Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:25:45]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Nylig skjedde det igjen, en person idømt forvaring, angrep en annen person med kniv og skadet vedkommende svært alvorlig. Kriminalomsorgen hevder, i Aftenposten 27. april 2006, at de ikke kjente til at gjerningsmannen var skrevet ut fra Dikemark sykehus. Hovedproblemet er at ansvarlige statlige etater ikke samarbeider godt nok, og tilfeldige mennesker ender opp som offer for denne svikten.

Hvilke konkrete tiltak vil statsråden innføre for å unngå tilsvarende episoder?»

Statsråd Knut Storberget [13:26:15]: Jeg har gått igjennom saken representanten viser til, men jeg ber om forståelse for at jeg som justisminister ikke kan kommentere en slik enkeltsak i detalj.

Jeg vil imidlertid presisere at Kriminalomsorgen var orientert om at domfelte ble utskrevet fra sykehus, og at de deretter overtok ansvaret for oppfølgingen av ham. Det Kriminalomsorgen har uttalt i media, er at man opplevde det som problematisk at man ikke var involvert i forkant av at Lagmannsretten besluttet at domfelte skulle prøveløslates og undergis oppfølging av friomsorgen.

Jeg vil understreke at denne saken er helt spesiell i den forstand at domfelte ikke var underlagt Kriminalomsorgens myndighet før domstolen traff beslutningen om å ilegge ham forvaring og prøveløslate ham.

Det er selvfølgelig alltid uheldig at prøveløslatte begår nye kriminelle handlinger. Samtidig kan man aldri gardere seg fullstendig mot at dette skjer. Jeg vil imidlertid understreke at domstolens saksbehandling i forbindelse med prøveløslatelse av forvaringsdømte er meget grundig. Jeg har full tillit til at domstolene i slike saker tar tilstrekkelig hensyn til å ivareta samfunnets sikkerhet og den alminnelige rettsoppfatning.

På generelt grunnlag kan jeg også opplyse at Justis- og politidepartementet foretar en bred gjennomgang av rutinene for prøveløslatelse av forvaringsdømte, herunder samarbeid med andre statlige etater.

Jeg kan videre opplyse om at det for tida pågår en bred etterkontroll av særreaksjonsreglene i et samarbeid mellom Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg viser til at de nye reglene om utilregnelighet og særreaksjoner nå har vært virksomme i fem år, og det er på tide med en slik evaluering.

Departementet har funnet det hensiktsmessig å la en utredningsgruppe foreta etterkontrollen. Utredningsgruppen skal foreta en vurdering av forvaringsinstituttet, herunder om instituttet fungerer etter intensjonen. Utredningsgruppen skal også vurdere om det er behov for endring av forvaringsordningen for å sikre en gradvis overgang til et liv i frihet, herunder spørsmålet om å ha en «åpen forvaringsanstalt» til bruk for forvaringsdømte som er i sluttfasen av forvaringsperioden – da i motsetning til å bli sluppet totalt fri. Vi tar sikte på å styrke friomsorgen allerede nå i år, med henblikk på nettopp å styrke innsatsen for å drive kontroll overfor dem som er prøveløslatt og dem som er løslatt fra forvaring.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:28:46]: Jeg takker statsråden for svaret, som jeg synes er positivt.

Jeg tror det er viktig så lenge vi skal ha særreaksjoner som en reaksjonsform, at det har legitimitet i befolkningen. Det betyr at folk må føle seg trygge på at systemet ivaretar også samfunnets behov. Hvis man nå ser på den diskusjonen som har pågått i det siste om bruk av særreaksjoner, og kanskje også en manglende samordning mellom ulike etater, er dette bekymringsfullt.

Jeg registrerer at lederen av Den rettsmedisinske kommisjon her uttrykte veldig klart at vi har svikt i dag, vi har ikke gode nok samordningsmønster mellom justissektoren og helsesektoren. Det er jo det som er min hovedbekymring.

Jeg vil gjerne ha statsråden til kanskje å gå litt mer i dybden på det, hvis han kan gjøre det. Er det sånn at vi har for vanntette skott? Har vi det sånn at man definerer seg for sent inn i ansvaret rundt en person når man går fra ett regime til et annet? Er det hovedproblemet, eller er det andre ting som vanskeliggjør dette samarbeidet?

Statsråd Knut Storberget [13:29:47]: Jeg deler representanten Ellingsens bekymring i forhold til de utfordringer vi står overfor, og jeg er helt enig i at hvis vi skal sikre legitimiteten, som også representanten var inne på, og tilliten hos befolkningen til dette systemet, så er vi avhengige av at vi får minst mulig svikt. Det henger nettopp sammen med at det er det som skaper økt trygghet for folk, for dette er noen av de vanskeligste sakene vi står overfor.

Jeg er også glad for at representanten nå ser at det er nyttig å gå igjennom hele regelverket, slik at vi kan se på i hvert fall noen områder som jeg mener bør ha særlig fokus. Når det gjelder de utilregnelige, som vi i dag ikke kan straffedømme, men som går ute og faller mellom alle stoler, har vi et arbeid på gang delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet og oss.

Så spørsmålet: Hva skjer i forhold til dem som skal løslates fra forvaring? Har vi mulighet til å utøve mer progresjon i forhold til det? Og så til slutt, og der skal vi foreta styrking: Kontrollen skal bli bedre enn det den er i dag.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:30:53]: På nytt setter jeg pris på statsrådens svar. Så lenge vi har en felles bekymring, har vi også felles muligheter til å gjøre noe med det. Det er jo også sånn at det ikke bare i forhold til grenselinjene mellom de to ulike etatene, men også innenfor etatene, er ting som ikke fungerer godt nok.

Dagbladet hadde en artikkel søndag 7. mai hvor de bl.a. viste at påtalemyndighetene hadde glemt å reise sak i et tilfelle der et sykehus skrev ut en person uten å sjekke ut om vedkommende var domfelt e.l. Det er dessverre sånn at det er enkeltmennesker som begår bommertene når de har et ansvar for å ivareta systemet. Og enhver svikt, som statsråden selv var inne på, er noe som bekymrer oss alle, for det stiller spørsmål ved legitimiteten i det.

Jeg kunne også tenke meg å utfordre statsråden på dette med de sakkyndiges rolle når det gjelder bruk av forvaring. Også det er jo en ting som skaper debatt i samfunnet, utenfor dette huset og ikke minst inne i dette huset. Betyr det at statsråden også vil se på den dimensjonen når man skal ha en bred gjennomgang av forvaringsinstituttet og særreaksjoner generelt?

Statsråd Knut Storberget [13:31:52]: Svaret er ubetinget ja på det siste, og det gir meg anledning til å slutte argumentasjonen i forhold til hva vi ønsker å se på i etterkontrollen. Jeg har hevdet før, og det står jeg ved, at når Kriminalomsorgen bl.a. innstiller på at man ikke skal løslate, så mener jeg at det er innstillinger som skal gis stor vekt. Jeg ønsker å styrke de impulsene i rettssystemet på en eller annen måte. Da kommer en jo ofte, eller noen ganger, i konflikt med bl.a. sakkyndige.

Så vil jeg også tiltre mye av det representanten sier i forhold til vanntette skott og spørsmålet om ansvarsfordeling. Det er en utfordring for oss, og det er derfor vi har innledet et nært samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet på dette området. Jeg tror at dette faktisk ikke først og fremst handler om ressurser, men om å være klar på hvem som har makt, hvem som har myndighet, og hvem som har ansvar. Og vi har mulighet til å gjøre noe.

Så har jeg lyst til å si til slutt at mye av den forvaringspraksis som nå etableres, og den jobben som gjøres, bl.a. ved Ila fengsel, viser at vi også håndterer veldig mange av disse sakene på en veldig god måte. Det er synd at det kommer svikt, for det skaper ofte inntrykk av at det svikter overalt. Det gjør det ikke.