Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten John Thune til finansministeren, vil bli teke opp av representanten Line Henriette Holten Hjemdal. Spørsmålet opprinnelig framsatt av repr. Holten Hjemdal, jf. s. 1949.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:29:54]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Det er viktig å øke barskogvernet for å sikre det biologiske mangfoldet. Frivillig vern er en viktig strategi for å redusere konfliktnivået i skogvernet. Dagens regelverk gir ikke alle skogeiere samme mulighet for betinget skattefritak. Det er uheldig dersom verneprosessen blir stoppet på grunn av et slikt regelverk.

Vil statsråden i revidert nasjonalbudsjett komme med et forslag som kan løse situasjonen til de skogeierne som ikke har muligheter for å reinvestere erstatningsbeløpet etter vedtatte regler?»

Statsråd Kristin Halvorsen (SV) [11:30:44]: Jeg er helt enig med representanten Holten Hjemdal i at skogvern er et veldig viktig miljøtiltak, og at det beste er å få dette til gjennom frivillige ordninger for den enkelte skogeier. Derfor har vi også regler i skatteloven som gir betinget skattefritak når man ufrivillig realiserer gevinst i forbindelse med å avgi skog til vern, så det er det i utgangspunktet tatt hensyn til.

Skatteplikten blir da utsatt når skattyter reinvesterer det vederlaget man har fått.

Reglene om betinget skattefritak ved ufrivillig realisasjon krever normalt at det reinvesteres i nytt objekt «av samme art», som det heter, altså at man reinvesterer den gevinsten man får, i noe annet som gjelder den virksomheten man driver. For skogvernstilfellene er dette vesentlig mer liberalt ved at det i tillegg til ny skog også kan reinvesteres i bygg eller anlegg til bruk i skogbruksvirksomhet. Også tilrettelegging for utmarksaktiviteter knyttet til skogen vil omfattes. Dersom skogeiendommen drives i kombinasjon med jordbruk, vil det dessuten kunne investeres i areal til bruk i jordbruksproduksjon eller til erverv av eller påkostning på bygg eller anlegg som inngår i skattyterens jordbruksvirksomhest. Det er derfor grunn til å tro at det vil være relativt få skogeiere som berøres av et vernetiltak uten å ha egnede reinvesteringsmuligheter.

Representanten Holten Hjemdal spør om jeg i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vil fremme forslag som kan løse situasjonen for de skogeierne som ikke har muligheter for å reinvestere erstatningsbeløpet etter vedtatte regler. Nå er det to dager til revidert nasjonalbudsjett legges fram, og jeg finner det ikke riktig å besvare et slikt spørsmål når den fristen straks forfaller.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:32:47]: Jeg takker for statsrådens svar.

Jeg skal klare å vente i 48 timer, særlig hvis jeg får et positivt svar. Jeg er glad for at finansministeren ser viktigheten av denne ordningen innenfor miljøtiltak, men også at det nok er best at vi kjører en frivillig prosess.

Det er ikke mange dette dreier seg om. Men vi vet at hvis én skogeier ikke har mulighet til å reinvestere i noen ting, så blir kanskje han eller hun proppen i systemet i et større verneområde, og det er uheldig. Den frivillige ordningen vi nå har, har gitt god avkastning – 120 dekar har man fått frivillig vern på de siste to årene. Det er omtrent en fjerdedel av det vi har klart å verne de siste 15 årene. Så ordningen har fungert. Men det er viktig at vi får bort denne ene lille enheten. Og jeg tror at det heller ikke koster så mange kroner. Men jeg er villig til å vente til revidert nasjonalbudsjett blir lagt fram.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:33:48]: Jeg er vel kjent med den problemstillingen som Holten Hjemdal tar opp. Det er riktig at en del av disse verneprosessene går mye tregere, eller stopper opp, fordi det er én skogeier i området som ikke ser mulighet for reinvestering. Men samtidig har vi det hensynet å ta at vi skal ha et skattesystem som er rimelig og rettferdig, og som behandler alle likt. Og det vi gjør hvis vi gjør unntak for enkelte skogeiere i en slik sammenheng, er jo å legge til rette for at realisasjon av enkelte formuesobjekter aldri kommer til beskatning. Det er det dilemmaet man står i når man skal vurdere skattereglene på dette området.

Presidenten: Ønsker Line Henriette Holten Hjemdal oppfølgingsspørsmål?

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:34:31]: Nei, takk.