Vera Lysklætt (V) [13:06:50]: Jeg har følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«I den senere tid har ADHD vært et mye debattert tema i mediene. Spesielt har man fokusert på hjelpetiltakene i skolen.

Vil statsråden ta initiativ til en bedre samordning av ulike tiltak i forbindelse med ADHD og elever i grunnskolen?»

Statsråd Øystein Djupedal [13:07:19]: ADHD er en diagnose som skal stilles av helsevesenet. Det er en antatt forekomst på 3–5 pst. Diagnosen innebærer symptomer som forårsaker læringsproblem.

Sosial- og helsedirektoratet har gitt ut en veileder i 2005 som skal sikre kvaliteten på utredningsarbeidet. Dersom det gis spesialundervisning etter enkeltvedtak, vil individuell opplæringsplan – IOP – være en viktig del av individuell plan – IP.

Utdanningsdirektoratet har nylig levert en statusrapport om barn og unge med ADHD og liknende atferdsvansker ut fra et skoleperspektiv. Barn med disse og tilgrensende vansker har nytte av skoler med strukturert læringsmiljø, som har en planlagt og bevisst stil i forhold til elever, og tett oppfølging av lærere. For elever med ADHD er forutsigbarhet på alle områder viktig, og det er særlig to program som er i bruk – via Utdanningsdirektoratet – for å redusere uro i skolen, nemlig LP-modellen – læringsmiljø og pedagogisk analyse – og PALS-programmet – positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen.

Jeg vil understreke at elever med ADHD er hele skolens ansvar. Den pedagogisk psykologiske tjenesten – PPT – spesialpedagogiske kompetansesentre, helsevesenet, sosialetat, barnevern, trygdeetat, Aetat og andre instanser vil på ulike tidspunkt og i varierende grad være aktuelle samarbeidspartnere.

Rapporten viser til vellykkede modeller for tverretatlig samarbeid rundt diagnosegruppen. Det gjelder utredningsarbeid hvor kompetansesenter, sykehus, PPT, tyngdepunkt og spesialisthelsetjeneste har strukturert sitt samarbeid. Videre foregår det et samarbeid mellom kompetansesenter, kommuner, BUP-klinikker og når det gjelder helse og habilitering.

Et typisk trekk ved disse modellene er at de er strukturerte i forhold til å fordele ansvar og roller. Hver sak får tildelt en saksbehandler, og det blir færre å forholde seg til.

Rapporten danner grunnlaget for vårt videre arbeid på feltet. Blant annet vil departementet vurdere hvordan man kan bidra til å sikre et tverretatlig og tverrfaglig samarbeid på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Vera Lysklætt (V) [13:09:25]: Jeg vil takke for svaret, og jeg har et oppfølgingsspørsmål.

En undersøkelse foretatt av Sosial- og helsedirektoratet i 2005 viser at innenfor psykisk helsevern har bare to av ti barn som ønsker og trenger det, fått utarbeidet en såkalt individuell plan. Blant de 20 pst. som har fått utarbeidet en individuell plan, er det bare halvparten av disse igjen som har fått utarbeidet en individuell opplæringsplan.

Vil statsråden ta initiativ til å øke informasjonen til foreldre med barn i skolen om de rettighetene de har i forbindelse med individuell plan og individuell opplæringsplan?

Statsråd Øystein Djupedal [13:10:08]: Ja, jeg synes det er en god idé. Vi vurderer å utarbeide og sende ut en veileder som vil gi informasjon om dette til skoler og barnehager, slik at man i større grad blir oppmerksom på problemet.

Men la meg si at det er en veldig krevende situasjon i klassen med en elev med ADHD. Det er også en veldig krevende situasjon for det enkelte barn, og det kreves stor kompetanse både for å håndtere det rent praktisk og også for å gi nødvendig faglig hjelp. Det betyr at etter- og videreutdanning vil være aktuelle tiltak, og jeg tror nok også det er nødvendig å si at vi har bruk for mer forskning på dette feltet. Dette er jo en krevende situasjon for de familiene og den skolen som har barn med ADHD, som i stor grad kan ødelegge et læringsmiljø, men som har bruk for rettledning og hjelp.

Vi er positive til å følge opp rapporten fra Utdanningsdirektoratet med nye tiltak og informasjon til skoler og foreldre.

Vera Lysklætt (V) [13:11:05]: Jeg takker også for dette svaret.

Mange skoler har tatt i bruk individuell opplæringsplan, men når en plan foreligger, skal tiltak settes i verk. Mange lærere opplever da både ressurs- og kunnskapsmangel. Mangel på utstyr og tilpassede lokaler er et vanlig problem. Lærere opplever også å bli satt til særskilt tilpasset opplæring uten at de har den nødvendige kompetansen. Det er mangel både på kurstilbud og støtte til etter- og videreutdanning innen spesialpedagogikk.

Hva vil statsråden gjøre for å bedre disse forholdene?

Statsråd Øystein Djupedal [13:11:43]: Det er i utgangspunktet skolens og skoleeiers ansvar å legge til rette for dette. Vi tilfører nå, som jeg sa i et tidligere svar her, betydelige midler til etter- og videreutdanning knyttet til Kunnskapsløftet, og det er også mulig å tenke seg at man kan ha mer etter- og videreutdanning på dette feltet. Det vil vi komme tilbake til.

Det er en krevende situasjon, og det er mye offentlig fokusering rundt dette. Det er bra. Det betyr at vi kan komme videre, men nå har vi fått rapporten fra direktoratet. Vi skal viderebehandle den og se på hvilke tiltak vi mener det kan være klokt å komme med, men både vi, direktoratet og Helsedepartementet fokuserer på dette, så jeg håper at vi til slutt i dette løpet vil komme opp med mange gode tiltak som bedrer situasjonen for disse barna og for skolen.