva som skal være folkeregisterets formål og prinsippene for utlevering av folkeregisteropplysninger, både til private og til det offentlige. Arbeidsgruppen skal avgi sin sluttrapport innen 1. april 2007.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:58:21]: Grunnen til at dette spørsmålet ble tatt opp igjen, er at jeg som representant ikke var fornøyd med det svaret som statsråden gav skriftlig.

Når det nå sies av statsråden at dette er i det offentliges interesse, vil da statsråden også bekrefte at det er i det offentliges interesse at man får behandlet flest mulig pasienter best mulig, og at de private helsetjenesteleverandørene tilbyr en essensiell tjeneste også til det offentlige helsevesen, som er deres bestiller?

La meg ta et eksempel: Private røntgeninstitusjoner, som leverer sine tjenester utelukkende på bestilling fra de regionale helseforetakene, sier nå at de ikke kan gjøre sitt arbeid på en sikker og rasjonell måte på grunn av de nye reglene, som medfører at de i altfor mange tilfeller har problemer spesielt når det gjelder lange navn og spesielle bokstavkombinasjoner. Ser statsråden at dette er et problem som må løses?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:59:30]: Det er viktig å ha flere tanker i hodet samtidig når en vurderer spørsmål som dreier seg om personvern. Det er nettopp derfor reglene er slik som de er.

Det burde være fullt mulig nå på etternavn i kombinasjon med fornavn, adresse, poststed eller kommune å klare å finne de personene det faktisk dreier seg om, hvis man skulle få treff på flere enn én person når man søker i dette registeret.

Men det er viktig å understreke at folkeregisteret først og fremst er opprettet for å tjene det som er det offentliges interesser, samtidig som det skal forvaltes på en slik måte at man tar hensyn til personverninteresser. Den arbeidsgruppen som er nedsatt, skal gå gjennom dette spørsmålet.

Det er fremdeles slik at private aktører på helsemarkedet er et viktig supplement, og det eventuelle supplementet registreres som noe annet i forhold til hvordan man håndterer folkeregisteret, og er en annen type politisk spørsmål og en annen politisk debatt. Men her er det viktig å ta flere hensyn.

Peter Skovholt Gitmark (H) [12:00:37]: Jeg er for så vidt mer fornøyd med svarene som kommer nå, enn det som kom i det skriftlige svaret. Jeg er også fornøyd med at statsråden trekker inn arbeidsgruppen som skal se på problemstillingene rundt dette.

Likevel ønsker jeg å bruke litt tid på et nytt eksempel, nok en gang med de private røntgentjenesteleverandørene, som ikke er mer private enn bl.a. landets fastleger. Jeg synes det i utgangspunktet er ganske treffende, for disse behandler nesten bare pasienter ut fra bestilling fra de regionale helseforetakene.

Det jeg ser som et stort problem, er at fram til arbeidsgruppen legger fram sin innstilling, har man personverninteresser som står mot liv og helse-interesser. Ser statsråden at det i ytterste konsekvens kan være et stort problem, ved at man ikke finner den riktige journalen tidsnok fordi søkekriteriene har blitt endret, og at det medfører unødvendig lang saksbehandlingstid hos f.eks. røntgentjenesteleverandørene?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:01:41]: Etter det svaret jeg gjennomgikk, burde det være fullt mulig for enhver privat helseinstitusjon å finne fram til rett person. Hvis det ikke går gjennom søk over nettet, kan det altså behandles manuelt. Det vil også ha stor betydning for liv og helse hvis man finner fram til feil person. Det er bakgrunnen for at folkeregisteret må håndteres med stor forsiktighet, også fordi man ikke skal utlevere opplysninger som kan røpe personlige forhold.

Det er heller ikke slik at vi kan regulere forholdet mellom den offentlige helsetjenesten og private helseinstitusjoner gjennom måten man ivaretar personverninteresser på i forhold til folkeregisteret. Her må vi rett og slett klare å skille to hensyn fra hverandre. Men samtidig jobbes det med å gjøre folkeregisterhåndteringen så effektiv som mulig, samtidig som vi tar personvernhensyn.

Presidenten: Vi går då tilbake til spørsmål 6.