May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:16:43]: Eg har følgjande spørsmål til kultur- og kyrkjeministeren:

«71 000 nordmenn har spilleproblemer og ytterligere 133 000 befinner seg i faresonen. 9 av 10 kr som puttes på automatene, kommer fra spilleavhengige. Vi vet at automatene er hovedårsaken til at spilleproblemer oppstår, og flere kommuner har nå bestemt seg for å gjøre lokalmiljøet til en trygg sone for de spilleavhengige.

Vil statsråden forberede innføringen av et forbud mot spilleautomater som kan settes i verk dersom Norge ikke vinner fram i EFTA-domstolen med en monopolordning, eller dersom saken drar ut i tid?»

Statsråd Trond Giske [11:17:30]: Siden Stortinget vedtok automatreformen i 2003, har bevisstheten om de alvorlige pengespillproblemene automatene bidrar til, blitt enda større. Jeg setter stor pris på det engasjementet enkeltpersoner, lokale myndigheter og andre viser for å motvirke disse problemene. Det tyder også på at den restriktive pengespillpolitikken myndighetene vil føre, har bred støtte.

Automatreformen, med en halvering av antall automater, mindre risikofylte spill og en langt bedre kontroll med både spillutviklingen og spillavviklingen, vil være den beste måten å kontrollere automatmarkedet på, siden man da samtidig forebygger framveksten av et illegalt automattilbud. Jeg har stor tro på at EFTA-domstolen vil komme til at denne ordningen er i samsvar med EØS-forpliktelsene våre. Samtidig forstår jeg den utålmodigheten som nå finnes for å få satt restriksjoner på automatene raskt ut i livet.

Regjeringen tar problemene med dagens automatregime med det største alvor. Som kjent har Regjeringen foreslått å forby bruk av sedler på automater fra i sommer. Vi vurderer også ytterligere restriktive tiltak som ikke krever lovendring, og som kan iverksettes i år. Jeg vurderer også å forberede et totalforbud mot automater. Som representanten er inne på, vil et totalforbud kunne være et alternativ dersom EFTA-domstolen kommer til en slutning som står i motsetning til det som lagmannsretten kommer til. Spørsmålet om innføring av totalforbud må imidlertid også veies mot faren for oppblomstring av en illegal automatvirksomhet ved et slikt tiltak. Et forbud krever lovhjemmel, og gjennomføringen vil derfor også ta tid. De foreløpige signalene vi har for tidspunktet for EFTA-domstolsbehandlingen, tilsier at det ikke er aktuelt å innføre noe totalforbud før EFTA-domstolens avgjørelse foreligger.

Som sagt er Regjeringen optimistisk, i og med at vi fikk en så klar kjennelse i lagmannsretten, som vurderte saken på nøyaktig det samme regelgrunnlaget som EFTA-domstolen skal gjøre.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:19:37]: Eg vil takke statsråden for svaret, sjølv om eg føler at eg ikkje har fått noko klart svart på om Regjeringa vil setje i gang og førebu eit forbod viss vi ikkje vinn fram i EFTA-domstolen. Eg tolkar statsråden slik at han vil vente.

Det som Kristeleg Folkeparti er bekymra for, er at alle tiltaka som blir sette i verk, tek tid. Ein kan sjå på forbodet mot å bruke setlar i automatane. Det har teke tid, for ein må ha høyringar, ein må ha utgreiingar. Og mitt spørsmål til statsråden er då: Fordi ting tek tid, vil statsråden straks starte arbeidet med å sjå på korleis vi kan bli kvitt automatane viss vi ikkje vinn fram, i solidaritet med dei mange speleavhengige?

Statsråd Trond Giske [11:20:28]: Jeg synes representanten Molvær Grimstad, som jeg tror deler de samme målsettingene som Regjeringen når det gjelder å få kontroll over pengespillproblemene, har en litt defaitistisk innstilling til saken i EFTA-domstolen. Jeg er, i likhet med min forgjenger og Molvær Grimstads partifelle, den forrige kulturministeren, Svarstad Haugland, svært optimistisk til at vi skal vinne fram i retten. Lagmannsrettens kjennelse gav jo staten fullt medhold. Høyesterett skulle egentlig behandle saken, men så kom altså ESA inn og brakte saken inn for EFTA-domstolen. Etter mitt syn skulle det ikke være noen grunn til at EFTA-domstolen skulle komme til en annen kjennelse enn lagmannsretten. Det er nøyaktig de samme reglene man bygger på.

Hva som eventuelt skal skje dersom vi mot formodning skulle tape saken i EFTA-domstolen, har ikke Regjeringen tatt stilling til. Men det ligger i sakens natur at det da er to alternativer. Det ene er totalforbud mot spilleautomater, det andre måtte være å innføre en slags konsesjonsordning for en eller flere aktører. Men der har Stortinget tidligere sagt at det ikke er en fullgod løsning for å få kontroll over pengespillproblemet.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:21:55]: Det er mange frivillige lag og organisasjonar som får inntekter frå automatane som går til mykje godt arbeid. Men samtidig veit vi at 9 av 10 kroner som blir putta på automatane, kjem frå speleavhengige. Derfor er det viktig at Regjeringa ser på kompensasjonsordningar for frivillige lag og organisasjonar i samband med arbeidet for å bli kvitt automatane og oppblomstringa av den svarte marknaden. Det synest Kristeleg Folkeparti er viktig.

Men dei som også får inntekt frå speleautomatane, er ein del politiske parti, også Arbeidarpartiet. Statsråden har ikkje svart klart tidlegare i spontanspørjetimen om han vil rydde opp i eige hus og gjere noko for at Arbeidarpartiet skal bli kvitt sine automatar. Hadde det blitt innført eit monopol, ville desse automatane vore vekke. Det har ikkje vore intensjonen at det er dei politiske partia som skal tene pengar på dette. Det vil dei heller ikkje gjere ved eit monopol, men det hadde etter tidsplanen blitt fjerna.

Så mitt spørsmål er: Vil statsråden rydde opp i eige hus på dette området – ja eller nei?

Statsråd Trond Giske [11:23:02]: Som vi også snakket om i den muntlige spørretimen, har ikke jeg valgt den linjen at vi skal rette en moralsk pekefinger mot noen av aktørene på spilleområdet. Verken Røde Kors, Kreftforeningen eller de politiske partiene skal stilles til rette for det regimet som er i dag. Det er vår oppgave som politiske myndigheter å lage et regelverk som gjelder for alle, og som alle skal følge.

Det er helt riktig at et vesentlig poeng for Stortinget den gang man vedtok loven i 2003, var at man måtte ha gode kompensasjonsordninger. Den kompensasjonen skal komme når Norsk Tipping overtar automatdriften. Det sier seg selv at den kompensasjonen ikke er på plass før vi får gjennomført det som Stortinget har vedtatt, og det er det vi nå jobber med. Da vil også kompensasjonen komme i form av en andel av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping, men en lavere andel, fordi vi skal redusere spillingen og dermed spilleavhengighetsproblemet.

Presidenten: Vi går då til spørsmål 1.