Stortinget - Møte onsdag den 10. mai 2006 kl. 10
President: Carl I. Hagen
Spørsmål 21
Bent Høie (H) [13:33:19]: «Helse Vest har redusert volumet på tjenester kjøpt fra private spesialister med 35 pst.
Kan statsråden garantere at denne reduksjonen i helsetilbudet ikke fører til økte ventetider/-lister, og at pasienter fra Stavanger i større grad enn tidligere må reise til Bergen for å få foretatt inngrep innen øre-nese-hals, ortopedi og generell kirurgi?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:33:47]: De siste åra har det vært en betydelig vekst i pasientbehandlinga, og ventetidene er kraftig redusert. På enkelte områder er det derfor ikke lenger like stort behov for å stimulere til videre vekst i pasienttilbudet eller til fortsatt like høy aktivitet. Dette vil nødvendigvis måtte få konsekvenser for private, kommersielle aktører som i stor grad har levert dagkirurgiske tjenester. Det er også, som representanten er godt kjent med, Regjeringas politikk å begrense bruk av private, kommersielle aktører i spesialisthelsetjenesten, men jeg vil understreke at de er et veldig nyttig supplement.
Jeg mener det er særdeles viktig å rette søkelyset mot kapasiteten i helsetjenesten. Ledig kapasitet i offentlige sjukehus skal utnyttes på best mulig måte, bl.a. gjennom god arbeidsdeling i sjukehus og mellom sjukehusene. Jeg har derfor i mine styringskrav til de regionale helseforetakene bedt dem om å sørge for å utnytte ledig kapasitet i offentlige sjukehus på en best mulig måte. Jeg har også igangsatt et forsøk med pasienthjelpere, som skal hjelpe folk med å komme fortere inn til sjukehusbehandling. Denne regjeringa mener at sentrale velferdsoppgaver primært skal løses gjennom bruk av offentlige sjukehus. Vi ønsker selvfølgelig ikke noe forbud mot private løsninger, men vi vil begrense omfanget av kjøpsavtaler mellom regionale helseforetak og private, kommersielle sjukehus. Når vi nå har lagt til grunn at avtaler med private, kommersielle aktører skal begrenses, er det naturlig at de regionale helseforetakene kritisk vurderer omfanget på avtaler nettopp med private, kommersielle leverandører opp mot behovet de har for tjenester, og behovsdekninga i hver enkelt region. Det er nettopp det Helse Vest nå har gjort, og som har ført til at de i år reduserer omfanget av kirurgiske tjenester kjøpt fra private, kommersielle aktører.
Det har vært en positiv utvikling i ventetid i Helse Vest. I tillegg er jeg kjent med at flere av helseforetakene i regionen har god balanse i behandlingskapasiteten, og at de til dels også har ledig kapasitet på flere fagområder der de tidligere måtte supplere med tjenester fra private.
Det er vanskelig å gi garantier for noe. Det gjelder også på dette området, selvfølgelig. Men jeg vil minne om at denne regjeringa sørget for 500 mill. kr mer til sjukehusa for inneværende år enn den forrige regjeringa, der Høyre i høyeste grad var med. Det medfører at vi i år kan behandle vel 20 000 flere pasienter enn vi ellers kunne ha gjort.
Helse Vest er som kjent i en prosess hvor tildelinga av nye kirurgiavtaler er klar, men hvor fristen for klage på tildeling helt nylig har løpt ut. Det er også slik at de offentlige helseforetakene i Helse Vest nå kan tilby tjenester med stadig kortere ventetid. For å sikre at pasienter som trenger det mest, skal få behandling først, skal pasienter med rett til nødvendig helsehjelp prioriteres foran pasienter uten slik rett. Jeg vil også minne om at Regjeringa har gitt klare føringer for at pasientgrupper innen psykisk helsevern, rus, pasienter med kroniske sjukdommer og pasienter som trenger rehabilitering og habilitering, skal prioriteres.
Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Bent Høie (H) [13:37:02]: Det hjelper jo ikke med mer penger hvis det blir mindre igjen for de pengene som bevilges, og det er det mye som tyder på. Vi har allerede nå fått signaler om at denne reduksjonen som har vært, og som er varslet, har ført til at ventetiden for hofteproteser i Haugesund i løpet av én måned har økt fra 19 uker til åtte måneder. En del av tallene for ventetid ved øre-nese-hals på SUS er så gamle som fra desember 2004, men mye tyder på at ventetidene også nå øker.
Er det sånn at statsråden vil gripe inn overfor Helse Vest hvis det i løpet av kort tid kan dokumenteres økte ventetider som et resultat av reduksjonen i private tilbud? Eller er disse økte ventetidene et konkret resultat av en villet politikk fra Regjeringens side?
Statsråd Sylvia Brustad [13:37:59]: Jeg vil med en gang understreke at lengre ventetid selvfølgelig ikke er denne regjeringas politikk. Det er faktisk sånn at ved at vi har fått bevilget mer penger for inneværende år, vil flere pasienter bli behandlet enn det som ville ha blitt gjort med det budsjettet som egentlig lå til grunn.
Jeg har tillit til at Helse Vest gjør det de har fått beskjed om, nemlig å sørge for å utnytte kapasiteten i det offentlige først og fremst, men på en slik måte at det blir kortest mulig ventetid. Så understreker jeg at det er ikke noe forbud mot å samarbeide med private, kommersielle aktører, men det er et signal om at det skal ned dersom en kan utnytte kapasiteten i det offentlige på en bedre måte.
Så vil ikke jeg spekulere i hva som vil skje dersom, at, hvis, om. Jeg har tillit til at Helse Vest forholder seg til de kjøreregler som er gitt, og det gjør de, og at vi alle har et felles mål om å ha kortest mulig ventetid.
Bent Høie (H) [13:39:00]: Det er allerede økte ventetider. Haugesund private sykehus har i løpet av de to siste ukene opplevd en tredobling i antall henvendelser fra personer som har privat helseforsikring. I løpet av de to siste dagene er det to pasienter som har henvendt seg og selv vil betale for en hofteprotese. Ser ikke helseministeren at denne reduksjonen i det offentliges bruk av private fører til et todelt helsevesen, der de som har god økonomi, kan kjøpe seg forbi helsekøene, mens de som har dårlig økonomi, blir henvist til lengre og lengre ventetider, som et resultat av Regjeringens politiske målsetting om å redusere den private delen av helsevesenet som det offentlige betaler for?
Statsråd Sylvia Brustad [13:39:48]: Jeg vil ta avstand fra den virkelighetsbeskrivelsen som representanten Høie her gir. Hvis vi skulle snakke om todelt helsevesen, var det vel heller den regjering som Høyre nettopp var medlem av, som stod for det, ved at de regionale helseforetakene av daværende helseminister fikk beskjed om at de i mye større grad skulle bruke private, kommersielle aktører uansett om det var ledig kapasitet i det offentlige eller ikke. Når vi sier at vi nå vil begrense bruken av det for å kunne utnytte kapasiteten i det offentlige på en bedre måte og dermed også utnytte de offentlige pengene på en bedre måte, er det selvfølgelig for at vi skal kunne få ventetidene ytterligere ned. Jeg er ikke kjent med de tallene som representanten Høie her har vist til de seneste dagene, men det skal jeg selvfølgelig undersøke. De er ikke i tråd med de opplysningene jeg har fått fra Helse Vest.
Presidenten: Spørsmål 22 er behandlet tidligere.